Besteforeldre som mangler respekt for diagnoser

[Celtic Heart]

Det har seg sånn at 1 av settene med besteforeldre ikke klarer å respektere diagnosene som barna våre har.

Og nå begynner jeg å nå en magisk grense hvor jeg egentlig bare har lyst til å si ha det bra, der er døra og dere kan gi blanke i å komme tilbake igjen.

Begge guttene her har diagnoser som gjør at de er annerledes enn andre barn og trenger en god del oppfølging. Begge har ad/hd og den ene har asperger syndrom i tillegg.

Begge guttene har en blanding av kosthold, medisiner og pedagogisk tilrettelegging som en del av sin behandling.

Spesielt gutten med as er ekstremt avhengig av at rutinene hans følges, spesielt når han er borte.

Men så var det disse besteforeldrene da, eller egentlig bestemoren for bestefaren sier ikke så mye, men han sier heller ikke i mot bestemor.

Hun mener at guttene ikke skal medisineres fordi det er å dope dem ned.

Hun mener at guttene bare mangler oppdragelse.

Hun mener at vi duller for mye med barnet med as.

Hun mener også at barna ville hatt det bedre i fosterhjem.

Barna er krevende, spesielt barnet med as siden han krever mye 1 til 1 og det tar lang tid å lære ham ting. Slike dumme, tåpelige kommentarer pleier jeg å heve meg over i samfunnet ellers, men det er verre når de blir så tett innpå. Det spiser rett og slett opp energien min.

Vi har prøvd å forklare de gang på gang hvordan ting er, men vi blir liksom bare sett ned på og forklart at vi tar feil og "at det bare er å", så er det ikke noe problem.

Ikke er dette noe nytt heller som de må bruke tid på å fordøye, for det er 8 år siden vi fikk den første diagnosen.

I går fikk vi spørsmål om de kunne få ha guttene en uke i sommerferien. Første tanken som slo meg var egentlig at det ikke kommer på tale. I fjor sommer hadde de dem 1 uke for første gang i deres liv, og det var ett rent lite helvete da de kom tilbake. Ikke var de blitt medisinert og as-barnet hadde fått det for seg at han ikke trengte medisinene sine lenger. De var rett og slett laaaaaangt over takhøyde i oppførsel og utagerende mot oss som foreldre.

Nå er det jo slik at barna er jo glade i besteforeldrene sine og jeg føler det ekstremt egoistisk hvis jeg hiver dem ut av livet vårt. Jeg føler meg fæl med tanken på å si nei til å la de ha guttene i sommer, og jeg føler meg fæl ved tanken på å si ja.

Noen som har noen erfaring med slike besteforeldre og noen tips til hva vi som foreldre kan gjøre?

[Gjest Tekola]

Eneste jeg kan komme på hadde vært å tatt med besteforeldrene til legen for en samtale, og håpe på at det kunne banket inn litt informasjon?

[AnonymBruker]

at barna må ta medisinen sin er jeg enig i, men det er viktig å ikke henge seg opp i en diagnose. Mange foreldre gjør dette i dag, nesten alle barn har en "diagnose" ...

Anonym poster: 9c17a45778bec88328fdd326141a663d

[Celtic Heart]

at barna må ta medisinen sin er jeg enig i, men det er viktig å ikke henge seg opp i en diagnose. Mange foreldre gjør dette i dag, nesten alle barn har en "diagnose" ...

Anonym poster: 9c17a45778bec88328fdd326141a663d

På hvilken måte mener du at jeg henger meg opp i deres "diagnose" som du kaller det?

Og hva har det å gjøre med at besteforeldrene faktisk ikke respekterer barna som de er?

[Celtic Heart]

Eneste jeg kan komme på hadde vært å tatt med besteforeldrene til legen for en samtale, og håpe på at det kunne banket inn litt informasjon?

Takker for svar.

Vi har forsøkt en gang før uten hell, men det går jo an å forsøke igjen.

[lillevill]

Eventuellt kan du få legen til å ringe bestemoren også- Håper det ordner seg..her må dere bare stå på og bli gjerne litt sinna. De MÅ respektere det legen sier.

Om dere feks sier til legen at dere får store problemer fordi besteforeldrene ikke respekterer legens avgjørelser og motarbeider medisinering,dietten osv - slik at barna og dere selv får en nedsatt livskvalitet så vil kansje legen ta en alvorsprat med dem for dere?

[AnonymBruker]

kanskje få utskrift av journaler og lignende, sånn at de kan se svart på hvitt at dette ikke er noe dere finner på, slik det nærmest høres ut som om de tror. Kanskje også skriv fra legen om hva som vil skje hvis medisin plutselig kuttes

Anonym poster: d08d42f934bb063cfda9be085c3d86ee

[Gjest Violetta]

Krev at besteforeldrene blir med på infomøte hos lege, ellers får de ikke ha barna alene.

[Gjest Moffeliten]

Dropp besteforeldrene. Respekterer de ikke dere skal ikke dere respektere deres ønsker heller...

[AnonymBruker]

jeg synes det at hun hadde latt være å medisinere er veldig alvorlig, kan ikke det nesten defineres som omsorgssvikt?

Anonym poster: d08d42f934bb063cfda9be085c3d86ee

[kaprifolen]

Forklar at hvis de blir med til legen, og lover å følge instrukser, så kan de få ha barna en uke. (hvis du ikke vil gi de en helg som prøvetid)

Og hvis de fortsatt ikke respekterer barnas helse, så kan de dessverre ikke få ha de alene.

[louisefa]

Mulig det bare tar litt tid for besteforeldrene å innse diagnosene.

Men skjønner at det kan være ganske så slitsomt!

Har selv ADHD, og en del andre diagnoser.

Men, prøv å ikke bruk energi på dem, du vet best :-)

Lykke til

[AnonymBruker]

Jeg har selv Aspergers og ADHD, men har aldri gått på medisiner for det. Jeg er riktignok jente, og hadde ikke utagerende atferd. Hvor gammel er sønnen deres som med Aspergers som "fikk det for seg" at han ikke trengte medisinene? Du må huske at Aspergers ikke er en forstyrrelse som påvirker det kognitive, så han er i full stand til å reflektere over dette selv. Det er viktig å reflektere over dette når barnet selv kommer med denne "forespørselen". Er det ritalin guttene går på? Dette er jo absolutt ikke et medikament som "doper dem ned", det skjerper konsentrasjonen. Det kan jo være viktig å si ifra til besteforeldrene om hva medisinene gjør siden mange har en opfattning av at ritalin behandler hyperaktivitet når det den faktisk gjør er å skjerpe oppmerksomheten som igjen demper implusivitet.

Det er alikevel feil av barnets besteforeldre å blande seg inn, og du burde gjøre det klart for dem. Jeg synes alle som har noe med barn med Aspergers å gjøre burde sette seg godt inn i hva det innebærer, for det er en ganske kompleks og annerledes tankegang. Hva med å gi dem en enkel bok som forklarer problematikken barna deres har? Jeg har ikke lest dem selv, men har hørt at mange gir "All cats have Aspergers" til familiemedlemmer som trenger et lett innblikk (for jeg har forstått det slik at ikke alle er interesserte i å lese en tykk bok om emnet). Den er riktignok engelsk, så det er kanskje nødvendig å lete etter en slik bok på norsk isteden?

Uansett hva du bestemmer deg for å gjøre, så ønsker jeg deg lykke til

Anonym poster: 6bc042046b705a027cec44b43043ca5f

[AnonymBruker]

Det å få dem med til legen syns jeg var en god ide. Ellers så syns jeg at den av deg og mannen som har disse foreldrene, kan si at de ikke får ha guttene hvis de ikke gir medisinene de skal ha. Er jo det minste dere kan forvente egentlig. Hvis ikke får de ikke ha dem alene, enkelt og greit.

Anonym poster: a417761a76111ebb4148a821f0be586e

[AnonymBruker]

Jeg skjønner utfordringene dine.

Her hadde jeg vært tydelig på at de fikk bli med på et infomøte hos legen slik at de skjønner viktigheten av rutiner og medisinering. Dersom de ikke var interessert så hadde jeg kun latt ungene være hos besteforeldre i kortere perioder, vi snakker om timer eller at jeg selv var der.

De kan rive ned mye på ei uke som dere bruker måneder på å bygge opp igjen. Det er det ikke verdt.

Anonym poster: 65dcedba2e773fc98e8e152d53a6b9fa

[Gjest Gjest]

Nå er det jo slik at barna er jo glade i besteforeldrene sine og jeg føler det ekstremt egoistisk hvis jeg hiver dem ut av livet vårt. Jeg føler meg fæl med tanken på å si nei til å la de ha guttene i sommer, og jeg føler meg fæl ved tanken på å si ja.

Det er ikke egoistisk av deg å sørge for barna dine først og fremst. Besteforeldre får komme i tredje rekke, etter dere foreldre som skal ta dere av barna i hverdagen.

Du må bare holde på at barna ikke skal være så lenge uten medisiner og faste rammer, og at det ikke kan være så lange besøk uten at de følger opp det opplegget som er lagt for barna. Selv om ikke besteforeldrene er enige i diagnosene og opplegget, så bør de respektere at det er dere som er barnas foreldre, og din og farens vurdering som veier tyngst, det er jo dere som er foreldre og har ansvaret.

[Celtic Heart]

Takker for svar alle sammen. Etter noen samtaler på kammerset i dag har vi blitt enige om at de får lov til å ha de, men må følge medisinering og rutiner eller så er det game over, samt at de skal være med på neste kontroll.

Jeg har selv Aspergers og ADHD, men har aldri gått på medisiner for det. Jeg er riktignok jente, og hadde ikke utagerende atferd. Hvor gammel er sønnen deres som med Aspergers som "fikk det for seg" at han ikke trengte medisinene? Du må huske at Aspergers ikke er en forstyrrelse som påvirker det kognitive, så han er i full stand til å reflektere over dette selv. Det er viktig å reflektere over dette når barnet selv kommer med denne "forespørselen". Er det ritalin guttene går på? Dette er jo absolutt ikke et medikament som "doper dem ned", det skjerper konsentrasjonen. Det kan jo være viktig å si ifra til besteforeldrene om hva medisinene gjør siden mange har en opfattning av at ritalin behandler hyperaktivitet når det den faktisk gjør er å skjerpe oppmerksomheten som igjen demper implusivitet.

Det er alikevel feil av barnets besteforeldre å blande seg inn, og du burde gjøre det klart for dem. Jeg synes alle som har noe med barn med Aspergers å gjøre burde sette seg godt inn i hva det innebærer, for det er en ganske kompleks og annerledes tankegang. Hva med å gi dem en enkel bok som forklarer problematikken barna deres har? Jeg har ikke lest dem selv, men har hørt at mange gir "All cats have Aspergers" til familiemedlemmer som trenger et lett innblikk (for jeg har forstått det slik at ikke alle er interesserte i å lese en tykk bok om emnet). Den er riktignok engelsk, så det er kanskje nødvendig å lete etter en slik bok på norsk isteden?

Uansett hva du bestemmer deg for å gjøre, så ønsker jeg deg lykke til

Anonym poster: 6bc042046b705a027cec44b43043ca5f

Gutten med ad/hd og asperger er 12. Kombinasjonen for han gjør at han ikke reflekterer over ting på samme måte som oss andre. Han fikk for seg at han ikke skulle medisineres fordi bestemor hadde sagt at dette bare var tull. Han er ekstremt bokstavelig av seg, og forstår hverken spøk, kroppsspråk eller klarer å lese mellom linjene.

Ingen av de bruker ritalin da de reagerer på denne medisinen med å bli apatiske, de bruker derimot metamina. Virker på samme måten som ritalin men har ett annet virkestoff.

Nå er det mange andre faktorer som også spiller inn i samhandling med diagnoser og dette settet med besteforeldre, men siden jeg valgte å ikke ta denne anonym er det en del som må utelates.

Nå krysser vi fingrene for at de tar alvoret når vi setter hardt mot hardt.

[Gjest Gjest]

Hvorfor medisineres egentlig gutten med Asperger?

I litteratur jeg har lest om emnet står det at det ikke har noen hensikt med medisinering for denne tilstanden.

[litle_my]

Hvorfor medisineres egentlig gutten med Asperger?

I litteratur jeg har lest om emnet står det at det ikke har noen hensikt med medisinering for denne tilstanden.

Det er sikkert adhd han medisineres i forhold til.

[Celtic Heart]

Hvorfor medisineres egentlig gutten med Asperger?

I litteratur jeg har lest om emnet står det at det ikke har noen hensikt med medisinering for denne tilstanden.

Han er medisinert for ad/hd.

Enkelte med asperger kan allikevel medisineres, men dette tror jeg bare er i ekstreme tilfeller hvor voldsom aggressjon er en del av hverdagen. Men da har jeg beveget meg ut på ett område jeg ikke kan noe om, så ikke siter meg på denne.