Hva bør jeg gjøre?

[Gjest Gjest]

Jeg skulle gjerne hatt noen gode råd her.

Det har seg sånn at jeg er stemor til ei jente på 5år. I kveld skal de ha sommeravsluttning i barnehagen.

Både barnefaren og barnet har sagt at jeg kan godt være med om jeg vil, men jeg føler jeg ikke vil presse meg på. At dette er noe som hører barnefaren, ungen og moren til, på en måte. Om dere skjønner hva jeg mener.

Jeg føler jeg ikke har noe der og gjøre, selv om jeg er glad i jenta selvfølgelig.

Men har det på følelsen at jeg kommer til å være som et 5. hjul på vogna om jeg blir med.

Hjelp?

Hva hadde dere gjort?

Kun saklige svar, takk!

[Gjest jomfrua]

Det kommer an på hvilket forhold dere har.

Har dere ett godt samarbeide og du og mor går bra sammen uten drama - så er det vel greit for dere.

Om du er redd du hopper inn i en setting hvor mor vil føle det beklemt og unaturlig - så er det vel det beste for barnet om du ikke er der.

Skjønner du har drøftet dette med far og barn. Jeg ville vel heller drøftet dette med far og mor før en involverer barn inn i det

[Petra75]

Hvis barnet har sagt at hun setter pris på at du er der, ville jeg ha gått.

I mine øyne er det et barn i familien som skal ha avslutning. Jeg syns det ville ha blitt feil å "melde seg ut av familien" ved ikke å gå.

[Gjest Mia]

Jeg skjønner hva du mener med 5 hjul på vognen. Men jeg syntes ikke du skal føle at du trenger det på. Har du valgt en mann med barn blir du automatisk en del av ansvaret. Jeg hadde blitt med for å glede barnet og vise at jeg ønsker å være nært det og delta i det som gjelder barnet. Du skal jo se henne mye fremover i årene som kommer.

[Gjest Gjest]

Ts her.

Kan ikke si jeg har noe særlig bra forhold til mor, da det er veldig vanskelig å snakke med henne når vi er sammen.

Skjønner jo situasjonen hennes også, siden det har kommet ei ny ei i livet til dattera.

Men vil jo vise frøkna at jeg støtter henne, og vil være der for henne når det skjer ting.

Hm, spørs om jeg kanskje får bite tenna sammen og bli med allikevel

[AnonymBruker]

Det er ikke praktisk rom for alle som gjerne skulle vært med, så dette er en greie for mor og far, ja. Hadde det vært plass for alle som ville, så hadde du uansett måttet høre med mor om det var greit for henne. Dere får heller gjøre det litt koselig hjemme neste gang hun er hos dere.

Anonym poster: 90a8f8956b030ae5499677ce9fd00ee1

[AnonymBruker]

Ts her.

Kan ikke si jeg har noe særlig bra forhold til mor, da det er veldig vanskelig å snakke med henne når vi er sammen.

Skjønner jo situasjonen hennes også, siden det har kommet ei ny ei i livet til dattera.

Men vil jo vise frøkna at jeg støtter henne, og vil være der for henne når det skjer ting.

Hm, spørs om jeg kanskje får bite tenna sammen og bli med allikevel

Nei, da skal du holde deg unna!

Forklar for jentungen at du må jobbe eller et eller annet. Så slipper hun å bli skuffet.

Anonym poster: 90a8f8956b030ae5499677ce9fd00ee1

[AnonymBruker]

Med mindre det blir en litt "klein" situasjon, så syntes jeg du godt skal gå. Du skrev jo at barnet ville ha deg med. Det er det som betyr noe, er det ikke?

Anonym poster: fd603f06f4be34ec0b374e52f563e4b2

[Petra75]

Nei, da skal du holde deg unna!

Forklar for jentungen at du må jobbe eller et eller annet. Så slipper hun å bli skuffet.

Anonym poster: 90a8f8956b030ae5499677ce9fd00ee1

....eller kanskje mor bør forklares at jenta gjerne vil ha med stemor på avslutningen og at hun får oppføre seg som et voksent menneske for jentas skyld?

De må jo ikke akkurat sitte ved siden av hverandre, mor og stemor.

Jeg mener at mor må svelge denne kamelen for datteren sin skyld.

[Gjest jomfrua]

Ett barn på 5 år kan ønske mye - uten å vite konsekvensene.

Så om det blir "utrivelig" setting om dere 3 voksne er sammen - så merker ikke dette barnet det før selve settingen er der.

Her må voksne vise ansvar for situasjonen og legge opp til en hyggelig setting for barnet. Om det krever at du ikke burde være der, så er det det riktige valget.

Så avklar med mor før bare møter - det mener jeg er rett.

[Gjest jomfrua]

....eller kanskje mor bør forklares at jenta gjerne vil ha med stemor på avslutningen og at hun får oppføre seg som et voksent menneske for jentas skyld?

De må jo ikke akkurat sitte ved siden av hverandre, mor og stemor.

Jeg mener at mor må svelge denne kamelen for datteren sin skyld.

Dette har jeg sett ved flere anledninger; kompliserte forhold som gjør at foreldrene sitter langt fra hverandre. DET er ikke greit for barna - har bare sett barn som blir splittet mellom voksensettinger og venner ..........og blir vandrende rundt.

[Petra75]

Dette har jeg sett ved flere anledninger; kompliserte forhold som gjør at foreldrene sitter langt fra hverandre. DET er ikke greit for barna - har bare sett barn som blir splittet mellom voksensettinger og venner ..........og blir vandrende rundt.

Vel, JEG tror det er mye verre for barna at den ene omsorgspersonen de setter pris på ikke dukker opp på avslutningen.

[Gjest Gjest]

Ts igjen.

Vi har vært på sammenkomster før, som juletrefest med barnehagen. Og da satt vi alle ved samme bord. Det gikk ganske greit, selv om jeg ikke kommuniserte så mye med mor.

Prøvde selvfølgelig, men hun virker ganske avvisende og lite interessert.

Jeg skal få barnefaren til å høre med mor, om hun har noe imot at jeg blir med. Er det ikke greit at jeg ikke blir med, så er det ikke det. Da får jeg bare leve med det.

[Gjest Thea]

diskuter med mannen din

[Gjest regine]

Vel, JEG tror det er mye verre for barna at den ene omsorgspersonen de setter pris på ikke dukker opp på avslutningen.

*DU* tror...... men du vet åpenbart svært lite om slike situasjoner.

Jeg har opplevd at fordi daværende stemor insisterte på å være med, ble barnehageavslutningen for barnet mitt ganske så ukoselig. Ukoselig for BARNET. Fordi stemor demonstrativt ikke ville ha noe med meg å gjøre, noe barnet selvsagt merket svært godt. Og det er godt mulig at barnet også i det tilfellet sa noe som i det minste kunne tolkes som at h*n ville at også stemor skulle være med. Eller far spurte - og da sier unger uansett skjeldent nei....

Stemor kan godt være en omsorgsperson for barnet - men jeg vet med sikkerhet at for BARNET er de viktigste deltakerne ved slike anledninger mor og far.

Barnet kan sikkert si at h*n ønsker at den og den skal være med, men som også andre påpekte - barnet er for lite til å se konsekvensene av sine ønsker. I tillegg kommer det praktiske - hvor mange voksne pr barn skal man egentlig ha plass til ved slike anledninger?

Det er ikke sånn at fordi mor ikke ønsker at stemor alltid er tilstede på div avslutninger o.a. så "setter hun ikke barnet først". I noen sammenhenger passer det ikke at "alle" er med, i andre er det greit.

Slik TS beskriver det hele ville jeg sagt hold deg unna. Ikke skap en situasjon som ikke blir særlig hyggelig for barnet, barnet tåler fint at du dessverre må noe annet.

[Petra75]

*DU* tror...... men du vet åpenbart svært lite om slike situasjoner.

Jeg har opplevd at fordi daværende stemor insisterte på å være med, ble barnehageavslutningen for barnet mitt ganske så ukoselig. Ukoselig for BARNET. Fordi stemor demonstrativt ikke ville ha noe med meg å gjøre, noe barnet selvsagt merket svært godt. Og det er godt mulig at barnet også i det tilfellet sa noe som i det minste kunne tolkes som at h*n ville at også stemor skulle være med. Eller far spurte - og da sier unger uansett skjeldent nei....

Stemor kan godt være en omsorgsperson for barnet - men jeg vet med sikkerhet at for BARNET er de viktigste deltakerne ved slike anledninger mor og far.

Barnet kan sikkert si at h*n ønsker at den og den skal være med, men som også andre påpekte - barnet er for lite til å se konsekvensene av sine ønsker. I tillegg kommer det praktiske - hvor mange voksne pr barn skal man egentlig ha plass til ved slike anledninger?

Det er ikke sånn at fordi mor ikke ønsker at stemor alltid er tilstede på div avslutninger o.a. så "setter hun ikke barnet først". I noen sammenhenger passer det ikke at "alle" er med, i andre er det greit.

Slik TS beskriver det hele ville jeg sagt hold deg unna. Ikke skap en situasjon som ikke blir særlig hyggelig for barnet, barnet tåler fint at du dessverre må noe annet.

Men slik er det da ikke i denne situasjonen, så hvorfor tror du at du sitter på sannheten? De voksne har da vært på tilstelninger tidligere uten at det har vært en big deal.

Jeg er vokst opp med stemor og jeg er stemor selv, så jeg har nok mer erfaring enn du tror.

Det kommer helt an på hvordan de voksne oppfører seg. Og jeg mener alle de voksne bør oppføre seg som voksne og oppføre seg som folk ovenfor hverandre. Av hensyn til barna.

Jeg fatter ikke at dette skal være så vanskelig for mange.

[Gullskje]

Sønnen til min samboer på 7 har aldri hatt problemer med å forstå hvorfor jeg ikke er med på sånne sammenkomster så lenge han har fått det greit forklart fra oss selvom han selv har kommet med ønske om at jeg er tilstede.

Vi/jeg har som regel forklart det med at "det er vanlig at kun mamma og pappa er med på sånne ting!"

Jeg velger selv å avstå fra slike sammenkoster mye pga det praktiske som at barnehagen/skolen bregner to voksne personer per barn så lenge vi ikke får beskjed om noe annet.

Jeg syns du ska ta den samtalen med far og far eventuelt med mor, selvom jeg kan forstå sårbarheten rundt det å bli "nedgradert" rundt viktige begivenheter så er dette et opplegg for din samboers barn som har sin mor og sin far på plass.

[Gjest jomfrua]

Men slik er det da ikke i denne situasjonen, så hvorfor tror du at du sitter på sannheten? De voksne har da vært på tilstelninger tidligere uten at det har vært en big deal.

Jeg er vokst opp med stemor og jeg er stemor selv, så jeg har nok mer erfaring enn du tror.

Det kommer helt an på hvordan de voksne oppfører seg. Og jeg mener alle de voksne bør oppføre seg som voksne og oppføre seg som folk ovenfor hverandre. Av hensyn til barna.

Jeg fatter ikke at dette skal være så vanskelig for mange.

Man kan mene mye om hvordan man mener andre skal oppføre seg. Men det eneste man kan gjøre noe med er sin egen oppførsel.

[Susan Sto Helit]

Jeg synes du bør gå, så lenge det ikke er vonde følelser mellom deg og mor.

Hos oss blir besteforeldre med for å se på avslutningen til barnet. Det er ikke noe som er forbeholdt foreldre og søsken.

Synes det blir noe helt annet med "offentlige tilstelninger" som barnehageavslutninger og oppvisninger, enn hvis det er snakk om foreldremøter eller andre ting der det ar naturlig at kun foreldrene (med foreldreansvar) deltar.

[Gjest Mildrid]

Vi var i barnehageavslutning i går og det var med mange steforeldre, veldig hyggelig. Steforeldre er også en del av familien, så jeg synes det er naturlig at de er med.