Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Lillesøster på 15 år skal flytte til meg som er 23 og bo sammen med meg og kjæresten min.

Hun flytter fra mammaen sin og til en ny by og det blir nok mye nytt for henne. Jeg innser at jeg har tatt på meg et stort ansvar ovenfor henne hvor hun enda bare er et barn og har mye å lære. Det er trist å tenke på at hun vil ha det mye bedre hos meg uanssett enn hjemme.

Hva tror dere det er viktig at jeg tenker på når hun kommer? dere er jo mødre og har nok mange tips til meg..

Vi har tenkt regler som dette innetider, alltid si ifra hvor hun går, alltid spørre om hun kan ha overnatting eller kan dra på overnatting. Plikter som hjelpe til å lage middag og vaske badet osv..

Ellers tror vi hun trenger noen å prate med, noen som klemmer henne og sier at vi er glad i henne, noen som gjør noe ekstra på bursdagen og noen som spør hvordan det gikk med prøven på skolen.

  • Liker 9
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Lillesøster på 15 år skal flytte til meg som er 23 og bo sammen med meg og kjæresten min.

Hun flytter fra mammaen sin og til en ny by og det blir nok mye nytt for henne. Jeg innser at jeg har tatt på meg et stort ansvar ovenfor henne hvor hun enda bare er et barn og har mye å lære. Det er trist å tenke på at hun vil ha det mye bedre hos meg uanssett enn hjemme.

Hva tror dere det er viktig at jeg tenker på når hun kommer? dere er jo mødre og har nok mange tips til meg..

Vi har tenkt regler som dette innetider, alltid si ifra hvor hun går, alltid spørre om hun kan ha overnatting eller kan dra på overnatting. Plikter som hjelpe til å lage middag og vaske badet osv..

Ellers tror vi hun trenger noen å prate med, noen som klemmer henne og sier at vi er glad i henne, noen som gjør noe ekstra på bursdagen og noen som spør hvordan det gikk med prøven på skolen.

Jeg synes dette høres veldig fint ut jeg :)

  • Liker 7
Skrevet

Jeg synes dette høres veldig fint ut jeg :)

Gjest ¤ Pikekyss ¤
Skrevet (endret)

Lillesøster på 15 år skal flytte til meg som er 23 og bo sammen med meg og kjæresten min.

Hun flytter fra mammaen sin og til en ny by og det blir nok mye nytt for henne. Jeg innser at jeg har tatt på meg et stort ansvar ovenfor henne hvor hun enda bare er et barn og har mye å lære. Det er trist å tenke på at hun vil ha det mye bedre hos meg uanssett enn hjemme.

Hva tror dere det er viktig at jeg tenker på når hun kommer? dere er jo mødre og har nok mange tips til meg..

Vi har tenkt regler som dette innetider, alltid si ifra hvor hun går, alltid spørre om hun kan ha overnatting eller kan dra på overnatting. Plikter som hjelpe til å lage middag og vaske badet osv..

Ellers tror vi hun trenger noen å prate med, noen som klemmer henne og sier at vi er glad i henne, noen som gjør noe ekstra på bursdagen og noen som spør hvordan det gikk med prøven på skolen.

Jeg syns dere høres veldig ansvarsbevisste ut, og ut i fra det du beskriver så er dette ting som er med på å gi søsteren din trygge rammer og omsorg.

Bare pass på å ikke bli en ny mor for henne, men at du bevarer storesøsterrollen din oppe i det hele. Så kommer dere ikke opp i situasjoner som "Du er ikke mora mi, så du bestemmer ikke over meg".

Endret av ¤ Pikekyss ¤
Skrevet

Synes dette høres ut som en god start!:)

Kanskje la henne være med å utforme reglene også? Som regel lettere å følge noe man har fått ha et innspill i selv...:)

Også har hun kanskje ønsker om regler dere kan følge også? Enten det er at hun ønsker lås på soverommet eller bare klikker av at tannkremen skvises på midten!;)

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Snakk med noen voksne som er vante til tenåringer om hva dere må ta tak i. For dere vil fort bli lurt av en beregnende 15-åring. Og husk at du nå går fra å være kul storesøster til oppdrager.

Søskenbarnet mitt og samboer var fosterfamilie for sin niese da hun var ca 25 år og niesen rundt 15. Det var vanskelig for alle parter, selv om mitt søskenbarn er utdannet innen barne- og ungdomsfag. For det ble en rolleblanding de alle slet med.

Anonym poster: 1761bd319c6a1dcf36619999543aaf88

Skrevet

Kanskje det er et teit forslag, men hva om dere sitter dere ned og skriver en "søster-kontrakt" når hun flytter inn? Der kan dere skrive inn typiske ting som...

- må alltid si ifra hvor man skal

- snakke med hverandre når man har et problem

- vi skal løse ting sammen

- innetid kl. 23 osv

også signerer dere.

Her kan dere begge bidra med ønsker og regler. Ikke bare du, men hun også. Så når dere nå en gang kommer opp i en kjip situasjon som blir typisk "Du er ikke mora mi, så du bestemmer ikke over meg", som pikekyss nevnte, så blir det heller " men det var jo det vi ble enige om i kontrakten!"

  • Liker 6
AnonymBruker
Skrevet

Nå er det forskjell på 15-åringer, da.

Noen er mer utagerende mens andre er sjenerte og inneslutta. Så har vi de som er veslevoksne og tar ansvar.

Anonym poster: ee6a6a4a4ac4f106d77a3115bff06524

Skrevet

Jeg er ikke mor og ikke eldre enn deg, men jeg synes det høres veldig fornuftig ut å legge reglene sammen alle tre. Sett dere ned en av de første dagene, spis god mat og diskuter regler, så skriver dere ned dette sammen. Tror dere da allerede har kommet veldig langt.

  • Liker 1
Skrevet

Synes dette høres ut som en god start!:)Kanskje la henne være med å utforme reglene også? Som regel lettere å følge noe man har fått ha et innspill i selv...:)Også har hun kanskje ønsker om regler dere kan følge også? Enten det er at hun ønsker lås på soverommet eller bare klikker av at tannkremen skvises på midten!;)

kjempe ide! da kan vi jo møtes på halvveien! takk for tips!

Skrevet

Snakk med noen voksne som er vante til tenåringer om hva dere må ta tak i. For dere vil fort bli lurt av en beregnende 15-åring. Og husk at du nå går fra å være kul storesøster til oppdrager.Søskenbarnet mitt og samboer var fosterfamilie for sin niese da hun var ca 25 år og niesen rundt 15. Det var vanskelig for alle parter, selv om mitt søskenbarn er utdannet innen barne- og ungdomsfag. For det ble en rolleblanding de alle slet med. Anonym poster: 1761bd319c6a1dcf36619999543aaf88

Jeg ser hva du mener, tenker å ta kontakt med en psykolog vis hun ønsker det selv, for jeg tror hun trenger litt profesjonell hjelp etter et hun har opplevd.. men søsteren min og jeg har veldig fin kontakt og hun sa en gang når vi var litt yngre at hun skulle ønske jeg var mammaen hennes! det stakk litt i hjertet mitt da.. men hun er veldig enkel å ha med å gjøre og jobben blir nok enklere siden jeg har hatt en del ansvar for henne oppgjennom tiden fra jeg selv egentlig var alt for ung!

Skrevet

Kanskje det er et teit forslag, men hva om dere sitter dere ned og skriver en "søster-kontrakt" når hun flytter inn? Der kan dere skrive inn typiske ting som... - må alltid si ifra hvor man skal- snakke med hverandre når man har et problem- vi skal løse ting sammen- innetid kl. 23 osvogså signerer dere.Her kan dere begge bidra med ønsker og regler. Ikke bare du, men hun også. Så når dere nå en gang kommer opp i en kjip situasjon som blir typisk "Du er ikke mora mi, så du bestemmer ikke over meg", som pikekyss nevnte, så blir det heller " men det var jo det vi ble enige om i kontrakten!"

Det er veldig lurt! det har vi faktisk alt gjort og skrevet under! har også laget en slik kontrakt med mamma, for dette vil jo kreve litt samarbeid med henne, selv om det blir vanskelig :(

AnonymBruker
Skrevet

Jeg har ikke lest alle svarene her, men umiddelbart tenker jeg at jeg ville vært nøyen på lekser og skolegang. Dette er viktigt for det legger grunnlaget for hele resten av hennes liv. Utdannelse er et must. Samtidig så ville jeg vurdert om hun trenger noen å snakke med om det som har skjedd hjemme.

Så snill du er :klemmer:

Anonym poster: f0d5f25831b2dac416c2564032b9ff2f

Skrevet

Jeg har ikke lest alle svarene her, men umiddelbart tenker jeg at jeg ville vært nøyen på lekser og skolegang. Dette er viktigt for det legger grunnlaget for hele resten av hennes liv. Utdannelse er et must. Samtidig så ville jeg vurdert om hun trenger noen å snakke med om det som har skjedd hjemme.

Så snill du er :klemmer:

Anonym poster: f0d5f25831b2dac416c2564032b9ff2f

Skrevet

Ja skole og utdanning er viktig, faktisk ikke noen som har tipset noe om det enda.. men det må vi være nøye med! hun tar skolearbeid på alvor fra før.. men jeg har jo et ansvar her.. skulking er ihvertfall ikke akseptebelt.. kjæresten min er veldig skoleflink og han har sagt at han hjelper jo gjerne, men det er noe med å passe på at hun faktisk gjør lekser!

AnonymBruker
Skrevet

Bare husk på at om dere er litt strenge og holder på grensene - og gir konsekvenser om regler brytes vil detta kanskje gjøre henne sint der og da, men vere godt for dere alle i det lange løp!

Jeg har en lillesøster som er 13 år yngre. har måttet tatt mye oppvask med henne siden mor ikke tar tak.

Det er meg hun er nærest nå når vi er voksne, fordi hun vet hvordan jeg reagerer, stoler på mine avgjørelser og står for det jeg sier.

Men hun hatet meg nok inderlig når hun var 15 og jeg tok henne til politiet for nasking......men det er et nødvendig onde og gikk heldigvis raskt over ;)

Går nok fint! :klemmer:

Anonym poster: 9908dfa99b3fe5fd7ecc12b2c99a1bb7

Skrevet

Bare husk på at om dere er litt strenge og holder på grensene - og gir konsekvenser om regler brytes vil detta kanskje gjøre henne sint der og da, men vere godt for dere alle i det lange løp!

Jeg har en lillesøster som er 13 år yngre. har måttet tatt mye oppvask med henne siden mor ikke tar tak.

Det er meg hun er nærest nå når vi er voksne, fordi hun vet hvordan jeg reagerer, stoler på mine avgjørelser og står for det jeg sier.

Men hun hatet meg nok inderlig når hun var 15 og jeg tok henne til politiet for nasking......men det er et nødvendig onde og gikk heldigvis raskt over ;)

Går nok fint! :klemmer:

Anonym poster: 9908dfa99b3fe5fd7ecc12b2c99a1bb7

Det er sant! 15 åringer trenger regler det gir dem jo trygghet og konsekvenser kan de lære av.. vi får prøve å være det vis det skulle bli nødvendig!

Skrevet

Du har fått mange gode råd og tips her, men jeg vil gjerne tilføye "velg dine kamper med omhu". Hva ser du på som viktig, og hva kan du la gå. F.eks kan det være greit å ikke henge seg opp i at hun kommer 10 minutter for sent hjem noen ganger, hvis det å få henne til å ta skolegangen på alvor er en utfordring du stadig jobber med.

Sørg også for at du og samboeren er "på samme side" i dette, at dere er mest mulig i forkant og diskuterer hvordan dere skal forholde dere til forskjellige problemstillinger. Mange ungdommer er mestere i "splitt og hersk" for å få viljen sin, og en slik taktikk er ikke alltid lett å stå imot.

  • Liker 2
Skrevet

Du virker som en kjempe flink søster. Men det at søsteren din skal flytte til deg er et veldig stort ansvar. Det høres dessverre ikke ut som moren din gjør jobben sin så godt, og da er det nok en god løsning at søsteren din flytter til deg. Men jeg vil råde deg til å først skrive en avtale med moren din. Deretter ville jeg tatt kontakt med barnevernet for hjelp og veiledning. Spesielt i forhold til økonomien kan det bli tøft, dersom moren din ikke samarbeider. Lykke til!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...