Hva skal vi gjøre?

[AnonymBruker]

Vi er et samboerpar i midten av 30-årene med 3 barn i alder 8-12 år.

Problemet vi har, er en ekstremt vrang og sta 8-åring. 8-åringen har de siste ukene blitt veldig trass. Svarer frekt tilbake til oss hvis vi sier noe og h*n ikke vil gjøre det. H*n havner ofte i konflikter med 10-åringen og det ender alltid opp med slåssing. Ikke knuffing eller puffing, men slåssing, slag, dytting o.l.

10-åringen må ta hevn hver gang 8-åringen har gjort noe mot 10-åringen og sånn går det fram og tilbake. Istedetfor at 10-åringen sier ifra til oss, så tar h*n saken i egne hender.

8-åringen sliter på skolen med et par vanskeligheter, men det arbeider vi med sammen med skolen.

Når 8-åringen blir sinna, så blir det som regel hyling, skriking, kasting av ting sånn at de blir ødelagt, tramping i vegg og gulv, og slamring med dørene. Vi får også frasen om at vi er verdens verste mor og far.

Leggetid er ikke enkelt, for 8-åringen vil ikke sove og vil helst leke og bli lest for. Leser ikke jeg bok, så blir 8-åringen sur og sinna. 10-åringen får ikke sove på grunn av dette ( de deler rom ) og er trøtt på skolen. Men 10-åringen står opp så tidlig som kl 06:00 bare for å kunne få spilt litt dataspill før skolen begynner. Vi har sagt at dette ikke er lov, fordi han trenger søvn mer enn dataspill.

Vi har naboer som hører når dette pågår og jeg er kjemperedd for hva de tror om oss når 8-åringen får et utbrudd sånn som dette. Så jeg unngår naboene så godt som jeg kan.

8-åringen er en veldig kjekk og snill gutt, men denne oppførselen ødelegger nesten hele familien, for å sitte det på spissen.

Jeg har sjekket ut internett og funnet noen tips som vi skal prøve, men finnes det noen som har vært i denne situasjonen og som kan komme med ideer som virket for dere?

På tirsdag har vi time med PP-tjenesten på skolen for å snakke om situasjonen angående 8-åringen.

Litt langt, så takk for at du leste

Anonym poster: 9f51c58d7a8c4a0c8a6445627a6b1d0e

[Gjest Doh]

Har ikke spesielt peiling på barn, men jeg ville hvertfall fjernet alle dataspill (hele dataen) slik at 10-åringen deres ikke står opp tidlig for å spille.

[AnonymBruker]

Dere kan ta kontakt med Barne og ungdomspsyiatri(bupp)i deres fylke.De kan veilede dere ved feks.hjemmebesøk hvor hele familien er tilstede.Eller dere foreldre kan få råd og veiledning ved oppmøte eller pr. tlf.

Ønsker dere lykke til

Anonym poster: 7fb7b05559fc9660ba3946bd452329ca

[Gjest Gjest]

La 8-åringen delta på kampsport eller en individuell idrett der han lærer å takle aggresjon. Vil helst anbefale kampsport, siden han der vil måtte kontrollere og lære mestre sinnet sitt ovenfor andre barn, jevnaldrende og eldre mere erfarne. Kjempebra psykologisk trening for ham!

Jeg var selv instruktør mange år for barn og voksne.

Cheers,

runekki

[Gjest Gjest]

PS! En annen fordel med kampsport eller idrett er at han vil ta seg ut fysisk og bli roligere, behøve mere søvn og sovne lettere inn på kvelden. Ha litt tålmodighet med ham mhp utagering i starten uansett, for sterk disiplinering er del av treningen. Sjekk imidlertid at instruktører og miljø i klubben dere velger er bra, og at det ikke tillates "utskeielser" utenfor klubben, men også at de disiplinerer på en god måte hvis ting skjer på trening eller ellers.

Cheers,

runekki

[Gjest jomfrua]

Vel, vel...........jeg må si litt bob, bob til rådet fra Gjest her om kampsport.

Ja, for noen kan det være bra.

For andre ikke.

Det mye annet man kan gjøre for å utfolde seg fysisk.

[Frua]

Fjerne dataspill og tv er det første jeg ville gjordt. Etter det ville jeg sørget for at hele familien gjorde noe sammen oftere. Min erfaring er at barn ønsker dette mer enn noe annet.

[Gjest Gjest]

PPS!

Tips om typer kampsport

- Tae Kwon-Do - militært disiplin- og trengingssystem, stor vekt på beveglighe og kroppsmestring spesielt i bena

- Judo - japansk og intensivt likt bryting, gir store fordeler mhp kansellering av størrelsesforskjeller, og dermed godt selvbilde og selvtillit mhp andre

- Sambo - russisk judo, men med mere bakkekamp (som jiujitsu), samt litt ben- og håndteknikker

- Karate - japansk og mye tradisjoner, varierende stilarter - Kyokushinkai er den tøffeste fysisk, mens andre har mere særpreg

- Nanbudo - kun selvforsvarsteknikker, stor etisk fokus

- Aikido - japansk og ekstremdisiplin, perfeksjonismetrening

- Kendo - japansk sverdkunst, "bokken" bambusstokker brukes i trening, hjelm og rustning

- Kickboxing - litt mere kampfokus, lite tradisjonsinnsikt

- Hapkido - inkluderer Tae Kwon-Do, men også mye håndledd- og leddteknikker som i Aikido, men mindre ekstremt stilistisk og mere avslappet ift disiplin, men likt TKD

- Brasiliansk Jiujitsu BJJ - mye intens trening på bakken, en type bryting og "posisjonssjakk" mhp teknikker, og låsing av ledd på armer og ben - kan være litt ekstremt mhp at noen teknikker er veldig farlige, som kvelingsteknikker, som fordrer stor modenhet

- Kungfu - veldig variert, litt akrobatisk og kanskje litt forvirrende mhp den store variasjonen av stilarter og teknikker som er litt "religiøs" mhp hva-som-er-best...

Jeg hadde forresten vietnamesiske buddhister som mine første trenere i ungdomstiden, som ga veldig stor innsikt og lærte bort mye mer enn bare teknikker, men også hvordan oppføre seg. Var helt klart en stooor fordel, og vi hadde også buddhistmunker innom trening da de kom i den alderen.

Cheers,

runekki

[Gjest Gjest]

Selvtillit og positivt sevbilde er veldig viktig for barn i oppveksten, for de skal vokse til selvstendig individer. Når to brødre er ganske lik i alder, så blir det mye bråk uansett. Det at han minste blir rebell har med at han føler han får alle mot seg. Selvsagt kan dere rette opp i dette med masse tid og dedikasjon til ham, men han kan også lære å mestre dette selv gjennom noe soom gir han bedre selvtillit. Kampsport er ypperlig i så måte, men det må være et godt milhø for dem, og ikke et sted der man får dårlig innflytelse fra de som er eldre. Det må være en bevisstgjøring på ansvar for sine handlinger gjennom streng disiplin, sammen med spennende trening.

Folk kan være skeptiske til kampsport for mange årsaker, men det utgjør veldig mye psykologisk mhp selvstendighet, anstendighet og disiplinkontroll. Da får man direkte og klar tilbakemelding for alle feilskjær, i tillegg til at man må kunne kontrollere sitt eget sinne eller aggresjon. det at man får denne kontrollen øker selvtilliten til unger voldsomt. De vet og klarer ta vare på seg selv uten at det behøver oppstå konflikter, i tillegg til at selvtilliten virker avvæpnende og konfliktdempende, unnvikende fysisk pga konsekvenser man er mere klar over og det ikke bare "svartner", men man holder hodet litt mere kaldt.

Cheers,

runekki

[AnonymBruker]

Har ikke spesielt peiling på barn, men jeg ville hvertfall fjernet alle dataspill (hele dataen) slik at 10-åringen deres ikke står opp tidlig for å spille.

Ts her

Samboeren har lagt inn tidslås på barnas datamaskiner. De kan kun spille mellom det og det klokkeslettet. På morningen så åpner datamaskinen seg kl 07:00 nå og låser seg igjen kl 08:00.

Anonym poster: 9f51c58d7a8c4a0c8a6445627a6b1d0e

[Gjest Doh]

Ts her

Samboeren har lagt inn tidslås på barnas datamaskiner. De kan kun spille mellom det og det klokkeslettet. På morningen så åpner datamaskinen seg kl 07:00 nå og låser seg igjen kl 08:00.

Anonym poster: 9f51c58d7a8c4a0c8a6445627a6b1d0e

Skjønner ikke hvorfor de må sitte på dataen før skolen jeg da. Kan de ikke gjøre det etter skolen og heller få den søvnen de trenger? Siden 10-åringen fortsetter å stå opp så tidlig for å spille mener jeg..

[AnonymBruker]

Ts her

Angående kampsport så ser jeg fordelen, men sånn som 8-åring er nå, så er jeg for meg at h*n bruker metodene når h*n havner i krangler. 10-åringen gikk på taekwondo for 2-3 år siden og det måtte h*n slutte med på grunn av at h*n brukte det han hadde lært der når han havnet i slåsskamper/krangler med andre. Så det er ikke en positiv ting for disse 2. Begge går derimor på fotball og det går greit.

Anonym poster: 9f51c58d7a8c4a0c8a6445627a6b1d0e

[Gjest Thea]

Jeg blir helt sjokka jeg.. små barn på dataen før de går på skolen! hva er dette for noe det er jo ikke rart barn blir spilleavhengig i ungdomsalderen!! Dette er foreldrenes ansvar og dårlig oppfølging av foreldre!!

Sorry dette ble altså ikke noe svar på ditt innlegg.. jeg foreslår som flere andre her inne BUP!!

[AnonymBruker]

Har dere faste regler på hva som er lov og ikke lov? en liste feks som dere henger på veggen ala nanny?

Og så kan de få belønninger når de gjør noe bra/hjelper deg hjemme og henge opp på veggen, og så kan disse belønningene spares opp til noe fint.

OG så kan dere ha aktiviteter dere gjør sammen ute i hagen slik at gutta finner ut at det kan være kjekt å være sammen og gjøre ting med dere. og så kan hver av barna få egen tid med en av dere til å gjøre noe morro og så kan guttene da få rom til å snakke ut om hvordan de har det osv.

Kansje dere bare trenger med positiv tid sammen?

Anonym poster: 7a26e3342c41ad4b55df71facdc947fa

[Gjest Purple Haze]

Her må dere som voksne være tydelige, sette rammer for hva som er greit og ikke, være konsekvente og være enig dere i mellom. Hver gang det blir slossing, tar dere med hvert deres barn inn i hvert deres rom. Bli der til de har roet seg.

Vis at uakseptabel oppførsel får konsekvenser. Nulltoleranse for frekke svar og stygg munnbruk fra ungenes side.

Det aller viktigste er at ungene forstår at det er mor og far som faktisk bestemmer. Ikke at dere skal være diktatorer, men at dere har tydelige rammer for hva som er greit og ikke.

[AnonymBruker]

Første bud er å la 10-åringen få slippe å dele rom med 8-åringen. For når 10-åringen får legge seg og sovne i fred, så kommer han neppe til å våkne like tidlig på morgenen, heller, siden søvn faktisk avler søvn. Ellers er det faktisk mulig at 10-åringen er A-menneske, men da våkner han i såfall like tidlig i helgene.

Deretter må dere få 8-åringen henvist til PPT. For han må lære seg metoder for ikke å reagere som han gjør.

Anonym poster: e5c1f9602994cbed6941063260f9e06b

[AnonymBruker]

Har dere faste regler på hva som er lov og ikke lov? en liste feks som dere henger på veggen ala nanny?

Og så kan de få belønninger når de gjør noe bra/hjelper deg hjemme og henge opp på veggen, og så kan disse belønningene spares opp til noe fint.

OG så kan dere ha aktiviteter dere gjør sammen ute i hagen slik at gutta finner ut at det kan være kjekt å være sammen og gjøre ting med dere. og så kan hver av barna få egen tid med en av dere til å gjøre noe morro og så kan guttene da få rom til å snakke ut om hvordan de har det osv.

Kansje dere bare trenger med positiv tid sammen?

Anonym poster: 7a26e3342c41ad4b55df71facdc947fa

Ts her

Vi har brukt belønningskjema og det virket en stund. Men så dabbet interessen for det av hos ungene. Vi har prøvd og justere reglene på belønningskjemaet og flere forskjellige belønninger etterhvert, men interessen blusset ikke opp igjen.

Vi har enkle regler som rydde opp etter seg selv, rydde rommet hver fredag (ukelønn), ingen slamring med dørene o.l. Den strengeste regelen for ungene er at de har ikke lov til å slå. Det er nulltoleranse for det i hjemmet vårt og de mister tilgang til datamaskinen hvis de slår hverandre.

Jeg har tenkt på at vi bør finne på mer ting sammen, men det blir sjeldent at vi gjør det, fordi det ender alltid opp med kranglig mellom de 2...

Anonym poster: 9f51c58d7a8c4a0c8a6445627a6b1d0e

[AnonymBruker]

Første bud er å la 10-åringen få slippe å dele rom med 8-åringen. For når 10-åringen får legge seg og sovne i fred, så kommer han neppe til å våkne like tidlig på morgenen, heller, siden søvn faktisk avler søvn. Ellers er det faktisk mulig at 10-åringen er A-menneske, men da våkner han i såfall like tidlig i helgene.

Deretter må dere få 8-åringen henvist til PPT. For han må lære seg metoder for ikke å reagere som han gjør.

Anonym poster: e5c1f9602994cbed6941063260f9e06b

Ts her

Vi bor i en 4-roms leilighet og de to har det største rommet. Vi har gjort det sånn at 8-råingen legger seg 30 min før 10-åringen. Men h*n bruker lang tid på å sovne. H*n kan ligge våken i sengen lenge, musestille, og bare se seg rundt. Dette er noe som har dukket mer opp i det siste...

Skolen har påvist at h*n har lese og skrivevansker, så kanskje det er derfor h*n utagerer som han gjør.

10-åringen er et a-menneske. H*n står opp like tidlig nesten hver helg.

Det er en sjelden gang han sover lengre enn til kl 07/08.

Vi skal i møte med PPT på skolen neste uke for å få tips til dette.

Og da kommer jeg til å spørre og grave om lese og skrivevanskene hans i samme slengen, for vi aner ikke hva vi skal gjøre med det bortsett fra det læreren har sagt (lese bøker, la h*n lese, uttale bokstavlydene o.l.)

Anonym poster: 9f51c58d7a8c4a0c8a6445627a6b1d0e

[Gjest mamma]

Hvis dette er noe som primært har vært de siste ukene kan det jo rett og slett være at det handler om en ond sirkel.. 8-åringen har blitt "dignostisiert" med lese og skrivevansker. Han er sikkert lei seg, og føler at han ikke kan måle seg med storebror. Bevisst eller ubevisst lar han det gå ut over storebror ved å forsøke å hevde seg, gjerne med slåssing. Det resulterer at dere kjefter på ham. Dermed føler han seg enda dårligere, og blir stadig mer irritert på dere, fordi dere bare er sinte på ham. Dere blir mer og mer oppgitt..

Hvis det kan være tilfelle tror jeg det er lurt å forsøke å rydde timeplanen litt, og få satt av litt tid til positive ting sammen med 8-årigen, gjerne alene. Det trenger ikke være noe voldsomt, kanskje bare noe som tar noen minutter, men gjerne noe som får han til å føle seg flink eller viktig.

Lykke til!

[AnonymBruker]

Hvordan har det blitt sånn? Vær strenge og konsekvente. Ingen data og tv når de ikke kan oppføre seg. Bruk tid på å gjøre lekser sammen med han som trenger det.

Anonym poster: 6e95ecb69dc1cc084ebfd92d2d320ecc