valp og småbarn

[Gjest silja]

Jeg og samboeren min har en herlig Samojedgutt på 7 mnd. Han er som unghunder flest, livlig og glad i alt og alle.

Vi venter fosterbarn, og har fått beskjed om at vi er vurdert i flere saker og sansynligvis vil ha et barn boende hos oss i løpet av sommeren. Vi er vurdert i småbarnssaker (0-2 år)

Noen som har erfaring med valp og baby/småbarn under samme tak? Noe spesielt vi bør øve på med hunden nå før barnet kommer?

Han er veldig sosial og kosete, og har fått mye oppmerksomhet, og vi er veldig spente på hvordan overgangen vil bli..

[Mayami]

Så bra at dere vil bli fosterforeldre - det er ikke mange nok av oss! Vi har også hund, men har var noe eldre da våre tasser kom i hus. De var 3 og 6 år, og i utgangspunktet vant til hund, så det har gått helt fint. Jeg tror det kommer mest an på barnet og hvor vant det er til dyr. Kanskje er det også en lur ide å trene hunden på samvær med småbarn før de kommer, slik at arten ikke er helt ukjent for han når barnet flytter inn. Små barn er jo ofte litt uforutsigbare, så mange hunder kan nok bli usikker og redd pga dette. Vi opplevde det med min nevø på 1,5 år, han slo etter hunden vår. Hunden er heldigvis ikke aggressiv, så nå trekker han seg unna når gutten kommer på besøk.

Uansett masse lykke til - vår saksbehandler i barnevernet sier at nesten alle fosterhjem har dyr, minst en hund og en katt, gjerne omplasserte! Stemmer her!

[kaprifolen]

-må hundens rutiner endres på noen måte når barnet kommer? Prøv å gjøre forandringene først, så ikke hunden føler seg f.eks kastet ut av soverommet til fordel for ungen. Kan skape sjalusi.

- frem til dere får lært barnet regler rundt hunden, kan det være greit å passe på at hunden ikke er for beskyttende over mat/seng/leker/bur. Selv om man ikke skal ta maten til en hund som spiser, skal man ha MULIGHETEN til det uten at hunden blir beskyttende. Barn skal ikke være alene med dyra, men min nevø er f.eks lynrask. Liten distraksjon fra min side, og han ligger helst oppå hunden i kurven for å kose! Da er det greit at hunden finner seg i det!

Dette høres kanskje selvsagt ut, men det er de aller viktigste tingene jeg ville tenkt på på forhånd, mye av det andre ser man når barna kommer...

[Redbull]

Enig med henne over her. Mat er viktig, og kjøttbein/leker. Øve på å ta på det når hunden holder på med det.

[Tarzani]

Jeg forberedte hunden vår fra han var valp. første barnet vårt kom da hunden var nesten 2 år gammel. Fra dag 1 la jeg ofte hånden min oppi matskålen hans mens han spiste. Helt rolig. Tok gjerne også en bit av maten fra ham før jeg la den tilbake. Rotet gjerne litt rundt med fingrene i vannskålen hans. Tok på ham mens han spiste, klappet ham på magen, hodet, foten (hunder kan ha en tendens til å være redde for føttene sine). Hunden er så lite matagressiv som den kan få blitt, og eldste ungen vår på snart 2 kan gjøre som han vil med hundens mat uten at den reagerer!)

Utenom måltidene så passet jeg på å overraske hunden iblant, ved f.eks å plutselig holde i halen hans når han kom gående forbi. Jeg nappet aldri hardt i han, bare lot han skjønne at han ble holdt fast. Samme gjorde jeg med ørene hans. (han har fristende, lange hengeører)

Ellers hadde han regler om hvor i huset han fikk lov til å være. Siden vi har en stor hund som røyter mye, ble det naturlig at han ikke hadde tilgang til soverom, bad og kjøkken.

Vi hadde hunden sovende i bur fra han var liten av, og når det var tydelig at det var hans trygge sted, fikk han sove med åpen dør i buret om natten. Det er inn i buret han går dersom han er lei mas og unger (og støvsugeren:) ) Det er veldig greit at hunden vet hvor HANS sted er, og uhyre viktig at ungene blir lært opp til at man skal respektere at hunden vil være i fred når den er på "stedet" sitt, være seg et teppe, bur eller en krok..

Vi har nå to små barn på under 2 år. Hunden og ungene leker mye og trives fantastisk sammen. Vi har ikke hatt noen uønskede hendelser mellom hund og barn. Passer selvfølgelig godt på og lar dem aldri være alene uten voksne i samme rom.

Dette var mine råd. Jeg er ingen spesialist, men det har iallefall funket her hos oss=)

[Gjest jomfrua]

Mat er en ting.

En annen ting er at barn, for mange hunder, er uforutsigbare. Barn har ofte brå bevegelser og uforutsigbare handlinger for en hund. Dette kan skape utrygghet for hunder når det gjelder barn. Og det er det som ofte er problemet og det er ikke så tidsbefestet som en matsituasjon o.l.

Nå vet du heller ikke noe om barnet som evnt kommer til dere. Men ikke sjelden så er det barn med adferdsvansker - noe som kan gjøre det enda mer komplisert.

Deres hund får heller ikke "tilvennings"-tiden som er vil kunne gjøre det lettere; fra nyfødt, krabbing, gå......løping.

Det kan gå bra og det kan bli veldig komplisert - så da må dere også være forberedt på å kvitte dere med hunden om det ikke skulle fungere.