Alternative bo-/ samværsløsninger ved brudd?

[AnonymBruker]

Av ulike grunner ønsker jeg tips og råd om alternative bo-/ samværsordninger som kan fungere i to-tre år. Jeg har selv to forslag som jeg vil ha tilbakemeldinger på, også er det fritt frem med andre forslag!

* Bo sammen fortsatt, men ha hver sine samværshelger der vi bytter på å ha ansvaret for barna. Så kan den andre velge å bli med på aktivitetene eller gjøre noe annet. Dette kan bli komplisert i forhold til venner, bekjente og familie. For barna våre tror jeg det vil være en fin løsning.

* Leie en hybel, også bytter vi foreldrene på å bo der. Den som har samvær bor i huset med barna. Jeg tenker det blir 40/60 samvær.

Dette er altså noe som skal vare maks tre år, men tre år er faktisk lang tid. Med tanke på det økonomiske tenker jeg at vi må dele i prosent. Jeg må betale mye mer enn samboeren da jeg nå tjener over det dobbelte.

Anonym poster: 8cc13a9d08b6831c69e81d19e40df12f

[AnonymBruker]

Ingen av de løsningene kommer til å vare så lenge. Dere kommer til å gå så lei at dere neppe kommer til å være på snakkefot lenger. Og det gavner ingen.

Anonym poster: bffa4895a9093c343196cab554b4cee8

[AnonymBruker]

Jeg synes løsningen med en hybel er ypperlig og så flytter dere foreldre. Kan være mulighet for å bo i samme hybel dersom dere har private ting et annet sted. Hvor lenge dere orker er en annen ting.

Å bo i samme hus blir for tett og at unger blir forvirret.

Anonym poster: 358defd78fb920ad14551a9cb5cecc98

[AnonymBruker]

Ja, vi må isåfall bytte på samme hybel. Har ikke råd til tre bosteder Samboeren er student nå, og jeg tenker at det blir vanskelig for han å ha samvær i en hybel. Derfor jeg tenkte at vi kunne bytte på å bo i huset så lenge han studerer.

Anonym poster: 2c1f89dd6303e2a5ee8803373d372a95

[AnonymBruker]

Hva når en av dere får ny partner da? Skal hun/han også bo i huset og på hybelen halvparten av tiden? Jeg tror ikke dette fungerer i lengden. Hva ed å kjøpe begge halvparter i tomannsbolig, dersom dere tror at dere kan samarbeide så godt?

Anonym poster: 1d7609217dd086a5c2487436d8104ca8

[Marsipan]

Tanken er kjempegod! Og jeg syns det står respekt av at du tar hensyn til samboers økonomiske situasjon for at han skal få ha samvær med barna uten at de må presses inn i en alt for trang hybel!

Men dere må tenke grundig igjennom et par ting.

Hva skjer den dagen en av dere får ny partner? Vil du kunne godta at mannen og hans nye kjæreste deler din seng i ditt hus den uka du bor i leilgheten, eller omvendt?

Og vil dere klare å fordele husarbeide, klesvask etter ungene etc på en måte begge kan være fornøyde med? En ting er å leve med en mann man er glad i, som man irriterer seg grønn over i perioder pga manglende evne til å se rot som hoper seg opp. Noe helt annet er det å fly og plukke opp hans sure sokker både i leilighet og hus, alt ettersom hvor du begynner uka (eller motsatt, for den saks skyld, men jeg tillater meg å generalisere litt da det ikke er til å komme fra at det stort sett er kvinner som har den mest følsomme radaren for støv i krokene)

Kan kanskje også være lurt å sette opp en skikkelig avtale i forhold til utgifter. Ikke bare de store som strøm, husleie og forsikring, men også om hvem som fyller kjøleskapet og handler inn dopapir og vaskemidler. Bagateller nå, men alle disse småtingene kan ende med å bli store irritasjonsmomenter over tid.

Lykke til, jeg heier på dere! Og jeg håper, dersom dere går for denne løsningen, at du kanskje vil dele litt erfaringer rundt det underveis.

[ViljaH]

Jeg synes det høres ut som et veldig godt utgangspunkt! Her prøver du virkelig å finne løsninger som legger stresset på foreldrene heller enn barna.

Du sier ikke noe om hvor gode venner dere er nå, om du tror dere kommer til å trives med å bo i samme hus uten å være sammen? Om dere ser for dere at dere vil begynne å date på hver deres kant i disse tre årene, eller alt slikt skal holdes "utenfor familien" så ingen nye kjærester skal innom hus og seng? Og hvor godt dere har samarbeidet mens dere var sammen om husarbeid og andre plikter.

Hvis dere er veldig gode venner og jobbet godt sammen om husarbeid, ingen måtte være hushjelp for den andre, ingen er spesielt sjalu, og dere er enige om å date bare utenfor husets fire vegger i den avgrensede perioden, så kan det gå å bo sammen. Dere får litt mer avstand med hybel, men mye av det samme må være på plass. Og - begge må ha gode intensjoner om at dette VIL dere få til, så begge strekker seg for at det skal gå, dvs ikke legger igjen sure sokker som andre må fjerne, kjøleskapet tomt for melk, og fremmede underbukser på soveromsgulvet. Jeg håper dere vil lykkes!!

[Gjest hi]

Takk for svarene. Vi samarbeider godt idag. Det er en av de positive tingene vi står igjen med. Vi har også et veldig likt syn på og fordeling av husarbeid. Så jeg syns forutsetningene er der for at vi skal klare dette.

Et problem kan selvsagt bli dating. Men samtidig tenker jeg at det uansett er naturlig å ta utenfor husets vegger en god stund hvertfall. Skumle en av oss finne en den er seriøs med så tenker jeg faktisk at vi burde kunne håndtere det da. Har vi hybelen så løser jo det seg ganske greit, bør vi sammen så må vi kanskje endre til hybelløsningen. Selvsagt uten at barna hadde fått vite at den nye flammen var årsaken.

Det negative jeg ser ved å bo sammen er at jeg ikke hadde fått os. Men samtidig hadde vi kommet godt ut av det med hverdagslogistikken. Og når vi da (endelig) hadde flyttet helt ordentlig fra hverandre, hadde barna vært så store at de klarer seg endel selv. De er allerede seks og ni år gamle.

[Eva]

Jeg synes det høres ut som en god løsning for barna at de bor i huset og dere to veksler på å bo på hybelen. Sålenge dere er enige om økonomi, dating, husarbeid etc.

Når det gjelder dating kan dere jo bli enige om at det ikke skjer verken i barneboligen eller på hybelen før ting er seriøst og diskutert med hverandre i alle fall. Folk dere evt. skal date bor vel et sted de og

Veldig flott at du tar så hensyn til både ungene og barnefaren - men tar du hensyn til deg selv og?

Du virker veldig fornuftig, og innstilt på kompromisser, og det er bra! Bare du ikke pleaser alle for så å bryte sammen helt fordi du glemte å tenke på egne følelser i det hele. (Sier ikke nødvendigvis at det gjelder deg, bare ber deg være obs, mange kvinner går i den fella).

[Gjest hi]

Eva: Jeg tar nok litt mye hensyn til de andre ja.Men jeg har forferdelig dårlig samvittighet over at det er jeg som ønsker å bryte ut og oppløse familien. Så det minste jeg kan gjøre er å få til et godt og stabilt samvær mellom samboer og barna.

[Gjest hi]

Dytter litt på denne jeg

[Gjest Wolfmoon]

Jeg synes du høres veldig fornuftig ut jeg, og at du ønsker å la de voksne ta flyttestresset i stedet for barna!

Fantastisk hvis du får det til å funke, men ikke ta det som et nederlag hvis det ikke gjør det!

[Gjest Marillia]

Å forsøke å flytte på hybel annen hver gang høres ut som en flott plan, men om det fungerer i praksis er en annen sak. Tror dere må ha veldige klare regler om både klesvask, husvask, handling og rydding generelt. I begge hjem!

Det som har irritert deg litt i samlivet, vil irritere deg dobbelt så mye nå. Ting dere har klart å balansere i hverdagen, vil kanskje ikke klare å balanseres nå. Dere har jo på et sett og vis utfylt hverandre, men forskjellene blir mye større når dere skiller lag.

Forsøk i alle fall, ha et åpent sinn og bli enig ned til minste detalj om alt. Lite gøy om du blir gående med alt utover vanlig husarbeid (som vinduspuss, vask av kjøleskap, nedvask osv)

Lykke til i alle fall

[AnonymBruker]

Synes dette høres helt håpløst ut!

Anonym poster: d1964305609ab703d7e81f8cd0498d82

[Gjest Gjest]

løsningen med hybel kan fungere fint,kjenner noen som har prøvd dette. barna får da bo i sitt eget hjem hele tiden og vil ikke føle samme splittelse som ved å bo 50/50. jeg er imot 50 deling da jeg ser på dette som en voksen idealisme og ikke til barnas beste å flytte rund. barna blir rotløs samtidig som foreldrene fraskriver seg ansvar og har stort selvutviklings behov.

det kan derimot vere en stor belastning på dere voksne med en hybel ordning og dere må finne ut om den andre parten er ved byret. barna er iallefal verd det!(egentlig litt lik belastningen barn får ved 50 deling,men med voksne tanker)

[Leanne]

Foreldrene til en venninne av meg gjorde dette i noen år. Far eide huset, bodde hjemme og hos sin kjæreste annenhver uke. Moren hadde en liten leilighet og bodde i huset annenhver uke. De gjorde dette i noen år, barna var da ca 8 og 11 år (husker ikke helt) og var fornøyde med dette. Etter noen år kjøpte mor et eget hus og barna var en uke hos mor og en hos far. Tror alle var fornøyde med dette, de holdt på sånn et år eller to i allefall

[Murmelmy]

Nr en vil jeg ikke tro går i lengden. Nr to kan fungere, dog må dere passe på så dere ikke blir bitre på hverandre og videre samarbeid ødelegges. Uansett, lykke til!

[AnonymBruker]

Å, takk for svarene! Så fint å høre om noen som kjenner noen som har prøvd det

Jeg tenker at det blir en mild og fin overgang for barna. Men jeg er spent på hva samboeren sier, for jeg har ikke pratet med han enda, stakkars.. Tenker jeg gjør det imorgen eller til uka.. Huff, gruer meg virkelig!

Anonym poster: 2c1f89dd6303e2a5ee8803373d372a95

[Løvetanten]

Jeg synes ikke det høres ut som en god løsning, for slik jeg ser det vil det ikke bli noens hjem.

Den/de som bygger barnas hjem er foreldrene, og hvis ingen av de føler en tilhørighet til "barnets hjem" så vil det bare bli et oppholdssted den aktuelle uken.

Da er det bedre at hver av foreldrene har sitt eget komplette hjem og at barnet får oppleve det i stedet for å være i "mottaket" der foreldrene veksler annenhver uke.

Det handler også om å se foreldrene som to individer som bygger opp to forskjellige miljøer.

Synes den løsningen du skisserer høres trist og institusjonsaktig ut.

[AnonymBruker]

Orker du å traske rundt i eksens saker hlee tiden i flere år? Og praktisk talt dele seng med eksen i flere år? Og aldri kunne gjøre noe uten stor fare for at eksen finner det ut og slarver videre i flere år?

Anonym poster: bffa4895a9093c343196cab554b4cee8