4-åring som "furter" mye

[Ulrikke]

Hadde en samtale med mamma'n til min stesønn i går. Han er 4 år og 4 mnd. Han er "i midten", han har en storebror og en lillesøster.

Poenget er at han _veldig_ lett blir furten. Det kan være pga alt fra at han får beskjed om å sitte rolig på stolen under middagen, til at han må gå og ta på pysj. Alt som ikke er akkurat slik som han vil, altså...

Jeg mener det er en blanding av alder, og litt personlighet. Med personlighet mener jeg at noen lar ting gå lettere inn på seg enn andre...

Her i huset (hos pappa'n og meg) irettesetter vi når vi må det - og blir han furten da, så lager vi ingen sak ut av det. Vi snakker videre med hverandre og de to andre barna, og prøver å dra ham med innimellom. Hvis han ikke svarer når vi prøver, lar vi ham bare sitte - og prøver igjen noen minutter senere. Det pleier aldri å gå lang tid før han "glemmer" at han furter, og er med i samtalen igjen.

Mor gjør det annerledes. Når han "melder seg ut", prater hun med ham, maser og prøver å få ham til å snakke med henne. Hun gir ham altså MASSE oppmerksomhet når han furter. Hun sier at hos henne furter han "hele tiden" (altså mange ganger i løpet av en dag). Hos oss skjer det kanskje en gang eller to i løpet av en dag.

Han er altså midterste barn. Sambo og jeg har lenge hatt en følelse av at mor ikke "ser" ham like godt som hun ser de to andre. Broren er 4 år eldre, og søsteren 1 år yngre. Det er liksom noe med at eldstemann alltid er eldst, og den minste er eneste jenta... De er begge personligheter som "tar" oppmerksomhet, mens 4-åringen er mer beskjeden og stille av seg.

Vi har prøvd her å gi ham masse positiv oppmerksomhet når han er sitt "vanlige" jeg. Og det er han som regel, det må jeg understreke - han er en fantastisk gutt! Men vi gir ham ikke oppmerksomhet når han furter. Må legge til at det helt klart er forskjell på furtingen for bagateller, og når han er lei seg for noe - da er det selvfølgelig annerledes!

Spørsmålet mitt er: bør han "dilles" med når han furter (ofte for ting det ikke går an å gjøre noe med), eller er det ok å "overse" ham? Ikke misforstå når jeg sier "overse", for vi utestenger han ikke på noen måte - han får bare ingen ekstra oppmerksomhet...

Andre som har vært borti tilsvarende?

[Gjest Primula]

Har ingen konkrete erfaringer med dette selv, men det høres ut som om dere gjør det på riktig måte. Du sier jo selv at han fort glemmer at han furter og blir med i samtale/lek etterhvert. Det er jo mulig at grunnen til at han furter så mye hos moren er at han vet han får den ekstra oppmerksomheten av henne i og med at hun begynner å mase på han som du sier. Kan skjønne at han føler seg midt i mellom og litt oversett- Kan du ikke snakke med moren om dette og forklare hvordan dere gjør det når han furter.

Det er flott at dere prøver å gi han den oppmerksomheten han trenger.

[Ulrikke]

Det var dette vi gjorde i går... Snakket om hvordan vi pleier å reagere når han gjør sånt (altså hos henne og hos oss). Hun var IKKE enig i vår måte å gjøre det på... Det er derfor jeg spør...

[Gjest Anonymous]

Men det virker som om dere gjør det på den riktige måte siden han nesten ikke furter hos dere! Jeg synes for øvrig at dere metode høres best ut i alle fall.

Du burde nok sagt til moren at han bare gjør det for å få oppmersomhet siden han blir litt glemt, men det er ikke lett å få frem uten å bli tatt for å være den onde stemoren. Er mannen din enig med deg, bør nok han legge det frem på en pen måte.

Hilsen Lille meg

[La Guapa]

:D Hei.

Høres helt ut som datteren til mannen min.

Hun har holdt på med furting så lenge jeg kan huske.Hun er nå 8 år.

For hennes del trenger det ikke å være noen foranledning til furtingen.

Da hun var yngre satt hun seg rett og slett ned og hylskreik hvis hun syntes vi voksne snakket for mye sammen uten å inkludere henne.

Godt eksempel var da faren hennes fridde til meg i et familieselskap vi var i.

Hun hylskreik fordi vi fikk så mye oppmerksomhet og gratulasjoner.

Gav seg ikke heller før langt utpå kvelden.

Det var ikke særlig romantisk.

Det er kun for å få oppmerksomhet og dette kommer særlig frem i situasjoner der andre skal ha oppmerksomheten.

Sist var farens fødselsdag.

Jeg hadde dekket fint middagsbord og han fikk gaver både fra henne og meg.

Straks vi begynte å spise satte hun seg til å furte.Nektet å smake på maten osv.Dette var et utslag at det var faren som fikk oppmerksomhet, ikke hun.

det samme hender i familieselskaper.Da later hun enten som om hun er sur eller lei seg for at alle skal spørre hva det er osv...

Hun har nå blitt så stor at hun får beskjed av sine besteforeldre om å kutte ut furtingen ellers gidder de ikke å snakke med henne.Det hjelper faktisk.

Faren hennes har også til en viss grad kuttet ut "dillingen" for å få henne blid igjen.

Ved middagsbordet på hans fødselsdag fikk hun rett og slett beskjed (fra meg) om å oppføre seg orntlig på pappaen`s fødselsdag og at hun ikke kan være i sentrum bestandig.Jeg la til noe om å unne andre å ha en dag som er bare deres også, slik hun også har når hun har fødselsdag!

Hun satte seg opp på stolen og slo over på "solskinnshumør" tvert!

Hvis det ikke ligger noe vondt ( at de blir mobbet o.l) bak furtingen er det bare å slå hardt ned på det tror jeg, eller rett og slett bare overse barnet.

Klemmer fra La Guapa :D

[Gjest Mayamor]

Mellomste gutten til en venninne av meg var/er akkurat slik...

Da han var liten dillet hun masse med ham.

Og han furtet mer og mer.

Til slutt sa hun stopp og ignorerer ham fullstendig når han furter.

Resultatet er at han furter kortere peioder og det er lengre mellom hver gang.

Han er nå 7 år gammel...

Men det blir jo moren dette går ut over...

For stedatteren din kommer antakelig til å slutte med furtingen hos dere

- og ta det igjen ho mamma...

Mayamor

[Ulrikke]

LaGuapa:

Oisann... SÅNN er det heldigvis ikke her... Forstår godt at situasjonen må ha vært/er en smule frustrerende, ja... Godt at det er i ferd med å bedre seg litt... Han her hyler ikke når han furter, han blir helt stille... Vi prøvde noen ganger å bli sinte, altså å "slå hardt ned på". Resultatet var at han ble lei seg på ordentlig... Så vi kuttet ut det, og overser istedenfor. Det funker mye bedre!

"Problemet" er jo at mor har snakket med barnehagen, og fått dem med på (sier hun da) "sin" metode. Det vil si at gutten møter én variant hos mor og i barnehagen, og én metode her. Vet ikke om det er helt heldig...

[La Guapa]

:D

Unger omstiller seg lett.

Vi har heller ikke helt samme opplegg som mor.

Det er jo praktisk umulig å gjennomføre ettersom familiesammensetningen er anderledes.

Det er jo lett at det blir litt mere "slepphendt" når hun er hos faren sin annenhver helg (og det vet barn å utnytte, du)

Vi prøver å være konsekvente.

Allikevel er det slik at vi legger mer vekt på bordskikk en mor og hun legger mer vekt på leggetider.

Datteren hans vet hva som legges vekt på hvor og jeg tror ikke hun blir forvirret av dette.

Hun er imidlertid veldig klar over at jeg ikke lar meg tøye like mye som hennes far og at jeg ALDRI gir etter for mas.Derfor maser hun (hviskende inn i hans øre) om alt mulig slik at jeg ikke skal rekke å si nei.

Unger er smarte og er flinke til å finne ut av hvem de får mest fordeler hos.

Dette gjelder også barn som bor sammen med begge foreldrene i ett hjem.

Det er da en utfordring for biologisk forelder/steforelder å sette FELLES grenser i sitt hjem.Hvis dette lar seg arrangere med samarbeide med det andre foreldrehjemmet er dette den ultimate løsningen.

Vi satte oss ned sammen med jentas mor for å få bukt med problemet med at hun løy og sa at "hjemme hos pappa får jeg være oppe så lenge jeg vil"

"Det er mye morsommere hos pappa for han kjefter aldri, han""Hjemme hos pappa spiser vi ALLTID på resturant" osv....

Det er viktig å huske at barn med to hjem også har en haug med fordeler og at de ikke skal få ture frem som de vil fordi det "ikke er så enkelt å ha to hjem".

Vi har gått i den fella mange ganger.

:D La Guapa

[Ulrikke]

La Guapa:

Du har sikkert rett. Når det gjelder alt annet, så vet de jo stort sett hvilke regler som gjelder hvor

[Gjest Anonymous]

Ulrikke; er du sikker på at barnehagen gjør slik mor gjør det? Det høres jo litt rart ut at de på barnehagen har tid til å ta ekstra vare på en som furter litt (forutsatt at de sjekker at det ikke er noe alvorlig) når det er mange barn som vil ha oppmerksomhet. De kan jo risikere at alle barna begynner å furte når de ser en får mer oppmerksomhet av det.

Tror nesten jeg ville sjekket ut med barnehagen hvordan de gjør det (i hvert fall desrom det er naturlig at dere er i kontakt med barnehagen), og også fortalt dem om hvordan dere gjør det og hvor effektivt det er.

Hilsen Lille meg

[Ulrikke]

Gjest:

Jeg vet jo ikke, men det var mor som sa at barnehagen ville følge opp hennes metode...

Jeg skal hente der i dag, men vet ikke hvor populært det er at jeg som stemor blander meg opp i ønsker fra mor. Burde vel være far som gjør det, egentlig...

[Gjest Anonymous]

Enig i at du ikke skal blande deg for mye, men det går jo an å bare spørre forsiktig om moren og de på barnehagen har snakket om det. Nevn at du og henne snakket om det i går, men ikke si noe mer i første omgang.

Det kan jo tenkes at moren sa dette bare for å "vinne" over dere. Jeg vet jo ikke hva slags forhold dere har (selv om det høres ganske bra ut), så det kan tenkes at moren ønsker flere på sitt parti. Det ble litt uklart dette, men jeg håper du skjønner hva jeg mener.

Hilsen Lille meg

[VesleBråka]

Hvis du vil påvirke barns atferd, så gi positiv oppmerksomhet for det som er bra, og overse det som er dårlig. Å gi masse positiv oppmerksomhet når ungen begynner med uønsket atferd, vil bare forsterke det uønskede atferdsmønsteret. Å overse det vil svekke mønsteret. Unger gjør veldig mye rart for oppmerksomhet hos foreldre/voksne, og ser fort hva som er effektivt og ikke. Men ettersom gutten ser ut til å falle litt imellom to stoler/søsken, kanskje begge hjemmene skal legge litt vekt på å gi ham litt spesialbehandling? Pappa tar med bare ham i svømmehallen, du har et prosjekt med bare ham. Innimellom. Slik at han føler seg sett og får nok voksenkontakt, og slipper å føle at han må igang med furting for å bli sett.

Du ser jo selv at ungen furter mindre av deres reaksjon, og mer av morens. Det er da tydelig hva som er mest effektivt. Jeg tror foreldre i to hjem ofte konkurrerer med hvem som er "flinkest" oppdrager, hvem som har mest peiling og innsikt, best metoder. Positiv forsterkning kan du finne om i mange bøker om f.eks utviklingspsykologi, barns utvikling, pedagogikk. Så kan du/faren vise moren.

[Gjest Madam Felle]

Lurer egentlig på hvorfor du spør om dette når du egentlig vet at det er bedre hos dere?

Er det for at alle her inne skal fortelle hvor flink dere er, og at det er mor som gjør feil?

Blir faktisk litt småirritert over at en ikke bare kan akseptere at han er slik hos dere, og en annen hos mor. Hva mor velger å gjøre når barnet er der, får vel bli opp til henne. Og hva dere velger å gjøre når barnet er hos dere får vel være opp til dere.

[Ulrikke]

VesleBråka:

Joda, det vi gjør funker, det - men det kunne jo hende at det ikke var det beste på lang sikt allikevel, liksom...

Jeg har overhodet ikke noe ønske om å vise mor pedagogiske bøker - hun jobber med barn selv, og kan mye. Jeg tror heller ikke at hun spurte oss hvordan det var her for å konkurrere - vi vil jo alle tre at gutten skal ha det best mulig. Hun synes imidlertid at vår metode avviser gutten, selvom vi ikke føler det selv. Derfor måtte jeg spørre her

[Ulrikke]

Madam Felle:

Hehe... Hvis jeg hadde vært 200% overbevist om at det vi gjør er fasiten, så ville jeg ikke spurt. Jeg er overhodet ikke ute etter å få høre hvor fantastiske vi er, og at mor ikke vet hva hun driver med. Pappa'n og jeg er ute etter å gjøre det som er best for gutten. Siden mor var uenig i vår metode, syntes jeg det var ok å lufte temaet her - i et diskusjonsforum Hvis folk flest mente at det vi gjorde var å avvise ungen, så ville vi revurdert det vi gjør, så klart.

Mor og vi gjør mange ting helt forskjellig, og det har vi ingen problemer med. Ikke ungene heller, de godtar ting fort. Men når det gjelder ting som går på barnets psykiske velvære, så er det greit å diskutere litt, og ikke bare godta med en gang... Synes JEG da.... Gutten er en myk personlighet, han blir fort lei seg og fort frustrert - og har hatt perioder der han har tatt ut frustrasjoner osv i barnehagen ved å slå og bite. Dette har nå bedret seg betraktelig, etter at vi, mor og barnehage hadde samme taktikk. Derfor ble jeg usikker nå som vi jobber forskjellig med saken.

Mamma'n hans er en flott mamma - men når vi alle sammen vil det beste for barnet, og vi er uenige, så er det greit å høre andres meninger!

[Sofia]

Slik jeg forstår dette har altså mannen din 3 barn med denne damen. Dersom hun er alene med 3 barn, kan jeg forstå at hun lettere blir sliten av en "sutrende" unge, og da er det utrolig mye enklere for henne å trøste og løfte på fanget, enn å være konsekvent på å alltid overse dårlig adferd og rose positiv adferd.

Dessuten er det i veldig mange hjem pappaen som har den "enkleste" oppdragerjobben. Det er lettere for en far tror jeg, å være "streng", enn hva det er for en mor. Det er iallefall min erfaring. Mammaen kan "angre" på det i ettertid, at hun ikke var mere konsekvent fra starten av, men det er lett å skli ut når barnet er baby....og man bare ønsker å være den trøstende og være god mot barnet sitt.

Er enig med Madam Felle også her. Tror det er lett for faren og stemoren å synes at ALT er da så enkelt, dersom man bare gjør slikt eller slikt, og ikke vise forståelse for at en alenemamma (dersom hun er det da)... veldig ofte er VELDIG sliten, og det med god grunn.

Så det så...

[Ulrikke]

Sofia:

Du har selvfølgelig helt rett, og mamma'n til ungene gjør en fantastisk jobb! Jeg har aldri sagt noe annet, uansett hvor mye jeg skulle være uenig i.

I følge henne selv, så er det en "metode" hun driver med. Altså en bevisst måte å håndtere furtingen hans på. Jeg tviler overhodet ikke på at hun er sliten. Hun er alene, ja - men har god hjelp av sine foreldre, søsken og kjæreste, og har gode muligheter til avlastning. Men det er klart, når alle sutrer og er sultne, og krangler og klokka er 17 og du skal trøste, megle og lage middag OG er sliten etter en arbeidsdag selv, så hjelper det ikke om du hadde fri noen timer dagen før, liksom - jeg skjønner jo det. Men det var egentlig ikke spørsmålet hva HUN gjør som er feil osv - jeg tror ikke hun gjør noe særlig feil i det hele tatt, selvom jeg ikke alltid er enig med henne. Det jeg lurte på ved å spørre her, er om vi burde gjøre som mor, at det er mor som har rett og VI tar feil. En liten differanse i vinklingen her, liksom... Vi vil jo ikke fortsette med noe som er uheldig for gutten...

Og tro meg, jeg tror ikke at ting er enkelt bare man gjør sånn og sånn... Og jeg har aldri tenkt at "mor kan jo bare gjøre sånn og sånn, så blir alt mye bedre". Jeg var ute etter hva som er best for BARNET da jeg skrev innlegget mitt.