Når?

[AnonymBruker]

Jeg har datet en fyr jeg har truffet på nettet en lengre periode nå. Vi har møttes noen ganger, og jeg liker han virkelig veldig godt. Om de spesielle følelsene kan dukke opp, er jeg enda litt usikker på, men jeg vil gjerne gi det en sjanse.

Problemet er at jeg ikke har fortalt at jeg møter denne gutten til familien min. Vi har altså møttes uten at de vet noe. Jeg har et par venninner som vet at jeg har møtt han, men ikke hele vennegjengen. Jeg føler liksom at det ikke er noe å fortelle enda, for vi er jo bare på "date`ern". Det hadde jo selvfølgelig vært mye enklere om familien viste det, så kunne han kommet på besøk, og jeg kunne møtt han uten å finne på masse unnskyldninger..og med det få litt dårlig samvittighet for å dra hvite løgner.

Jeg tror også at jeg syns det er litt flaut pga. vi har møttes på nett.

Har noen noe er erfaring med dette? Eller noen råd med hva jeg bør gjøre?

Anonym poster: 6cdd080547eff14b35a7bbeabbc97239

[Gjest Bella90]

Hvorfor kan du ikke bare si det som det er at du har møtt en fyr du liker?

[AnonymBruker]

Er nok litt redd for at det skal bli en big deal ut av det! Men ja, har veldig lyst til å bare si det...vet bare ikke hvordan.

TS

Anonym poster: 6cdd080547eff14b35a7bbeabbc97239

[Gjest Bella90]

Bare si at du har møtt en fyr du liker, men at det ikke er noe helt seriøse greier enda, men du vil gi det en sjangse:)

[Gjest Bud]

At du har møtt vedkommende på nett er ikke unormalt...

Jeg møtte flammen min her inne, DET er flaut å fortelle venner og familie

[AnonymBruker]

Du kan kanskje omtale han som en god kamerat som du trives sammen med foreløpig? Den løsningen valgte jeg i samme situasjon. Men det er mulig jeg har en veldig lite nysgjerrig familie, for det var ingen som kom på å spørre hvor jeg kjente ham fra (nettet, da ville de vel forstått at det dreide seg om en potensiell kjæreste også)

Ellers tenker jeg at det beste som regel er å bare være ærlig. Du dater en fyr du møtte på nett, men foreløpig er det bare dating. Du har det fint, men vet ikke enda hvordan framtida blir. Jeg syntes dette var vanskelig selv fordi jeg (følte at jeg) fikk press på meg med en gang, og om det ikke skjedde noe etter hvert, ville jeg få mye mas rundt det. Men når folk hadde gjetta seg til at vi var litt mer en venner, og likevel aldri ble mye mer enn venner, var det ingen som la seg opp i det så lenge jeg sa at jeg hadde det bra. Det var til og med godt å få trøst, når jeg hadde pms kombinert med en smule kjærlighetssorg, og det var noen som forstod hvorfor.

Anonym poster: 68a1bcdd71b3d7318f3d2058dd74a301

[AnonymBruker]

TS her

Takk fine svar. Det som er litt av problemet, er at vi bor et stykke unna hverandre..så at vi bare er venner og liker å henge nå og da, tror jeg ikke går helt inn. Det er noe i det du sier, med en gang flere får vite det, så føler man det "presset" du snakker om. Selv om de vennene jeg har sagt det til ikke presser meg på noen som helst måte, men bare spør innimellom hvordan det går

-Forvirra-

Anonym poster: 6cdd080547eff14b35a7bbeabbc97239

[Gjest Eurodice]

Hvorfor føler du deg forpliktet til å fortelle familien din om denne gutten? Sålenge bekjentskapet er såpass nytt og ikke å regne som et forhold engang, behøver du vel ikke si noe.

[Gjest .-L-.]

At du har møtt vedkommende på nett er ikke unormalt...

Jeg møtte flammen min her inne, DET er flaut å fortelle venner og familie

Heia Bud!, hvem?

Endret 13. juni 2012 av .-L-.

[Gjest Bud]

Heia Bud!, hvem?

Gunvald.

ja, det var en fleip :gjeiper: