Profesjon eller bachelor psykologi?

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg er en 22-åring som sitter på et spørsmål jeg ikke helt klarer å besvare selv. Har søkt to studier til neste år, og jeg vet at jeg kommer inn på begge. Spørsmålet er om det blir profesjon psykologi ved NTNU eller bachelor i Arbeids- og organisasjonspsykologi ved UiB som ender opp på førsteplass.

Jeg har lyst til å gå begge studiene av forskjellige grunner, men lurer også på hva som egner seg best på arbeidsmarkedet.( Jeg vil nok uansett måtte ta en mastergrad etter bacheloren, så om det blir fem eller seks år spiller liten rolle for meg.)

Noen som (evt. går et av studiene som) ønsker å komme med noen råd eller anbefalinger om studentbyene, hva dere ville valgt og hvorfor

Tar imot hva som helst akkurat nå! Tusen takk for alle svar!! <3

[AnonymBruker]

Vel, arbeidsmulighetene er helt klart en god del bedre for en som går profesjonsstudiet, og dermed blir psykolog. Det blir man jo ikke av en bachelor, ei heller av en master. Jeg ville definitivt gått for profesjon, med tanke på jobb, status (ja, det er faktisk vesentlig i slike sammenhenger) og studiemiljø.

Jeg likte meg ikke i Bergen, men jeg er vel den eneste nordmannen som ikke trives i den byen..

Alle jeg kjenner som går på NTNU stortrives, både med studiemiljø, klassekamerater og byen generelt. Hvis jeg ikke hadde gått på UiO hadde jeg valgt NTNU glatt!

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar! Er jo det som har vært magefølelsen min lenge!

Anonym poster: 0ab21a8a5580a6d3a4e9d1a9667c881d

[Strixvaria]

Det var mitt AB-innlegg, skjønner ikke hvorfor jeg anonymiserte den, menmen..

Da foreslår jeg at du går for det

Det blir sikkert råbra

[AnonymBruker]

Det er svært gode lønns- og arbeidsmuligheter med master i arbeids- og organisasonspsykologi også! Spørsmålet er om du har lyst til å jobbe med mennesker som er syke, eller med mer hverdagslige temaer, som motivasjon, trivsel osv. Ved UiO kan du også ta bachelor i for eksempel helsepsykologi.

Fordelen med bachelor er at du kan søke litt ulike mastergrader senere. For eksempel master i ledelse på BI, utlandet etc. På profesjonsstudiet er du mer "låst".

Hilsen en som er i akkurat samme situasjon. Har heller ikke bestemt meg

Anonym poster: 7a8f61f1fda7d77fb6acb4e467ce5b2d

[AnonymBruker]

Ja, det var det jeg også tenkte! Men jeg vet også at det finnes psykologer som jobber med Human Rescourses i privat næring (det er noe jeg har lyst til). Det har vel også litt å si hva du skriver oppgaven din om. Samtidig syntes jeg det er bra at man har en 'back-up'. Hvis jeg blir lei eller nærmer meg pensjon, kan jeg trekke meg tilbake og starte privat praksis. Det er jo mange muligheter for å spesialisere seg som psykolog, også i utlandet. Da vil min spesialisering bli arbeids- og organisasjonsspsykologi eller kanskje ledelsespsykologi.

Så prøver jeg selvsagt ikke å la status eller studiets popularitet påvirke valget mitt, men det er også vanskelig. Det er jo kjekt å komme inn foran så mange søkere, selv om også bacheloren har mange søkere.

Så jeg lurer vel egentlig på om en profesjonsutdanning egentlig gir de samme mulighetene som en master i arbeids-og organisasjonspsykologi, men ikke vica-versa..?

Anonym poster: 0ab21a8a5580a6d3a4e9d1a9667c881d

[ninuska_]

Først og fremst: jeg syns ikke du kan likestille profesjon og bachelor - jeg syns du burde gå for en master.

Jeg tror det er null stress med jobb med master hvertfall. 

Endret 23. desember 2015 av ninuska_

[AnonymBruker]

Haha. Da er jeg offisielt forvirret igjen! Dette er vanvittig vanskelig, syntes jeg

Men Ninuska! Tusen takk for svar! Det er jo forskjellige studier, det er et godt poeng! På NTNU sine sider står det at mange psykologer jobber innenfor HR og organisasjonsutvikling, så jeg antok at det var gode muligheter også for psykologer. Det jeg finner tiltrekkende med profesjon, er at man går skikkelig i dybden. Dessuten har jeg vist meg talentfull da jeg har snakket med psykiatriske pasienter gjennom deltidsjobben min på sykehus.

Fint om du forteller mer om hva det er du kommer til å gjøre i arbeidslivet. Med HR- trenger man ikke litt økonomisk kompetanse da? Kanskje slenge på et årsstudium i økonomi? Jeg må jo tenke litt på lønn også.. Kan man virkelig gjøre karriere innen HR med en master i arbeids-og organisasjonspsykologi? Det kan godt hende jeg provoserer nå, men jeg er ei ambisiøs dame, og jeg ønsker å bli en leder. Så det må være muligheter for å 'klatre'. Hvis man 'stopper opp' et sted, og må jobbe som konsulent på 500 000 til pensjon er ikke det attraktivt. Kanskje litt overfladisk av meg, men om jeg skal feile i å gjøre en GOD karriere, så vil jeg at det skal være på grunn av mine egne middelmådige prestasjoner, og ikke på grunn av en utdannelse som ikke strekker til. Jeg leter etter det studiet som kan gi meg best muligheter på flest områder.

Jeg har en million spørsmål, tilgi meg. Men nå nærmer det seg 1. juli.

Anonym poster: 0ab21a8a5580a6d3a4e9d1a9667c881d

[ninuska_]

Det gjør de helt sikkert, du får sikkert en mulighet til det, men det betyr jo ikke at de har så mye kunnskap om det når de går ut av universitetet. Det er vel kun et arbeids- og organisasjonsfag på profesjon hvis jeg husker riktig. Det virker hvertfall ikke slik ut fra det min venninne forteller meg. De lærer mye om psykiske lidelser, personlighetsforstyrrelser og diverse kliniske ting, og man skal innom absolutt alle fagfelt i psykologi (sosial, personlighet, helse, biologisk, samfunns, kognitiv osv) og innom voksenpsykologi, barnepsykologi osv. Jeg vet ikke hvor mye "i dybden" det blir med det.

Da er du mer interessert i hvor høyt du kommer og hvor mye du tjener, slik jeg ser det, framfor fagfelt, og da bør du velge profesjon

Endret 23. desember 2015 av ninuska_

[AnonymBruker]

Ninuska du er en engel! Du har ingen idè om hvor mye du hjelper meg akkurat nå! Selvsagt er jeg interessert i begge fagfelt! Det er jo ikke ambisjonen som får meg gjennom studiet, spesielt når det er fem eller seks år, det er den oppriktige interessen for faget.

Skal snakke med en studieveileder også, så får vi se hva det blir til. Uansett hva jeg ender opp med, er jeg superhappy. Problemet er jo at jeg vil gjøre begge deler, hehe, bortskjemt drittunge her borte . Tar meg et lite øyeblikk til å tenke over at jeg er heldig, og at det finnes millarder av jenter ute i verden ikke får en utdannelse i det hele tatt.

Anonym poster: 0ab21a8a5580a6d3a4e9d1a9667c881d

[ninuska_]

Ville også legge til at jeg har to venninner som etter bachelor og master har dratt til Danmark og tatt kandidat studiet, for å så bli godkjent som psykologer her i Norge.

Endret 15. mars 2018 av ninuska_

[AnonymBruker]

Det er da ingen tvil om at du kommer lengst med Profesjonsstudiet i psykologi.

Du kan jo faktisk ta en egen spesialisering som går rent på Arbeids og Organisasjonspsykologi.

Nå vet ikke jeg hvor Ninuska jobber, men jeg jobber i en HR-avdeling i en stor bedrift, og der er det mange psykologer - og de tjener svært godt.

Samtidig har man mulighet for å jobbe på sykehus, privat, klinikker osv - man har rett og slett selve hovedutdannelsen som åpner for flest dører.

De som går bachelor og master i psykologi-retninger tenker de fleste at er folk som aldri kom inn på profesjon, men som har interessen for faget - men de vil aldri nå like langt innen lønnsmuligheter og jobbmuligheter, og de står svakere på arbeidsmarkedet.

Vil også nevne at selv om bedrifter sjeldent søker spesifikt etter "psykologer" eller "økonomer", så betyr ikke dette at det ikke er relevant at de søker, eller at de har sjanse for å få jobben. De presenterer en stillingsannonse, og så er det opp til hver enkelt å sende inn en søknad der de forteller om seg selv og hva de kan bidra med.

Men nå er jeg spent, i og med at opptaket er ute: Hva ble det til?!??!?!?! :D :D :D

Anonym poster: f57fcff447fc98fb3d3b8a3090c1cd91

[Gjest Yellow Taxi]

Jeg har gått profesjon (sluttet uten og fullføre fordi jeg ville studere noe annet), og jeg vet at det er ingen jobb du kan få med master som du ikke kan få med profesjonsstudiet, derimot er det svært mange jobber du kan få med profesjonsstudiet som du ikke kan få med master. Så om du kan komme inn på profesjon er det ikke noe å tenke på en gang. Etter profesjonsstudiet kan du ta en betalt spesialisering i arbeids og organisasjonspsykologi og bli organisasjons psykolog. Det er en mye mer ettertraktet tittel en "master i organisasjonspsykologi".

[AnonymBruker]

Jeg har gått profesjon (sluttet uten og fullføre fordi jeg ville studere noe annet)

Oj, så flink du er som kom inn C-kjendis! Kom du inn i Bergen?

Hvilken utdannelse valgte du til slutt å ta i stedet?

Anonym poster: 04e693b7ffdf53b6271a0bffd6f31e83

[Gjest Yellow Taxi]

Oj, så flink du er som kom inn C-kjendis! Kom du inn i Bergen?

Hvilken utdannelse valgte du til slutt å ta i stedet?

Anonym poster: 04e693b7ffdf53b6271a0bffd6f31e83

C-kjendis? Nicket mitt er Yellow Taxi

Nei, jeg gikk på den nye 6-årige ordningen med opptak fra samordna opptak (vgs-karakterer). Jeg har bestemt meg for medisin, så får vi se om jeg kommer inn.

[AnonymBruker]

Åjaa! Beklager :D Kikket visst ikke så langt opp!

Så spennende! Krysser fingrene for at du kommer inn

Regner med at det var NTNU sin nye ordning du kom inn på da? Går du der fortsatt nå mens du avventer for å se om du kommer inn på medisin?

Tenker på å søke selv :D

Anonym poster: 04e693b7ffdf53b6271a0bffd6f31e83

[Gjest Yellow Taxi]

Åjaa! Beklager :D Kikket visst ikke så langt opp!

Så spennende! Krysser fingrene for at du kommer inn

Regner med at det var NTNU sin nye ordning du kom inn på da? Går du der fortsatt nå mens du avventer for å se om du kommer inn på medisin?

Tenker på å søke selv :D

Anonym poster: 04e693b7ffdf53b6271a0bffd6f31e83

Det var NTNU ja. Nei. Det jo desverre slik at man bare har maks 8 år med støtte fra statens lånekasse. Da jeg allerede hadde 2 år med støtte og medisin er 6-årig, i likhet med psykologi profesjon, kunne jeg ikke ta meg råd til å fortsette mens jeg ventet. Men trivdes veldig på profesjon, selvom den humanistiske retningen til tider fikk meg til å dra meg i håret.

[AnonymBruker]

Det var NTNU ja. Nei. Det jo desverre slik at man bare har maks 8 år med støtte fra statens lånekasse. Da jeg allerede hadde 2 år med støtte og medisin er 6-årig, i likhet med psykologi profesjon, kunne jeg ikke ta meg råd til å fortsette mens jeg ventet. Men trivdes veldig på profesjon, selvom den humanistiske retningen til tider fikk meg til å dra meg i håret.

Ja, er sant det! Har hørt at det er mange på profesjon som får det problemet hvis de har en bachelor fra før, eller studerte litt forskjellige ting, før de så fant ut at det var profesjon de ville.. har ei venninne som får det problemet i et år, og der er hun så heldig at hun kan få et lån av foreldrene. men det er jo ikke noe man kan regne med! og er jo ikke noe vits heller når du vet at du helst vil medisin.

Jeg håper du kommer inn

Anonym poster: 04e693b7ffdf53b6271a0bffd6f31e83

[Gjest Tekola]

Avsporing er fjernet.

Tekola, mod.