Ser du ned på de uten høgere utdanning?

[AnonymBruker]

Ser du ned på de som ikke har høyere utdanning? Og som feks gikk yrkesfaglig retning på vgs også ble det med det?

[Gjest Solsmil]

Nei. Har de funnet en nyttig jobb som de trives med, så er jeg glad på deres vegne. Synes det er verre med de som studerer superunyttige fag på høgskole eller universitet, og bare det.

[Strikkemamma]

Nei.. Det er ikke det som bestemmer om du er et bra menneske eller ikke.

[HedvigR]

Nei. Det er som regel mer enn en faktor inn i bildet hos folk jeg ser ned på.

[AnonymBruker]

Noen må bli elektrikere, rørleggere, sveisere, industrimekanikere osv.

Ikke alle kan bli leger og ingeniører.

[AnonymBruker]

Mja, ser ned på og ser ned på.

Alle mennesker er selvfølgelig like mye verdt, og alle har sin verdi.

MEN ser jo ikke på de som veldig ambisiøse, målrettede og intellektuelle da. Tenker jo også at det var en grunn til at de ikke har begynt på høyskole/universitet, at de antakeligvis ikke gjorde det så bra på videregående.

Det er jo også mer et pluss mer enn et minus å ha tatt en bachelor eller en master i et nyttig fag, eller i et yrke som man har lyst til å bli - iallfall når jeg er på utkikk etter kjæreste/venner, der jeg vil at vi skal være i samme situasjon - like barn leker best?

[AnonymBruker]

Helt ærlig? Det kommer litt ann på, men i hovedsak er fallgruven større for dem uten høyere utdannelse, evt. vitnemål.

Eks. hvis en er arbeidsledig vil jeg lettere tenke mitt om den uten utdannelse en den med...

Beklager, jeg kunne aldri innrømmet at jeg tenkte slik, men sånn er det bare..

[AnonymBruker]

Nei.. Det er ikke det som bestemmer om du er et bra menneske eller ikke.

Nå var jo ikke dette et spørsmål om empati heller.

[AnonymBruker]

En annen grunn til at jeg sier dette er nettopp fordi det var slik ungdomsskole-klassen min endte opp i ettertid; De som jobbet hardt, dedikert og målrettet, og som fikk gode karakterer - endte opp som siv.ing, spesialiserte sykepleiere, psykologer, leger og tannleger.

De som regelrett ga faen, stod og røyket i friminuttene, mobbet på andre, var litt aggressive og rett og slett litt korte når det kommer til intelligens, de hoppet på fagbrevet så fort det var mulig som 16-17-åringer. De tok fagbrev i elektriker, bilmekaniker og rørlegger, noen tok også byggfag.

Dette betyr ikke at de som var skoleflinke er mer verdt, men det sier noe om hvordan man gjorde det på skolen. Det var et rett valg for de som valgte å bli f.eks elektriker; de slet veldig med allmennfagene, tok ikke ting særlig lett, hadde vanskelig for å konsentrere seg med lekser, hatet skole generelt, og ville faktisk ut i jobb så fort som mulig uten ambisjoner om å tjene 1 mill i året.

Det er jo helt greit det, men da kan man ikke gå rundt å forvente at folk tror du er sønn av Einstein heller. Ikke det at jeg tror disse menneskene har noe interesse av det

[Gjest Søgni]

Nei, jeg ser ikke ned på noen på grunn av utdanningsnivå. For det første så trenger man folk i alle typer jobber, og for det andre så synes jeg det er bra om folk velger det de interesserer seg for og vil jobbe med i stedet for å velge etter utdanningsnivå. Men så ser jeg heller ikke ned på de som tar "unyttige" fag, som en bruker lenger opp kaller det heller, da.

[Strikkemamma]

Nå var jo ikke dette et spørsmål om empati heller.

Om du er et bra menneske handler ikke ene og alene om empati... Jeg ser ikke etter partnere ut fra utdannelsen f.eks.. Men er enig i det flere skriver at jeg tenker mitt om vedkommende ikke har noen utdanning.

Endret 11. juni 2012 av Susih89

[AnonymBruker]

Har forresten en slektning som alltid ga faen i skole - og faren hans støttet ham i dette, han var av samme ulla selv, og har kun hatt strøjobber hele sitt liv flere av jobbene har vært fysisk tunge, og jeg vet han sliter med plager i rygg, skuldre osv pga dette.

Slektningen jeg her nevner, tok bilmekaniker, og fordriver tiden med å "råne" rundt i byen og kjøpe kebab hahahaha, jeg MÅ innrømme at jeg synes det er litt pinlig.

Andre på hans alder går på universitetet og sliter med tunge eksamener hvert halvår.

[AnonymBruker]

Flertallet tar yrkesfag på vgs, selvsagt ser jeg ikke ned på dem. Men som de fleste har jeg noe jeg syns er bedre enn annet. For meg ser det slik ut:

1. Høyere utdanning, når det er snakk om utdanninger innen teknologi/økonomi og diverse profesjonstudier.

2. Yrkesfag som gir gode jobber, som f.eks. elektro.

3. Høyere utdanning innen "tullefag".

4. Yrkesfag som gir lavtlønnede jobber.

5. Ingen utdanning.

[AnonymBruker]

MEN ser jo ikke på de som veldig ambisiøse, målrettede og intellektuelle da. Tenker jo også at det var en grunn til at de ikke har begynt på høyskole/universitet, at de antakeligvis ikke gjorde det så bra på videregående.

Jeg er utdannet kokk og hadde jeg ønsket å søke meg inn på et studie nå hadde jeg søkt med 59 poeng. Jeg har jobbet som kokk i 2 år etter jeg var ferdig utdannet og har allerede hatt min første lederstilling. Er jeg mindre smart og ambisiøs i dine øyne fordi jeg har et annet interessefelt og jobber med det jeg brenner for, istedetfor noe som gir mer status?

[AnonymBruker]

Nei, jeg ser ikke ned på noen på grunn av utdanningsnivå. For det første så trenger man folk i alle typer jobber, og for det andre så synes jeg det er bra om folk velger det de interesserer seg for og vil jobbe med i stedet for å velge etter utdanningsnivå. Men så ser jeg heller ikke ned på de som tar "unyttige" fag, som en bruker lenger opp kaller det heller, da.

Enig her, kanskje spesielt i det siste. Det å ha studert hva-som-helst (spesielt på masternivå) er en ferdighet i seg selv - etter å ha makket seg til en mastergrad kan man jobbe i veldig mange typer jobber som krever en hjerne som kan tåle litt større prosjekter og informasjonsmengder.

Særlig i andre europeiske land blir folk med høyere utdanning brukt til mye. En "unyttig" person med utdannelse fra humaniora kan lett få jobb i bank, f.eks.

[Miah]

For å være ærlig ser jeg mye mer ned på de som tar tullefag på universitetet, fag som ikke er nyttig i det hele tatt og som fører til dårlige jobbmuligheter. Folk som har gått yrke begynner å betaler skatt mye tidligere enn noen som tar en tullete bachelor.

I bygden jeg kommer fra har de aller fleste gått yrke, og når jeg møter nye folk på fest føler jeg faktisk noen ganger at de nesten ser ned på meg. Jeg har jo ikke engang begynt på universitetet enda, men for de er de 3. årene på videregående helt bortkastet. Ja, man blir ingenting, men man må om man vil studere. De ser dumt på meg, rister på hodet og sier "skjønner ikke at du gidder, jeg vil ikke bruke hele livet mitt på skole." Andre ganger har jeg igjen fått følelsen av at de tror at JEG tror at jeg er mye bedre enn dem, noe som er en helt ufyselig følelse.

[Grønt blad]

Jeg ser hverken opp til eller ned på noen på bakgrunn av utdannelse. Tidligere så jeg ned på de som kun hadde yrkesfag, men nå vet jeg bedre.

Jeg beundrer de som har jobber med noe de trives med og som gjør en god jobb, uavhengig av om det er innen renhold eller som overlege. Jeg ser heller ikke opp til de som er ledere, kun fordi de er ledere, det må være fordi de er gode ledere.

[Gjest SnowLeopard]

Nei. Utdannelsesnivået er absolutt ikke avgjørende for om jeg liker et menneske. Faktisk er de fleste av de menneskene jeg trives best med ikke høyere utdannet, men likevel mye bedre samtalepartnere og venner enn de med.

[momo]

Jeg ser virkelig ikke ned på de uten utdannelse, nå har jeg ikke utdannelse selv heller. Men holder på å ta meg. Og vi trenger da mennesker i alle yrker. Noen velger yrkesfag fordi det er drømmen. Andre trives med å jobbe i butikk, barnehage osv.

Selv om jeg skal ta høyere utdannelse, og jeg helt sikkert kommer til å ta en del videreutdannelse også. Så har jeg valgt et lavtlønna yrke. Jeg skal ikke studere bare for å bli rik å få prestisjejobb, jeg skal studere for å kunne jobbe med noe jeg virkelig brenner for. Jeg skal trives på jobb, og jeg vil jo uansett tjene nok til å klare meg.

[AnonymBruker]

Jeg er utdannet kokk og hadde jeg ønsket å søke meg inn på et studie nå hadde jeg søkt med 59 poeng. Jeg har jobbet som kokk i 2 år etter jeg var ferdig utdannet og har allerede hatt min første lederstilling. Er jeg mindre smart og ambisiøs i dine øyne fordi jeg har et annet interessefelt og jobber med det jeg brenner for, istedetfor noe som gir mer status?

Jeg er en annen AB, og beklager, men ja, for meg en utdannelse som kokk vitner ikke om ambisjoner akkurat. Og den setninga om at du har allerede hatt en lederstiling? Du skjønner vel at det er forskjell på lederstillinger, og det du sa høres bare teit ut (og sier i grunn mer om både smart- og ambisjons nivået ditt, enn noe annet). Du var var, en vaktskjef på en kafe eller noe? Det må være det kuleste jeg hørt.