Barn annen hver uke og min mann jobber vekk..

[AnonymBruker]

Vi har begge barn fra før, jeg et og han to. Vi har alle barna annen hver uke.

I perioder er han vekk den uken han skal ha jentene sine, og da er det forventet at jeg har dem.

Jeg har gitt uttrykk for at jeg ønsker at deres mor skal ha dem deler av tiden han er vekk, men det slår ikke igjennom hos hverken mor eller far.

Jeg synes det er veldig krevende å ha alle tre barna alene, i tillegg til å jobbe fullt.

Hadde jeg fått lov til å "bestemme" mer over dem, hadde det vært greit. Men 14 åringenn tøyer grenser heele tiden (ja, jeg vet det er normalt) og kommer aldri til tiden, til middag osv. Det har endt med at jeg "ikke bryr" meg, og lar henne omtrent kjøre sitt eget løp når vi er alene. Jeg orker ikke å krangle med henne/at hun ringer mor osv.

Jeg har en venninne som har en datter som også er 9 år, hun hjelper meg ofte med den yngste jenta når jeg er alene med de. Men da "reagerer" mor på at jeg ikke vil "ha henne"...

Er jeg vanskelig og sær? Noen tips på hvordan jeg kan ta det opp med far og eventuelt mor?

[Gjest Gjest]

Barna er vel hos dere for å være sammen med far? Da må far være hjemme - basta! Barna er ikke hos dere for å være sammen med stemor...

[Gjest regine]

Barna er vel hos dere for å være sammen med far? Da må far være hjemme - basta! Barna er ikke hos dere for å være sammen med stemor...

Veldig riktig.

Du burde mao. sette ned foten. Er ikke far hjemme og kan ta ansvar for sine barn, så må ungene være hos mor. Dersom fars jobb er av en slik art at han ikke kan ha så mye samvær, må han enten skifte jobb, eller det må gjøres noe med samværet.

Her må du bare stå på ditt, her må foreldrene ta ansvar.

[xinnia]

Da må dere jo bytte uker da.. slik at barna hans er hos dere når far er hjemme...

men på den annen side, når man velger å flytte sammen med noen med barn, så bør man vel forvente at man må ta en del av ett slikt ansvar. Du forventer vel at han stiller opp å passer ditt barn dersom atte vis?

[saltvann]

Da må dere jo bytte uker da.. slik at barna hans er hos dere når far er hjemme...

men på den annen side, når man velger å flytte sammen med noen med barn, så bør man vel forvente at man må ta en del av ett slikt ansvar. Du forventer vel at han stiller opp å passer ditt barn dersom atte vis?

Virker som om dette skjer ofte. Er forskjell på at det skjer av og til og at det blir en vane. Barna er ikke lenger på besøk hos faren, de er på "avlastning" fra moren.

TS! Sett deg ned med hun eldste og prat med henne. En grunn til at hun er sånn kan jo være at faren er borte..

men hva med å finne på noe med dem? Hva er det de liker å gjøre?

Ikke gi opp

[Petra75]

Barna er vel hos dere for å være sammen med far? Da må far være hjemme - basta! Barna er ikke hos dere for å være sammen med stemor...

Her er jeg ikke enig. Barna har to hjem, ett hos mor, ett hos far og stemor. Jeg tenker at barnet må ikke føle seg uønsket i sitt eget hjem, selv om far ikke er hjemme. Er avtalen at barnet skal være i fars hjem den uka, syns jeg at det i størst mulig grad bør være der også, selv om far ikke er tilstede.

Vi gjør det slik at barnet får velge litt selv hvor det vil være hvis far er borte den uka han skal være hos oss (han er 14). Vil han være hos meg er det helt OK.

[Gjest Banyon]

Vi har samme settingen. Han har 2 barn, og jeg ett. Annenhver uke er de her alle 3.

Vi reiser mye i jobb begge to. Og han prøver så godt det lar seg gjøre å styre ting utenom de ukene barna er hos oss. Han vil jo være sammen med dem han også.

Men er det ikke mulig, så er de som regel hjemme med meg. Er det snakk om mange dager, så drar de til mor.

Rett og slett fordi det er vanskelig å pendle 1 time til jobb hver vei, 3 unger og bikkje alene.

Jeg skal love deg at jeg har vært frustrert og irritert i perioder han har mye trening og jobb og jeg står igjen med hele horven, innkjøp, matlagning, hus, blablabla! Mest lyst til å rømme noen ganger.

Men dette var det jeg gikk til, og jeg får igjen jeg også. Når jeg skal noe.

Mitt barn bor hos oss hele tiden, bortsett fra annenhver helg. Og må jeg bort i jobb eller et eller annet, er det aldri noe spørsmål eller tvil om han kan være hjemme med sambo.

Dette snakket vi mye om før vi tok skrittet og flyttet sammen.

I tillegg er det en bra dialog med hans eks, som også tar med mitt barn til trening osv (to eldste er like gamle) hvis det trengs.

Vi må rett og slett hjelpe hverandre alle sammen, tidsklemma har vi alle.

Og livet blir så mye enklere.

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Vi har begge barn fra før, jeg et og han to. Vi har alle barna annen hver uke.

I perioder er han vekk den uken han skal ha jentene sine, og da er det forventet at jeg har dem.

Jeg har gitt uttrykk for at jeg ønsker at deres mor skal ha dem deler av tiden han er vekk, men det slår ikke igjennom hos hverken mor eller far.

Jeg synes det er veldig krevende å ha alle tre barna alene, i tillegg til å jobbe fullt.

Hadde jeg fått lov til å "bestemme" mer over dem, hadde det vært greit. Men 14 åringenn tøyer grenser heele tiden (ja, jeg vet det er normalt) og kommer aldri til tiden, til middag osv. Det har endt med at jeg "ikke bryr" meg, og lar henne omtrent kjøre sitt eget løp når vi er alene. Jeg orker ikke å krangle med henne/at hun ringer mor osv.

Jeg har en venninne som har en datter som også er 9 år, hun hjelper meg ofte med den yngste jenta når jeg er alene med de. Men da "reagerer" mor på at jeg ikke vil "ha henne"...

Er jeg vanskelig og sær? Noen tips på hvordan jeg kan ta det opp med far og eventuelt mor?

Du har nok vært for treg med å sette med foten. Dette burde dere hatt en klar avtale på når du flytta inn.Det far du må ta diskusjonene med, og slik jeg ser det må du nok til med å nekte å ha dem.

Det har vi her i hjemmet, hans barn er her fordi dei har rett på samvær med far og skal far ha barna må han også være tilstede.

Det er greit om far må på et møte , men han får skjelden påta seg ekstra arbeid når det er samvær. Jeg har gitt klar besked om at jeg er ikke ulønna barnevakt for verken han eller eksen, han får heller betale mere bidrag og ha barna mindre om han ikke kan være tistede selv.

Så siden far her jobber i turnus, har han barna når det passer med turnusen. Dette er noe som blir notert og avtalt med moren slik at begge må legge opp livet sitt ut i fra når dei har barna. Da vet alle parter hvordan samværet blir dei neste 4-5 månedene, stort sett ved jul og sommer at det er avvik i samværetfordi barna skal ha anna kvar jul og ny år med kvar av foreldrene og minst 3 uker sammenhengende ferie på sommeren

[Petra75]

Du har nok vært for treg med å sette med foten. Dette burde dere hatt en klar avtale på når du flytta inn.Det far du må ta diskusjonene med, og slik jeg ser det må du nok til med å nekte å ha dem.

Det har vi her i hjemmet, hans barn er her fordi dei har rett på samvær med far og skal far ha barna må han også være tilstede.

Det er greit om far må på et møte , men han får skjelden påta seg ekstra arbeid når det er samvær. Jeg har gitt klar besked om at jeg er ikke ulønna barnevakt for verken han eller eksen, han får heller betale mere bidrag og ha barna mindre om han ikke kan være tistede selv.

Så siden far her jobber i turnus, har han barna når det passer med turnusen. Dette er noe som blir notert og avtalt med moren slik at begge må legge opp livet sitt ut i fra når dei har barna. Da vet alle parter hvordan samværet blir dei neste 4-5 månedene, stort sett ved jul og sommer at det er avvik i samværetfordi barna skal ha anna kvar jul og ny år med kvar av foreldrene og minst 3 uker sammenhengende ferie på sommeren

Jeg syns dette høres så strengt ut, og at det utestenger barna på en måte. Hos oss så er barna hos oss annenhver uke, uavhengig av om far er hjemme eller ikke (så sant de ikke ytrer sterkt ønske om noe annet).

Klart han prøver så godt det lar seg gjøre å være hjemme disse ukene, men noen ganger går ikke det. Jeg ville ikke ha følt meg særlig kul hvis jeg hadde nektet ungene å komme hit.

Når ungene er her er vi en familie, med hva det måtte innebære. Det samme er det hos mor.

[nissejenta]

Hvordan ville far løst det om han ikke hadde deg eller noen annen samboer/kjæreste?

[AnonymBruker]

jeg skjønner ts. og jeg synes de burde høre til det du sier.

men så begynte jeg å tenke tilbake på da jeg var barn og hadde to hjem. et med mamma og stefar og et med pappa og stemor.

jeg har vært alene med stemor også mange ganger.hun hadde bare gutter fra før så hun pleide å ta meg med på jente ting alene meg og henne. etter pappa døde har jeg enda god kontakt med henne.vi feirer jul sammen osv.

jeg er veldig glad for at jeg har hatt en stemor gjennom oppveksten som tok oss imot med åpne armer. det har nok ikke alltid vært lett men hun har likevel gjort det.

[AnonymBruker]

Neste gang han reiser bort så kjør dem rett hjem til mora. Det er ikke dine barn og ikke ditt ansvar.

Har du ikke noe du skal ha sagt over dem i ditt eget hjem så er det enda større grunn til å gjøre alvor av det.

[AnonymBruker]

Jeg syns dette høres så strengt ut, og at det utestenger barna på en måte. Hos oss så er barna hos oss annenhver uke, uavhengig av om far er hjemme eller ikke (så sant de ikke ytrer sterkt ønske om noe annet).

Klart han prøver så godt det lar seg gjøre å være hjemme disse ukene, men noen ganger går ikke det. Jeg ville ikke ha følt meg særlig kul hvis jeg hadde nektet ungene å komme hit.

Når ungene er her er vi en familie, med hva det måtte innebære. Det samme er det hos mor.

Har du noe du skal ha sagt over ungene hans da?

[Kattugla]

Jeg synes det er litt sært når barna har 2 foreldre og allikevel forventes det at "tredjepart" skal ta seg av barna alene i lengre perioder. Selvom barna har 2 hjem, så er det jo først og fremst for at de skal få tid med begge sine foreldre og ikke for at foreldrene får avlastning! Jeg skjønner godt at det blir slitsomt for TS som har hverken samvær eller foreldreansvar for barna, spesielt med en småtrassig fjortis som ikke respekterer hennes ord og ringer mor for å klage. Jeg synes foreldrene plikter å finne en løsning på dette, far kan kanskje heller "hente inn" samværet i perioder han er hjemme?

[Petra75]

Har du noe du skal ha sagt over ungene hans da?

Har ikke noe problemer med at de gjør som jeg sier, nei. Jeg tar nok ikke den grunnleggende oppdragelsen uten far tilstede, men det er heller ikke noe problem.

Er det noe, gjør de som jeg sier.

[AnonymBruker]

Har ikke noe problemer med at de gjør som jeg sier, nei. Jeg tar nok ikke den grunnleggende oppdragelsen uten far tilstede, men det er heller ikke noe problem.

Er det noe, gjør de som jeg sier.

Da stiller din situasjon seg litt annerledes enn ts sin. Hun har jo ikke noe hun skal ha sagt over dem. De hører ikke på henne. Ikke noe særlig å ha ansvar for andre sine barn da.

[Lammelåret]

Hva er det du lurer på hvordan du kan ta opp?

Jeg tenker at sammen bør dere jobbe for at ekstra-datteren får mer respekt for deg. Det handler ikke bare om deg og henne, men også om hvordan du omtales og på hvilken måte du blir inkludert. Inkludering er et stikkord, for slik du fremstiller dette får jeg ikke inntrykk av en helhet i familien. Tvert imot får jeg inntrykk av at hans barn er noe som kommer i tillegg til deg og han og ditt barn. Jeg tror det ville hjulpet om dere hadde jobbet for å fungere mer som en hel familie. Kanskje 14-åringen føler at du ikke respekterer henne og at du ikke regner med henne?

Jeg synes det er en selvfølge at du passer hans barn når han ikke er der, iallfall hvis dere skal fungere som en enhet/familie i tiden som kommer.

Jeg tror også at det vil være godt for 14-åringen om du er tydelig og tar initiativ. Hun anser seg kanskje som voksen og vil behandles slik. Husk at mange på den alderen er "voksne" og barn om hverandre og raskt skifter. Du må være stabil når hun vingler.

Spør henne hva hun ønsker for tiden dere skal være alene uten faren hennes. Kanskje får du svar...

Når det gjelder grensesetting og måltider trenger det ikke være mer komplisert enn at middagen er på et bestemt tidspunkt og den som ikke er der når den serveres får ikke middag.

Lykke til!

[Phaedra]

Her er jeg ikke enig. Barna har to hjem, ett hos mor, ett hos far og stemor. Jeg tenker at barnet må ikke føle seg uønsket i sitt eget hjem, selv om far ikke er hjemme. Er avtalen at barnet skal være i fars hjem den uka, syns jeg at det i størst mulig grad bør være der også, selv om far ikke er tilstede.

Vi gjør det slik at barnet får velge litt selv hvor det vil være hvis far er borte den uka han skal være hos oss (han er 14). Vil han være hos meg er det helt OK.

Akkurat slik gjør vi det også. Barna får velge.

Men vi forsøker i utgangspunktet først å flytte det slik at far også er her når barna er her.

[Gjest Gjest]

Her er jeg ikke enig. Barna har to hjem, ett hos mor, ett hos far og stemor. Jeg tenker at barnet må ikke føle seg uønsket i sitt eget hjem, selv om far ikke er hjemme. Er avtalen at barnet skal være i fars hjem den uka, syns jeg at det i størst mulig grad bør være der også, selv om far ikke er tilstede.Vi gjør det slik at barnet får velge litt selv hvor det vil være hvis far er borte den uka han skal være hos oss (han er 14). Vil han være hos meg er det helt OK.

Alle samværsavtaler defineres som samvær med den ene eller den andre forelderen, ikke som samvær med fars eller mors respektive hus.

Jeg synes ikke spørsmålet i denne tråden levner noe som helst tvil. Det passer ikke trådstarter å ha ansvar for 2 ekstra barn i en hel uke av gangen alene. Hvordan andre delte familier løser dette, er ikke relevant. Trådstarter vil bidra til samvær, men altså ikke bidra til å ha barna alene i lengre perioder, perioder hvor de altså da ikke har samvær med noen av sine foreldre.

Trådstarter: Du trenger overhodet ikke å få gjennomslag for ditt synspunkt hos hverken mor eller far. Bare informer far at som hovedregel forutsetter du at far selv er hjemme når det avtales samvær hos ham, og at det er de to sitt ansvar at barna blir tatt hånd om og får omsorg fra begge. Det er ikke din jobb å være tvunget til å dekke opp fordi de legger andre planer. Ikke finn deg i forsøk på å manipulere deg ved å fremstille det som at du ikke er glad nok i barna. De flytter rundt for å få like mye omsorg fra mor og far. De respektive foreldrene får selv ta ansvar for sine prioriteringer her.

[AnonymBruker]

Vi har begge barn fra før, jeg et og han to. Vi har alle barna annen hver uke.

I perioder er han vekk den uken han skal ha jentene sine, og da er det forventet at jeg har dem.

Jeg har gitt uttrykk for at jeg ønsker at deres mor skal ha dem deler av tiden han er vekk, men det slår ikke igjennom hos hverken mor eller far.

Jeg synes det er veldig krevende å ha alle tre barna alene, i tillegg til å jobbe fullt.

Hadde jeg fått lov til å "bestemme" mer over dem, hadde det vært greit. Men 14 åringenn tøyer grenser heele tiden (ja, jeg vet det er normalt) og kommer aldri til tiden, til middag osv. Det har endt med at jeg "ikke bryr" meg, og lar henne omtrent kjøre sitt eget løp når vi er alene. Jeg orker ikke å krangle med henne/at hun ringer mor osv.

Jeg har en venninne som har en datter som også er 9 år, hun hjelper meg ofte med den yngste jenta når jeg er alene med de. Men da "reagerer" mor på at jeg ikke vil "ha henne"...

Er jeg vanskelig og sær? Noen tips på hvordan jeg kan ta det opp med far og eventuelt mor?

Barnet skal ha samvær med far, derfor burde de ordne det sånn at barnet er der når far er hjemme. I utgangspunktet er ikke dette ditt ansvar, du er stemor,ikke mor.