Treningsgal...

[Naeshie]

Hei!

Jeg har begynt å trene pga jeg er veldig misfornøyd og utilpass med hvordan jeg ser ut. Jeg skulle gjerne tatt av noen kg og strammet opp alt som er å stramme opp! Jeg personlig bryr meg ikke om hva som står på vekten, så lenge man ser bra ut.

Det som jeg syns er så vanskelig, er at jeg leser så mye om hva slags trening som er bra og ikke. Jeg liker og løpe/jogge og gjør det så ofte jeg kan, gjerne 3-4 ganger i uken, ellers trener jeg styrke og har fri en dag i uken. Men det har begynt å gå til hode på meg, jeg tenker konstant på at jeg burde trene og løpe fortere, trene lengre. Og jeg blir sliten. I tillegg så syns jeg det er veldig vanskelig med maten. Jeg er veldig glad i mat, og jeg tar meg selv flere ganger i å forsyne meg en gang til, selvom jeg egentlig er mett.

Jeg lurer også på om celullitter (?) er mulig å få fjernet på lårene selvom man har fått det. Er klar over at det kreves trening til... Egentlig leter jeg etter svar som får meg til å bli mer motivert og som kan hjelpe meg til å nå mitt mål! Er 55-58 kg usannsynlig? Del gjerne hva dere gjør om dere er i samme situasjon som meg!

Jeg er 20 år, er 168 cm høy og veier pdd 68,8 kg. Jeg har mage som henger og englevinger som jeg kaller det på ryggen.

Rotete innlegg

[AnonymBruker]

Så lenge du liker å trene er det greit. Hvis du på en måte "gruver" deg til treningen, men gjør det av plikt må du tenke deg litt om. Det skal ikke gå utover livskvalitet. Selv er jeg en jente på 17 år som av mange blir omtalt som "treningsgal". Jeg er ikke enig, selv om jeg trener allsidig og omtrent 7 dager i uken. Jeg gleder meg til å trene! Både følelsen det gir og selve treningen. Grunnen til at jeg har blitt så treningsglad (velger bevisst å si glad i stedet for gal :gjeiper: ) er at jeg var ganske rund som liten. I dag veier jeg 63 kg og er 170 høy. Veide det samme da jeg gikk i 7 klasse og var en del lavere. Da jeg startet å trene var det et ork, og jeg fant ofte på unnskyldninger for å slippe. Etter et par år (!?) ble det bare glede av det.

Man må gjennom en prosess for å lære seg å like trening, men vær obs og ikke ødelegg psyken din. Ikke vær nazi med deg selv. Hvis treningen får deg i dårlig humør, bør du ikke fortsette.

Tror rundt 58 kg kan være en passelig vekt for deg. Da er du slank. Selv ønsker jeg å gå ned til 60 kg, men dette i løpet av noen år. Ønsker ikke å slanke meg i den forstand.

[ajohan]

Så bra at du har begynt å trene! Men husk at det må gjøres på riktige premisser. Før jeg sier så veldig mye mer så skal det nevnes at jeg har veldig lett for å bli som deg når jeg inne i gode treningsperoider selv, blir veldig kroppsfiksert og endrer helt livsstil, noe som er slitsomt som du sier.

Men ang dette med hva som er bra trening og ikke vil alltid diskuteres. Kan jo ta meg selv som eksempel, jeg syntes ikke løping/joggeturer er noe særlig, føler ikke jeg får noe progresjon av det. Hoppetau derimot, det er helt topp! Bruker alltid det når jeg skal trene kondisjon. Men det syntes kanskje ikke andre.

Jeg vil helst ikke si hva du burde gjøre og ikke gjøre, da blir du bare enda mer forvirret og usikker. Hvis jeg var deg ville jeg spurt de som jobber på treningssenteret om hjelp, de er (tror jeg?) utdannet innen PT og kan helt sikkert gi deg gode svar!

Dette var kanskje ikke til så mye hjelp, men lykke til, håper du når målet ditt

[Naeshie]

Så lenge du liker å trene er det greit. Hvis du på en måte "gruver" deg til treningen, men gjør det av plikt må du tenke deg litt om. Det skal ikke gå utover livskvalitet. Selv er jeg en jente på 17 år som av mange blir omtalt som "treningsgal". Jeg er ikke enig, selv om jeg trener allsidig og omtrent 7 dager i uken. Jeg gleder meg til å trene! Både følelsen det gir og selve treningen. Grunnen til at jeg har blitt så treningsglad (velger bevisst å si glad i stedet for gal :gjeiper: ) er at jeg var ganske rund som liten. I dag veier jeg 63 kg og er 170 høy. Veide det samme da jeg gikk i 7 klasse og var en del lavere. Da jeg startet å trene var det et ork, og jeg fant ofte på unnskyldninger for å slippe. Etter et par år (!?) ble det bare glede av det.

Man må gjennom en prosess for å lære seg å like trening, men vær obs og ikke ødelegg psyken din. Ikke vær nazi med deg selv. Hvis treningen får deg i dårlig humør, bør du ikke fortsette.

Tror rundt 58 kg kan være en passelig vekt for deg. Da er du slank. Selv ønsker jeg å gå ned til 60 kg, men dette i løpet av noen år. Ønsker ikke å slanke meg i den forstand.

Jeg synes ikke at trening er et "herk" eller et ork. Men selvsagt er det dager hvor jeg tenker at idag har jeg rett og slett bare ikke lyst. Men kommer meg ut og det er slettes ikke helt grusomt! Egentlig sliter jeg bare mye med motivasjonen, føler jeg skuffer meg selv hele tiden ved at jeg ikke fokuserer nok på kosthol. Er så mye tanker som snurrer i hodet så jeg blir helt sliten!, hehe! Takk for svar