han vil ikke ha barn enda

[AnonymBruker]

Vi har vært samboere i mange år, og planen har hele tiden vært at vi skal begynne prøving i september 2012. Dette er noe jeg har sett fram til i 2 - 3år. Men idag sa han at det er uaktuellt å tenke på barn før høst 2013. Pga jobb og bolig situasjon. Vi nærmer oss 30årene. Og jeg kjenner en stor skuffelse. Dette var i planene for lenge siden, hvorfor legge planer når man avbryter dem. jeg hadde gledet meg så til september. Ser jo at grunnene til å vente er der, men likevel. Føler meg utrolig egoistisk???, men ønske om barn er ufattelig stort.

[Zakuro]

Jobb og bolig bør være sånn høvelig på plass før man begynner med unger, både for sin egen del og for barnet. Det er sikkert kjipt om du virkelig er klar for barn, men sånn er nå livet dessverre:\ Du får tenke på at det blir et enda mer etterlengtet barn når det ført blir barn:)

[AnonymBruker]

Jobb og bolig bør være sånn høvelig på plass før man begynner med unger, både for sin egen del og for barnet. Det er sikkert kjipt om du virkelig er klar for barn, men sånn er nå livet dessverre:\ Du får tenke på at det blir et enda mer etterlengtet barn når det ført blir barn:)

Sånn høvelig er greit nok.

Men vi holdt på å bygge hus når gutten vår ble født, og jeg var bare ansatt i et vikariat.

Det ble litt kavete, men vi kom oss jo gjennom det. Hvis man skal vente til alt er 100% på plass, så må man vel vente til man ikke kan få barn lenger.... Man blir aldri helt klar for å få barn. Det tror jeg mange menn ikke helt ser...

[AnonymBruker]

ts her: jeg er ferdig utdannet med midlertidig "fast" stilling. den vil være min frem til 2015 om jeg ikke avbryter å får barn. da vil jeg eventullet måtte søke ny jobb ved slutten av permisjon. min kjære er ferdig utdannet mai 2013. vi eier en leilighet og pusser den opp nå. tenkte å flytte i juni 2013. mitt eneste kriterie er at vi skal så godt som mulig ha flyttet, og min kjære skal ha jobb. (han er lovet en jobb, og det skal ikke være noe problem) så etter min brilliante plan kan vi prøve i høst/sen høst og få til det meste vi hadde tenkt. (er klar over at man ikke får det helt etter planen uansett)

men min kjære vil være etablert i ny leilihet, ha vært gjennom 6 mnd prøve tid på nyjobben og ha råd til ny bil... allt dette før vi i det hele tatt skal begynne å prøve. mine argumenter med at det kan ta laang tid før vi i det hele tatt blir gravide, går for døve ører.

ja jeg ser at det hadde vært flott om vi hadde den prefekte bo situasjon, og at min kjære var etablert i nyjobben og vi hadde den perfekte bilen.... men ønsket om barn rikker ikke. jeg vil heller ha barn og få en bra bil senere enn å vente i over ett år, for så å håpe at vi blir gravide med en gang.. høres vel rart ut... men jeg har ventet på barn i 3 år(da bestemte min kjære seg for å starte på skolen igjen) og vi bestemte oss for å utsette barneplaner, og det å sette enda en utsettelse høres utrolig trist ut...

[AnonymBruker]

Men tenk nå på alle pengene du sparer uten barn. Når dere begge har jobb kan dere jo gjøre ekstremt masse med de pengene.

[Gjest BM2]

Vil han ikke nå, så vil han aldri. Bytt han ut med en som faktisk vil.

[AnonymBruker]

joda, penger spares.. og kan nytes.. uten barn. men hva er vel penger om man bare skal bruke de på seg selv? vil mye heller bruke pengene på en tredje person laget av to som elsker hverandre. håper tiden frem til høst 2013 går fort, og at min kjære ikke utsetter prøving igjen når den tiden kommer.

[AnonymBruker]

Hmmm...hadde ikke blitt veldig overrasket over om dette er en mann som aldri blir klar, også plutselig står du der og han sier han aldri vil. Jeg syns du burde snakke ordentlig med ham for å høre om han i det hele tatt vil ha noen gang (ikke alle vil det og det er lov), at du fortjener at han er ærlig med deg.

For oss var det viktig at begge var ferdig utdannet før babyen kom. Det var også viktig at jeg hadde jobbet lenge nok til permisjonspenger. Har fast jobb, men kommer til å måtte finne meg en ny når permisjonen er over siden vi flytter. Leilighet kjøpte vi mens jeg var gravid, og mannen ble ferdigutdannet i denne perioden. Man har jo 9 måneder på seg, så man rekker jo å ordne litt i den tiden også.

Men nå ville jo vi begge ha barn nå da, og da finner man løsninger i stedenfor begrensninger.

Syns han kommer med dårlige unnskyldninger (ikke bra nok bil??), og derfor tror jeg grunnen egentlig er at han ikke har lyst på, og det bør han være mann nok til å si syns jeg.

[Gjest alille]

Forstår godt at han ønsker å finne seg til rette i ny jobb før livet hans snus opp ned.