Forsøke på barn mens man søker ny jobb?

[AnonymBruker]

Vi er et par i 30årene som har hatt planer om barn i flere år, men dette har blitt utsatt noen ganger på grunn av noe ustabile jobbutsikter og/eller ønske om å gjøre en skikkelig innsats på jobb.

Jeg har følt at en graviditet ville hindre meg i å få muligheter, og vi har derfor ventet noen år.

Nå har jeg avsluttet et engasjement, og søker ny jobb.

Samtidig kan forsøk på barn ta en god stund(eller aldri skje, jeg har en fysisk tilstand som kan føre til infertilitet eller vanskeligheter med å få barn, men jeg vet ikke før vi forsøker).

Jeg er veldig bekymret for dette med jobbmuligheter dersom jeg blir gravid raskt(hvem vil ansette ei som er gravid) - og er redd for bli stående utenfor arbeidslivet i en lengre periode på grunn av synlig graviditet.

Samtidig begynner vi jo å bli i en alder hvor man bør sette igang - og det virker som om det aldri passer bra - det har iallefall vært slik de 4 siste årene hvor vi har snakket seriøst om barn i "her og nå" perspektiv.

Noen som har erfaringer med dette her - prøve på baby uten at man sitter med fast jobb(tenker da ikke på unge da vi jo er voksne)?

[AnonymBruker]

dytter denne, er i samme situasjon

Anonym poster: 4723d1ae4c958f649bfc039fb13ae6ae

[Gjest Gjesteninnom]

Dersom arbeidsgiver ikke vet om at du er gravid ved ansettelse, og du er fast ansatt på prøvetid, og arbeidsgiver skulle ønske å si deg opp i prøvetiden eller rett etter, så er du vel beskyttet av Arbeidsmiljøloven?

Samtidig er jo graviditet og permisjon noe midlertidig. Hvis det er snakk om en liten bedrift med svake økonomiske resultat, så vil de kanskje kunne hevde at du burde ha informert om dette, fordi vikar/opplæring av andre blir for dyrt for de. Men generelt burde det vel være en helt alminnelig del av norsk arbeidsliv. Kvinner får jo barn, slik er det bare. Og mennene de er sammen med blir fedre. Barnehage, sykebarn og fleksitid på jobb er vel blitt en natuelig del av dagens arbeidsliv, eller?

[Mistymya]

Det "passer" aldri å få barn! Veldig kjipt å tenke tilbake på om det ikke skulle gå en gang når det passer. Dere sulter nok ikke? Og du har jo uansett måneder på å få ny jobb?

[AnonymBruker]

Tenker mye på dette selv..nå er jeg vikar, med vikariat ut august. Vi har prøvet ett år å få barn, men vi fortsetter å prøve selv om jobbsituasjonen ikke er ideell! Sannsynligvis får jeg fortsatt vikariat her hvertfall ut året, om jeg er så heldig å bli gravid så skal vi nok få det til å gå rundt på ett vis

Anonym poster: 88bf7db8ae401f6380af26e49bc73129

[AnonymBruker]

Jeg søker jobb og prøver ikke å bli gravid, men føler nesten at det er en ulempe å ikke være ferdig med å få barn. Er 26 år gammel og frykter at de som intervjuer meg skal være forutintatt og anta at jeg snart kommer til å få barn og dermed bli borte i permisjon.

Pessimisitisk tankegang, men tanken har oppstått fordi jeg vet at de som ansetter der jeg jobber nå tenker sånn om de unge jentene de har til intervju. Kvalmt.

Budskapet mitt er vel at du bare bør søke i vei. I og med at du er i 30-årene og barnløs så skjønner de nok at du ikke nødvendigvis kommer til å jobbe der i mange år før du annonserer en evt. graviditet. Kanskje du til og med har en fordel fordi du er såpass "gammel" at de tror du er frivillig barnløs og rett og slett ikke ønsker deg barn.

Anonym poster: 3013d9c0dfa719f1d7af581ada28cf5e

[Frøken Vims]

Er i samme båt selv, bortsett fra at jeg har fått ny jobb som jeg skal begynne i etter sommerferien. Planen har hele tiden vært at vi skal begynne å prøve i sommer etter at jeg er ferdig med et trainee program jeg ble plukket ut til på jobben, men nå har jeg begynt å bekymre meg for hvordan min nye sjef vil reagere dersom jeg blir gravid med en gang Samtidig så tenker jeg at de visste at jeg var snart 30 år, samboer på fjerde året og barnløs når de ansatte meg, og at jeg på mange måter følte jeg gikk videre til "neste fase" i livet når jeg var ferdig med trainee programmet og fikk meg ny jobb. Er veldig usikker i forhold til dette altså.... Det skal sies at selskapet jeg jobber i er stort nok til at de ikke lider noen økonomisk nød hvis jeg forsvinner ut i permisjon, men det vil jo få konsekvenser i den avdelingen jeg skal inn i siden jeg får en ganske sentral rolle...

På den andre siden tenker jeg at det sikker uansett aldri kommer til å passe, samtidig som jeg har litt dålig samvittighet for at jeg søkte jobben når jeg vet jeg skal begynne å prøve i sommer.

Det skal ikke være lett....

[AnonymBruker]

Er i samme båt selv, bortsett fra at jeg har fått ny jobb som jeg skal begynne i etter sommerferien. Planen har hele tiden vært at vi skal begynne å prøve i sommer etter at jeg er ferdig med et trainee program jeg ble plukket ut til på jobben, men nå har jeg begynt å bekymre meg for hvordan min nye sjef vil reagere dersom jeg blir gravid med en gang Samtidig så tenker jeg at de visste at jeg var snart 30 år, samboer på fjerde året og barnløs når de ansatte meg, og at jeg på mange måter følte jeg gikk videre til "neste fase" i livet når jeg var ferdig med trainee programmet og fikk meg ny jobb. Er veldig usikker i forhold til dette altså.... Det skal sies at selskapet jeg jobber i er stort nok til at de ikke lider noen økonomisk nød hvis jeg forsvinner ut i permisjon, men det vil jo få konsekvenser i den avdelingen jeg skal inn i siden jeg får en ganske sentral rolle...

På den andre siden tenker jeg at det sikker uansett aldri kommer til å passe, samtidig som jeg har litt dålig samvittighet for at jeg søkte jobben når jeg vet jeg skal begynne å prøve i sommer.

Det skal ikke være lett....

TS her....

Jeg hadde det på samme måte. Var også som deg i et traineeprogram, og ventet med prøving fordi jeg ønsket å få fast jobb etter endt traineeperiode(det var ikke gjennom et konsern, var derfor ikke fast ansatt).

Så ble det store omstruktureringer pga finanskrisen, og fast jobb ble uaktuelt - ergo jeg måtte begynne i ny jobb som var ganske usikker den også.

Tilsammen er det gått 4 år, og jeg har utsatt helle veien...

For din del har det garantert ingen betydning om du blir gravid nå eller senere, de har investert i deg langsiktig.

Om jeg blir gravid nå dukker jeg enten opp med mage på jobbintervju eller er gravid i prøvetiden - men samtidig kan det jo ta lang tid, så det kan jo være at jeg slettes ikke blir gravid overhodet.

Anonym poster: abf1ef47f1381f6399363709299a83a8

[AnonymBruker]

Det kom en veldig relevant artikkel i dag, som i hvert fall fikk meg til å tenke at man ikke skal ha så dårlig samvittighet for at man kan komme til å bli gravid tidlig i ansettelsesforholdet:

Arbeidsgiver trakk jobbtilbud - gravid fikk oppreisning

Anonym poster: 3013d9c0dfa719f1d7af581ada28cf5e

[AnonymBruker]

Det kom en veldig relevant artikkel i dag, som i hvert fall fikk meg til å tenke at man ikke skal ha så dårlig samvittighet for at man kan komme til å bli gravid tidlig i ansettelsesforholdet:

Arbeidsgiver trakk jobbtilbud - gravid fikk oppreisning

Anonym poster: 3013d9c0dfa719f1d7af581ada28cf5e

sant, men det er jo ikke så beroligende at "Diskriminering på grunn av graviditet og foreldrepermisjon er det ombudet mottar flest henvendelser om"......

Det er jo derfor jeg er nervøs, iallefall. Skal ikke være så lett

Anonym poster: abf1ef47f1381f6399363709299a83a8

[AnonymBruker]

sant, men det er jo ikke så beroligende at "Diskriminering på grunn av graviditet og foreldrepermisjon er det ombudet mottar flest henvendelser om"......

Det er jo derfor jeg er nervøs, iallefall. Skal ikke være så lett

Anonym poster: abf1ef47f1381f6399363709299a83a8

Sant, skjønner veldig godt at dette gjør deg nervøs. Poenget var at du har i hvert fall ditt på det rene dersom du plutselig er gravid, og at du kan ha god samvittighet. Det er lovfestet at du ikke skal bli diskriminert fordi du reproduserer!

Anonym poster: 3013d9c0dfa719f1d7af581ada28cf5e

[AnonymBruker]

Vi er et par i 30årene som har hatt planer om barn i flere år, men dette har blitt utsatt noen ganger på grunn av noe ustabile jobbutsikter og/eller ønske om å gjøre en skikkelig innsats på jobb.

Jeg har følt at en graviditet ville hindre meg i å få muligheter, og vi har derfor ventet noen år.

Nå har jeg avsluttet et engasjement, og søker ny jobb.

Samtidig kan forsøk på barn ta en god stund(eller aldri skje, jeg har en fysisk tilstand som kan føre til infertilitet eller vanskeligheter med å få barn, men jeg vet ikke før vi forsøker).

Jeg er veldig bekymret for dette med jobbmuligheter dersom jeg blir gravid raskt(hvem vil ansette ei som er gravid) - og er redd for bli stående utenfor arbeidslivet i en lengre periode på grunn av synlig graviditet.

Samtidig begynner vi jo å bli i en alder hvor man bør sette igang - og det virker som om det aldri passer bra - det har iallefall vært slik de 4 siste årene hvor vi har snakket seriøst om barn i "her og nå" perspektiv.

Noen som har erfaringer med dette her - prøve på baby uten at man sitter med fast jobb(tenker da ikke på unge da vi jo er voksne)?

Tror nok ikke noen ansetter deg hvis du er gravid.

Anonym poster: 5a549beaed8c6d65c019bc92b8afdd4e

[AnonymBruker]

Tror nok ikke noen ansetter deg hvis du er gravid.

Anonym poster: 5a549beaed8c6d65c019bc92b8afdd4e

Basert på hva da tenker du?

Jeg tenker litt det samme - men får endel tilbakemeldinger på at de fleste arbeidsgivere tenker langsiktig og regner med at både menn og kvinner kommer til å få ett eller flere barn/være i permisjon iløpet av ansettelsesperiode uansett, og at det for dem er hipp som happ når det skjer.

Det er visst noe de tar for gitt uansett......

Jeg tror jeg er i en sånn alder at de antar jeg vil bli gravid snart - uansett om jeg blir det eller ikke.

De vet jo ikke om kandidaten er gravid eller frivillig/ufrivillig barnløs resten av livet. Ikke engang jeg vet det

Anonym poster: abf1ef47f1381f6399363709299a83a8

[AnonymBruker]

Basert på hva da tenker du?

Jeg tenker litt det samme - men får endel tilbakemeldinger på at de fleste arbeidsgivere tenker langsiktig og regner med at både menn og kvinner kommer til å få ett eller flere barn/være i permisjon iløpet av ansettelsesperiode uansett, og at det for dem er hipp som happ når det skjer.

Det er visst noe de tar for gitt uansett......

Jeg tror jeg er i en sånn alder at de antar jeg vil bli gravid snart - uansett om jeg blir det eller ikke.

De vet jo ikke om kandidaten er gravid eller frivillig/ufrivillig barnløs resten av livet. Ikke engang jeg vet det

Anonym poster: abf1ef47f1381f6399363709299a83a8

Du rekker ikke å bli opplært før du blir borte fra jobb i et år, minimum. Folk blir ansatt fordi firmaet trenger folk, da er det naturlig at de ansetter noen som blir i jobben. Har ingenting med diskriminering å gjøre, bare en logisk tanke.

Anonym poster: 5a549beaed8c6d65c019bc92b8afdd4e

[AnonymBruker]

Du rekker ikke å bli opplært før du blir borte fra jobb i et år, minimum. Folk blir ansatt fordi firmaet trenger folk, da er det naturlig at de ansetter noen som blir i jobben. Har ingenting med diskriminering å gjøre, bare en logisk tanke.

Anonym poster: 5a549beaed8c6d65c019bc92b8afdd4e

Så får man la være å si det siden man ikke er pliktet til å informerere og det og siden arbeidsgiver likevel ikke har lov til å la det påvirke avgjørelsen.

Om arbeidsgiver da blir sur og grinete senere så er det urimelig, men da går man i hvert fall ut i permisjon kort tid etterpå og slipper å se sånne mennesker som blir grinete fordi folk har et liv utenom jobb.

Anonym poster: 3013d9c0dfa719f1d7af581ada28cf5e

[AnonymBruker]

Du rekker ikke å bli opplært før du blir borte fra jobb i et år, minimum. Folk blir ansatt fordi firmaet trenger folk, da er det naturlig at de ansetter noen som blir i jobben. Har ingenting med diskriminering å gjøre, bare en logisk tanke.

Anonym poster: 5a549beaed8c6d65c019bc92b8afdd4e

For det første kan det gå mange år før jeg blir gravid - jeg vet som sagt ikke om jeg kan få barn overhodet pga reell mulighet nettopp det.

Men, vi MÅ forsøke på ett eller annet tidspunkt, fordi dersom vi ikke kan selv trenger vi ca 4 år på adopsjonsprosess. Vi har som sagt allerede utsatt 4 år....

Men hva mener du med at alle blir borte ett år minimum?

Jeg har en mastergrad og ønsker å benytte den - jeg har hatt spennende jobber til nå, og har ikke tenkt å bli hjemmeværende.

De "lærer meg ikke opp" som i en fersk ansatt i butikkjobb - i min type bransje ansettes man nettopp fordi man er kompetent på forhånd. De lærer deg ikke opp i systemer, man bidrar fullt fra dag 1.

Uansett så har jeg en mann som vil ha pappaperm - så vi har tenkt å dele, ergo blir begge borte fra jobb i 6 mnd.

Men det gjelder jo alle andre de har på intervju også - de jeg konkurrerer med er somregel mellom 28- 35 år ca og i akkurat samme livvsituasjon som meg(enten singel på jakt etter kjæreste&familie, eller nygift, nettopp fått barn nr.1 etc).

Men jeg innser jo at ikke arbeidsgivere skjønner det, derav bekymret

Anonym poster: abf1ef47f1381f6399363709299a83a8

[AnonymBruker]

Jeg ble gravid rett etter jeg begynte i ny jobb, og følte meg passe dum da jeg fortalte det til sjefen min. Han sa imidlertid at når de ansatte unge kvinner, var dette med graviditet noe de regnet med ville skje før eller siden. Han gratulerte meg og sa jeg bare måtte gi beskjed hvis og når det ble aktuelt med tilrettelegging.

Håper du får en like fornuftig sjef!

Anonym poster: 689473af5edda4d4088029158f7d7a63

[AnonymBruker]

Jeg ble gravid rett etter jeg begynte i ny jobb, og følte meg passe dum da jeg fortalte det til sjefen min. Han sa imidlertid at når de ansatte unge kvinner, var dette med graviditet noe de regnet med ville skje før eller siden. Han gratulerte meg og sa jeg bare måtte gi beskjed hvis og når det ble aktuelt med tilrettelegging.

Håper du får en like fornuftig sjef!

Anonym poster: 689473af5edda4d4088029158f7d7a63

Åh, så godt å høre noen eksempler på denne type sjefer også!

Jo mer jeg leser i denne tråden, jo mer overbevist blir jeg om at det er på grensen til hysterisk å bry seg om hva arbeidsplassen vil si. De burde ikke bli overrasket, de burde i hvert fall ikke bli forbannet, de har ikke lov til å diskriminere og er det nogenlunde oppegående så synes de det er hyggelig for vedkommende som er gravid og tar den lille utfordringen det er å evt. erstatte vedkommende når det er tid for permisjon.

Det er klart man helst skulle ha jobbet på samme sted i mange år før man går ut i permisjon, men det løser seg jo!

Anonym poster: 3013d9c0dfa719f1d7af581ada28cf5e

[Tingelling]

Jeg er i samme situasjon selv, og har gått noen runder med meg selv. Helt til jeg fant ut at jeg måtte slutte med "snill pike pratet". Det er bare kvinner som tenker: hva vil de tenke, tru om, tenk hvis.

Trur jenter må begynne å tenke som menn, dvs tenke på seg selv. klart man skal søke på drømmejobben hvis den dukker opp!En permisjon er på få måneder i en kvinners totale arbeidskarriere. En bedrift vil jo ansette de beste, og er det en kvinne på 25-35 år eller hva det måtte være, klart de har en framtidig graviditet i sikte. Det er jo logisk at det er kvinner som må bære fram et barn.

Nå skulle jeg av og til ønske at jeg var mann, slik at jeg slapp å være i en slik situasjon. Men uansett må jo mannen ta min 12 ukers permisjon, og det blir sikkert ikke mindre med tiden!

Lykke til jenter og søk i vei!

[AnonymBruker]

De vet jo ikke om kandidaten er gravid eller frivillig/ufrivillig barnløs resten av livet. Ikke engang jeg vet det

Anonym poster: abf1ef47f1381f6399363709299a83a8

En venninne på 42 år var barnløs da hun ble ansatt som rådgiver i en bedrift, men så viste det seg at hun var gravid ved ansettelse. Lederne som ansatte hadde aldri trodd det. Noen kvinner får barn sent :-)

Anonym poster: 15a7891d1018d7b83cbd9f6fa832199a