Taushetsplikt og små steder

[AnonymBruker]

Jeg er innflytter til et lite sted, og jobber som lærer. Når jeg møter folk i fritida og de spør hvor jeg jobber, kjenner de nesten alltid noen av elevene mine. Da kommer det alltid noe slikt som "Ja, da kjenner du vel lille Per i 4., han er vel litt av en rabbagast, kan jeg tenke meg!"

Hvordan takler dere andre slike situasjoner? Jeg fikk ikke noen innføring i taushetsplikten da jeg startet (kanskje fordi jeg i årevis har jobbet som lærer, men i storbyen var dette aldri en aktuell problemstilling), og jeg synes det er vanskelig å vri meg ut av slike situasjoner. Kan dere komme med noen forslag til svar som er intetsigende nok til at jeg ikke kommer i konflikt med taushetsplikten, men samtidig ikke oppleves som tverr og sær av samtalepartnerne? Jeg må jo få venner på et vis her også, og kan ikke unngå all smalltalk.

[AnonymBruker]

Kan du ikke bare si at ja, jeg kjenner til alle elevene på skolen? Blir det flere spørsmål kan du jo bare minne dem på at du har taushetsplikt og begynne og snakke om noe annet.

[Gjest Wolfmoon]

Hva med "han går ikke i klassen min, men jeg vet hvem det er ja" hvis barnet ikke går i klassen din.

Går barnet i klassen din kan man jo prøve å omformulere det til noe positivt. "Per er vel en rabagast?" "Per er en hyggelig gutt(eller annet intetsigende pjatt). Hvordan kjenner du Per/foreldrene etc etc?".

Jeg vokste opp på et slikt lite sted, og der var det ingen som reagerte på at en lærer sa at han/hun kjente barnet, og også snakket generelt om barnet eller klassen (det er jo tross alt arbeidssituasjonen til læreren også) og penset samtalen over på noe annet.

Det som ikke ble akseptert (uten at det noensinne var en problemstilling såvidt jeg kan huske) var at ting angående læresituasjonen, vedtak rundt en elev, og lignende ble tatt opp.

[Zoë Castillo]

Husk at det er ikke bare negativ informasjon som er taushetsbelagt! Det er like lite lov til å si at noen er en pøbel, som å si at de er skolelys, eller noe så enkelt som at vedkommende er en grei gutt.

Jeg har vært lærer på et lite sted, og da sa jeg bare: "Ja, han har jeg i klassen min", eller "ja, han kjenner jeg." Når de spør videre, så sier jeg bare at taushetsplikten gjør at jeg ikke kan si noe mer om det. En del har nok hevet et øyenbryn og syntes at jeg har tatt taushetsplikten vel seriøst, men det er jo faktisk straffbart!

[AnonymBruker]

"Problemet" er at det ved sosiale sammenkomster alltid dreier seg om å finne felles kjente. Folk er mer opptatt av dette enn å finne andre ting man har til felles, virker det som om. Selv om jeg ikke er noe særlig interessert i det spillet, er jeg redd for at folk synes jeg er for avvisende om jeg direkte henviser til taushetsplikten med en gang.

Så langt har jeg prøvd å vri meg unna med noe ala "Jeg har ikke den klassen" (men snart har jeg hatt de fleste elevene, så den funker snart ikke mer) eller "Å ja Per ja, 4. er en herlig klasse. Det er en spennende alder", og prøvd å vri samtalen mot "Kjenner du noen andre som jobber på x skole?" Men jeg merker alltid en viss uvilje mot å bytte tema, så jeg skulle ønske jeg hadde litt mer å variere med.

[Gjest gjest]

I mange yrker som man jobber med mennesker så innebærer taushetsplikt at INGEN skal vite at den og den personen er i det og det systemet. Som lærer er det greit nok at du sier at du har den personen i klassen, fordi å gå på skolen er ikke akkurat et sensitivt tema, men det betyr ikke at du har lov til å si noe om den personen. Og det er faktisk ingen som vil at læreren til deres unger skal gå rundt og snakke om deres unger, men de er frekke nok til å spørre ut om andres unger. Ærlig talt, tåler de ikke å høre at du faktisk tar jobben din seriøst og holder taushetsplikten, så er vel heller ikke det mennesker man har særlig lyst til å bli bedre kjent med?

[AnonymBruker]

"Problemet" er at det ved sosiale sammenkomster alltid dreier seg om å finne felles kjente. Folk er mer opptatt av dette enn å finne andre ting man har til felles, virker det som om. Selv om jeg ikke er noe særlig interessert i det spillet, er jeg redd for at folk synes jeg er for avvisende om jeg direkte henviser til taushetsplikten med en gang.

Så langt har jeg prøvd å vri meg unna med noe ala "Jeg har ikke den klassen" (men snart har jeg hatt de fleste elevene, så den funker snart ikke mer) eller "Å ja Per ja, 4. er en herlig klasse. Det er en spennende alder", og prøvd å vri samtalen mot "Kjenner du noen andre som jobber på x skole?" Men jeg merker alltid en viss uvilje mot å bytte tema, så jeg skulle ønske jeg hadde litt mer å variere med.

Jeg syns jo du har funnet en god måte å svare på allerede - der du anerkjenner at du vet hvem de mener, men samtidig vrir samtalen vekk fra personen. Kjempebra! Jeg ville kanskje, istedenfor å spørre om de kjenner noen andre som jobber på samme skole, sagt (etter "det er en spennende alder") noe om at "vi husker vel alle hvordan det var å være på den alderen" - kanskje til og med fortalt en eller annen historie fra den gangen, og så håpet på at det var nok til å pense de vekk fra emnet. Eller rett og slett spørre om de selv har barn (evt barnebarn, om det er eldre mennesker) - de fleste elsker å snakke om sine egne barn/barnebarn

[Gjest Maruwan]

Du sier bare "nei da, han er en kjekk gutt". Hvis en skal være helt sinnsykt pirkete så er det sikkert taushetsbelagt å si det også, men det er garrantert ingen som vil ta det ille opp.

Hvis du sier "dette kan jeg ikke snakke om" (noe som egentlig er den korrekte tingen å gjøre) så blir det fort til at folk legger noe i det og rykter oppstår, spesielt på små steder.