Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Fant ut for ikke mange minuttene siden at jeg er gravid.

Hmmm...

Hvordan fungerer det med studier og sånt? Hvor mye må jeg regne med å være borte? Jeg har egentlig ikke tid til forsinkelser, for jeg trenger alle åtte årene man kan få av Lånekassen. Eller er det ikke sånn at man kan få støtte i flere år dersom man er gravid?

Barnefaren dro nettopp utenlands og kommer ikke hjem på et par år. Og jeg som bor på 20 kvm med en leonberger...

Dette var ikke helt planen, nei...

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Jo, takk. Det var fint du fortalte meg om denne muligheten, visste ikke at det gikk an.

Bare hyggelig. Beste løsning når du ikke vil utsette utdannelsen flere år.

AnonymBruker
Skrevet

http://www.lanekassen.no/Hovedmeny/Stipend-og-lan/Krav/Antall-ar-med-stotte/

Du kan få flere enn 8år med støtte fra lånekassen om du får barn under utdannelse.

Hang meg litt opp i der det sto "KAN vurdere", det vil si at det er ikke bombesikkert at de går med på det. Hvor lenge kan man forvente å måtte være borte fra studiene? Noen med erfaringer rundt dette? Kan man ta med ungen på eksamen?

AnonymBruker
Skrevet

Skulle ønske jeg ikke hadde tatt testen midt på natten. Ikke spesielt gøy å sitte her i mørket og ikke ha noen å prate med :cry:

Vet ikke egentlig hvem jeg skal prate med imorgen heller, har ikke lyst til å fortelle det til noen.

Må vel ringe barnefaren etter hvert.

AnonymBruker
Skrevet

Det står kan vurdere, men de regner det som standard at de forlenger de 8 årene med den tiden du er i fødselspermisjon.

AnonymBruker
Skrevet

Denne tråden må være tull, ingen kan ta så lett på det å bli alenemor uten penger. Whups jeg var visst gravid gitt??

Gjest Elfrida
Skrevet

Denne tråden må være tull, ingen kan ta så lett på det å bli alenemor uten penger. Whups jeg var visst gravid gitt??

Hva man føler og hva man skriver på et forum kan være to helt forskjellige ting, ikke alle ønsker å vrenge sjela til fremmede på nettet.
  • Liker 8
Gjest Swipper
Skrevet

Vi hadde løsning på eksamen slik at mødrene fikk pause i eksamen for å amme barnet/barna sine, så de må vel hatt noe slags barnepass under eksamen. Eller så tror jeg at lånekassa forlenger tiden med 1 år som er vanlig ved permisjon.

AnonymBruker
Skrevet

Denne tråden må være tull, ingen kan ta så lett på det å bli alenemor uten penger. Whups jeg var visst gravid gitt??

Hvor har jeg skrevet at jeg tar lett på det? Satt oppe i natt helt alene, i sjokk. Hadde egentlig ikke planer om å få barn i det hele tatt, og trodde med en gang at studiene kanskje gikk i vasken.

Men nå er det da sånn det er, jeg kan ikke trylle situasjonen bort. Gruer meg til å fortelle det til barnefaren, selv om han sikkert støtter meg. Vet ikke om han kommer til å synes at det er fint eller dumt at han er på andre siden av kloden. Får ikke ringt ham for øyeblikket, har sendt ham en melding om å sende meg et nummer jeg kan nå ham på. For man forteller vel ikke slikt over Facebook?

Veldig merkelig situasjon, tror jeg er litt i sjokk ennå, har ikke sagt det til noen ennå. Har egentlig bare forsøk å glemme det og levd som vanlig idag. Tror ikke jeg egentlig forstår hva dette innebærer. Skal jobbe på gynekologisk avdeling i sommer, så kanskje det gir meg litt perspektiv på ting.

Skrevet

Hei!

Gratulerer med graviditeten, selv om det kommer som litt av et sjokk.

Når du får barn vil du få permisjonspenger fra lånekassen, i tillegg til engangsstønad eller permisjonspenger fra nav. Du vil også få barnetrygd. Om du blir alene med barnet kan du også få overgangsstønad.

Når du får permisjonspenger fra lånekassen har du rett, men ikke plikt til å fortsette å studere. Du kan derfor følge forelesninger, ta eksamen osv, men det kreves ikke at du består. Jeg vet mange velger å ta et par fag slik at det blir lettere det neste året. I begynnelsen sover jo barnet mye, og du har gjerne tid på dagtid og kveld til å lese til en eksamen eller to.

Å studere fullt mens man er hjemme i permisjon tror jeg blir for mye.

Når barnet etterhvert skal i barnehage har jeg hørt mye bra om studentbarnehagene. Jeg fikk min nr 2 mellom to studier, og har siden studert med små barn. Det går veldig fint :) Nå er jeg ikke alene, så jeg har jo samboeren min til å hjelpe meg, men det går nok fint uansett. Du får tid til å lese mens barnet er i barnehagen, og små barn legger seg jo gjerne i 7-tiden, så da får du også muligheten til å lese.

Mange tror at barn og studier ikke fungerer, men det stemmer absolutt ikke. Det er mange som kommer seg gjennom studiene selv om de har barn. For meg er også barna en motivasjon for å gjøre det best mulig på studiene og bli ferdig fortest mulig.

Du bør ha en plan for det økonomiske, og det hjelper jo veldig på om en har barnefar, besteforeldre e.l. som kan hjelpe til, men det løser seg nok :)

Lykke til!

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Hvor har jeg skrevet at jeg tar lett på det? Satt oppe i natt helt alene, i sjokk. Hadde egentlig ikke planer om å få barn i det hele tatt, og trodde med en gang at studiene kanskje gikk i vasken.

Men nå er det da sånn det er, jeg kan ikke trylle situasjonen bort. Gruer meg til å fortelle det til barnefaren, selv om han sikkert støtter meg. Vet ikke om han kommer til å synes at det er fint eller dumt at han er på andre siden av kloden. Får ikke ringt ham for øyeblikket, har sendt ham en melding om å sende meg et nummer jeg kan nå ham på. For man forteller vel ikke slikt over Facebook?

Kalles abort vet du, jenta mi. Har du sex kan du bli gravid. Med de løsningene vi har i dag er det ikke mye synd på deg!

  • Liker 1
Skrevet

Hjelpe meg AB nå må du slutte å være så usympatisk og prøve å dytte på TS en abort! Dust.

Ts: Dette går nok fint skal du se! Heldigvis har vi fine ordninger i Norge, som flere allerede har skrevet til deg :)

Gratulerer med graviditeten :klemmer:

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Kalles abort vet du, jenta mi. Har du sex kan du bli gravid. Med de løsningene vi har i dag er det ikke mye synd på deg!

Jeg er klar over hva sex innebærer, og vi brukte prevensjon, men av og til går ting galt og det må man ta konsekvensene av. Det var derimot milevis fra planen, og da bir man sjokkert. Jeg er ikke tilhenger av å ta abort. Det er rett og slett et valg jeg ikke ville klart å leve med. Hvis man tar så lett på en slik avgjørelse som du tydeligvis gjør, og synes at abort er en bagatell, så er det klart at en slik situasjon ikke er vanskelig. Det er den for meg.

Vil tilføye at jeg ikke fordømmer dem som tar abort, dersom det er en veloverveid avgjørelse. Men jeg klarer det ikke.

Jeg kan ikke trylle situasjonen bort, fordi uansett hvilken avgjørelse jeg hadde tatt, er det en stor belastning på min livssituasjon for all fremtid. Å beholde er i mine øyne den "beste av to onder".

Takk for gode svar, har fått opp motet nå. Får bare ta det som det kommer. Har endelig fått kontakt med faren, og han er forholdsvis positiv. Vi vet ikke helt hvordan vi skal ordne det ennå, jeg har ikke lyst til at han skal ødelegge drømmen sin på grunn av dette, men vi finner nok ut av det. Skikkelig merkelig situasjon, i og med at vi egentlig bare er gode venner. Det var bare en engangsting som skjedde fordi han skulle dra og være borte så lenge :sjenert:

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...