Erfaring/utvikling ved meditasjonspraksis?

[AnonymBruker]

Jeg har av og på holdt på med meditasjon de siste tre årene, i det siste har jeg fått litt opplæring og meditert ca en time daglig. Merker forandringer som at ting er "lettere", mindre uro/nerver, er mer vennlig innstilt til folk, mer tålmodig og merker at når tanker som før hadde stresset meg opp eller gjort meg trist, så slår jeg dem lettere fra meg med et smil. Alt dette er som forventet.

Men nylig har jeg også følelsen av at det kommer opp noen større, litt vanskelige ting - jeg vet ikke hva det er ennå, men har kjent meg litt irritert og småtrist (ikke pms ). Noe som trenger bearbeiding, kanskje. Ellers har jeg begynt å få mer og mer avsmak mot kjøtt, selv om jeg ikke praktiserer utfra noen "etisk" filosofi (eller religion) - meditasjonsteknikken er mekanisk og det eneste jeg har implisert.

Er det noen her som har praktisert meditasjon over tid, og som har noen interessante, overraskende eller rare opplevelser å fortelle om?

Kan legge til at jeg sjelden føler fullstendig ro når jeg mediterer, det drar og rykker i muskler og "hjerne", durer av tanker eller noe osv. Men etterpå kjennes det veldig forfriskende og stille.

[Tullepia]

Jeg har av og på holdt på med meditasjon de siste tre årene, i det siste har jeg fått litt opplæring og meditert ca en time daglig. Merker forandringer som at ting er "lettere", mindre uro/nerver, er mer vennlig innstilt til folk, mer tålmodig og merker at når tanker som før hadde stresset meg opp eller gjort meg trist, så slår jeg dem lettere fra meg med et smil. Alt dette er som forventet.

Men nylig har jeg også følelsen av at det kommer opp noen større, litt vanskelige ting - jeg vet ikke hva det er ennå, men har kjent meg litt irritert og småtrist (ikke pms ). Noe som trenger bearbeiding, kanskje. Ellers har jeg begynt å få mer og mer avsmak mot kjøtt, selv om jeg ikke praktiserer utfra noen "etisk" filosofi (eller religion) - meditasjonsteknikken er mekanisk og det eneste jeg har implisert.

Er det noen her som har praktisert meditasjon over tid, og som har noen interessante, overraskende eller rare opplevelser å fortelle om?

Kan legge til at jeg sjelden føler fullstendig ro når jeg mediterer, det drar og rykker i muskler og "hjerne", durer av tanker eller noe osv. Men etterpå kjennes det veldig forfriskende og stille.

Dette er helt normalt. Du lar endelig kropp og sinn få den roen det trenger. Da blir du først og fremst avspennet og roligere i væremåten din, men på sikt vil du også gi sinnet tid til å ta opp det som er vanskelig i livet og som trenger å bli håndtert.

I vår tid blir vår indre stemme druknet i stadige inputs, fra tv, internett, mobil osv osv. Det er aldri stille rundt oss, for stillheten kan oppleves skremmende. Mange erfarer dette og pøser på med musikk/lys/opplevelser for å holde det vanskelige på avstand.

Dette vanskelige kan først og fremst dreie seg om innsikt i døden, det å forstå at vi er timelige vesener som er underlagt lidelse, svakhet og død. Vi kan ha mange vonde erfaringer i livet og mange ting vi frykter, ikke nødvendigvis bare døden.

Kanskje er det dette som sinnet ditt nå griper fatt i underbevisst, og som gjør at du føler deg trist og irritert. Det viktige er at du ikke lar deg skremme til å la være å meditere, men møter dette vanskelige med mer meditasjon.

Det er viktig at du får en veileder mens du mediterer som kan hjelpe deg hvis det skulle bli vanskelig. I starten kan du forsøke å lese bøker, enten buddhistiske eller kristne eller hva du nå måtte finne interessant - det finnes mange mystikere i flere religioner som har gjort de erfaringer du gjør.

Jeg vil anbefale Dalai Lama "Råd om døden - og om å leve et bedre liv

" og Wilfrid Stinissen "Natten er mitt lys". Er du glad i lese litt tyngre litteratur er for eksempel den gamle mystikeren Johannes av Korset veldig fin.

[AnonymBruker]

Takk for fint svar Jeg har god mulighet for veiledning, så kommer nok til å oppsøke det mer. Kjenner også en del som har holdt på mye lenger innen dette enn meg, som det går an å snakke om ulike erfaringer med.

Jeg tror ikke det vanskelige har med døden å gjøre, den har jeg på mange måter forsonet meg med tidligere (men det er jo flere former for "død" om en tenker ego, identitet osv). Men jeg har kanskje hatt et håp om at "alt" skal bli automatisk mye lettere nå pga meditasjonspraksisen, men så ser jeg jo at jeg både må bearbeide en del ting (at ting dukker opp) og gjøre noen aktive handlinger som krever viljestyrke uansett Ser jo at selv veldig erfarne folk må konfrontere ulike følelser og "traumer" gjennom hele praksisen... det er bare lettere enn når en fortrenger og overser og ikke lytter til den indre stemmen, som du sier.

Leser litt bøker, har noen av Dalai Lama og Jack Kornfield blant annet.