du som har gått ned i vekt: hvordan reagerer folk?

[addict]

Til deg som har gått fra å være overvektig til å bli normalvektig: hvirdan reagerer folk rundt deg? Venninner? Familie? Exkjærester? Bekjente? Og gutter du ikke har vært attraktiv for før pga vekt?

Hvor gammel er du, hva veide du før, hva veier du nå (evt hvor mye har du gått ned) og hvor høy er du? Hvor lang tid brukte du?

Hva var den største forandringen for DEG? Hva setter du mest pris på?

gratulerer, forresten :-)

[AnonymBruker]

Venner, familie og bekjente har reagert med glede på mine vegne, fordi de ser hvordan det gleder meg. Jeg får mer oppmerksomhet fra gutter nå. Ikke nødvendigvis pågrunn av vekta, men fordi jeg stråler og er mer fornøyd med meg selv.

For meg er den største forandringen å være fornøyd med meg selv. Jeg har forstått at det ikke er hvordan jeg ser ut som plager meg, men hvordan jeg føler meg i min egen kropp. Jeg ser andre mennesker som ser smashing ut selv om de veier mer enn meg, men jeg ønsker ikke den følelsen av å være overvektig.

Nå som jeg er normalvektig kan vekta variere opp og ned fem kilo. Jeg har sluttet helt å veie meg, spiser sunt og trener masse styrke. På den måten har jeg en fantastisk god følelse i kroppen uten at det er basert på skjønnhet, men den gode følelsen.

Har gått ned 20 kilo, brukte ca. 1 år.

[AnonymBruker]

Gått ned fra 110 til 80, 176 cm og 27 år. Fortsatt noen kg igjen men trives allerede. Alle har reagert utelukkende positivt (ikke møtt noen x'er riktignok).

Største forandringen for meg er å trives med meg selv, være i god form, like å handle klær, like å treffe nye mennesker, like å treffe mennesker generelt, finne klær som passer, handle klær jeg liker og ikke kun fordi de passer. Uendelig mye jeg liker, setter pris på og som er en stor forandring. Det er også godt å kunne gå/jogge/løpe uten å bli ekstremt sliten.

Takk

[AnonymBruker]

De fleste reaksjonene var vel "Oi, du har blitt halvparten av det du var", "Så tynn du har blitt". "Så flott du ser ut" og "jeg hadde tatt deg" kom også ut av enkelte. Alle skulle bemerke hvor tynn jeg var blitt, så jeg ble veldig lei av å høre det. Husker jeg tenkte "Oi, var jeg SÅ tykk før da?".

Dette er tre år siden nå.

Var 20 år da jeg begynte, nå er jeg 25. Tok meg to år å gå ned i vekt (jeg var nøye med å ha en sakte, men jevn vektnedgang slik at jeg ikke skulle legge på meg igjen). Jeg gikk ned fra ca. 67 kg til 57 kg. og er 167,5 høy.

Det jeg absolutt satte mest pris på var at jeg hadde lært meg kunsten å nyte, kontra fråtse. Jeg spiste/spiser akkurat det jeg vil, holder meg ikke unna noenting, og har det bedre enn noen gang. En annen stor pluss var selvsagt at alle klær bl så ufattelig fine på meg nå. Før syntes jeg ikke at noe satt fint på meg, mens nå sitter det aller meste flott på meg. Og jeg kunne for første gang slutte å studere jenter og være misunnelig på kroppene deres. Nå er jeg en av dem, og selvtilliten min har økt. Jeg har skjønt at man ikke skal sammenlikne seg seglv med alle andre, men med seg selv.

[AnonymBruker]

AB over her igjen.

Glemte å tilføye at humøret mitt har blitt mye bedre også. Jeg var veldig sur og gretten da jeg var overvektig

[AnonymBruker]

Jeg var 19, 170 og 80kg da jeg flytta på hybel for å studere. Ved å bo alene fikk jeg kontroll over kostholdet rasa ned 20kg på et år! Da sommeren kom dro jeg tilbake til hjembyen min for første gang. Kun min far og 3 nærmeste venner dro kjensel på meg umiddelbart, resten stod å funderte noen sekunder før tiøren datt ned^^, Mens andre, folk jeg har gått i klasse med, naboer, bekjente etc. dem måtte jeg fortelle hvem jeg var. Men jeg hadde jo fått ny frisyre og nye klær i tillegg da.

Men det absolutt beste var da en av mine tidligere mobbere, som mobba meg for å være stygg og ekkel, sjekka meg opp på en bar Han bestiller drink til meg, hilser på meg ved å ta meg i hånden etc. og aner ikke hvem jeg er. Så jeg jatta med ham i en 15-20 minutter før jeg spurte om han ikke kjente meg igjen. Så jeg sa at han pleide å kalle meg bolla da vi gikk i klasse i lag.

Tror aldri jeg har sett et så hvitt fjes hverken før eller etter Kommer til å fryde meg over fjeset hans helt til jeg går i grava

Men den største forandringen, og den jeg faktisk satte mest pris på, var mulighetene. En lett kropp kunne gjøre så mye mer enn en tung kropp. Det var ikke et tungt ork å legge ut på sykkeltur eller fjelltur, det var godt. Godt med sola i fjeset og vinden i håret:)

[Gjest Fizbo]

Jeg har gått ned nesten 20 kg på litt under ett år.

Nå veier jeg 65 kg og er 174 høy, er 27 år.

Før jeg ble gravid var jeg slank, la på meg mye i graviditeten og det satt på lenge før jeg gjorde noe med det.

Folk rundt reagerer veldig positivt!

Sier at jeg ser flott ut igjen.

Er endel som har prøvd seg på meg nå, som ikke så på meg før engang.

Den største forandringen for meg er selvtillit tror jeg, føles godt å være slank igjen.

Og hvor mye enklere og morsommere det er å kle seg!

Nå kan jeg bruke tettsittende gensere igjen, kjoler osv.

Så gøy å handle klær nå!

Også er det fantastisk å kjenne hvor god form kroppen er i. Jeg hadde aldri trent før, og nå trener jeg flere ganger i uka.

Den største, og kanskje eneste bakdelen, må være at puppene er så mye mindre

Når jeg går opp/ned i vekt er puppene noe av det første som forandrer seg.

Endret 10. juni 2012 av Fizbo

[AnonymBruker]

Jeg gikk fra str 42 til 38. Eksen min kom med teite kommentarer som "å og nå er jeg forsent ute" (har ny mann) "åååh faen så tynn du har blitt" (idiot!)

Svigerfar: ja nå må du ikke forsvinne da.

Mamma: Se på datteren vår! (til pappa)

"Nå har du blitt tynn" - svigerinne

"nå må du ikke gå ned mer" - tante

Rart med det.selv har hun to slanke døttre, men når JEG slanker meg så er jeg "for tynn"

Ellers så er det faktsik mange som ikke sier noe som helst, men kommenterer heller når jeg går opp i vekt.

Nå er jeg på vei oppigjen da jeg er gravid, men satser på at jeg klarer å gå ned igjen etter svangerskapet.

[AnonymBruker]

Til deg som har gått fra å være overvektig til å bli normalvektig: hvirdan reagerer folk rundt deg? Venninner? Familie? Exkjærester? Bekjente? Og gutter du ikke har vært attraktiv for før pga vekt?

Hvor gammel er du, hva veide du før, hva veier du nå (evt hvor mye har du gått ned) og hvor høy er du? Hvor lang tid brukte du?

Hva var den største forandringen for DEG? Hva setter du mest pris på?

gratulerer, forresten :-)

Hei :-)

er 23 år. 161 cm høy:-).

jeg veide 120 kg ca, og har gått ned litt over 30 kg, veier ca 84 nå, og brukte litt under 12 mnd på det.....

og jeg har ikke hørt annet posetive ord- fra mennesker jeg ikke kjenner en gang! men for min del har jeg laang vei igjen!

den største forandringen må vel være at jeg har begynt og trene! fått et liv:-)

hmm setter pris på? - veit ikke:)

[AnonymBruker]

Jeg har gått ned nesten 12 kilo og det er bare min mann som har bemerket det. Det er nok fordi jeg legger på meg og tar av veldig jevnt så det syns ikke så godt.

[Silfen]

Jeg har gått ned i vekt ved to anledninger tidligere. Plutselig ble jeg fin og fikk kommentarer om utseendet. Vel, fuck you!

[Maiava88]

Jeg gikk ned 20 kg. på under ett halvt år (meget usunn vektnedgang, spiste nesten ikke og jobbet ræva av meg hver eneste dag)

Folk bemerker det hele tia, bare positivt da! Men jeg tenker liksom, "var jeg virkelig så tjukk fra før av da?!"

Men utrolig hyggelig er det likevel. Har opplevd at kroppen forandret seg til det positive før (begynte å vokse i høyden slik at vekta ble mer fordelt i tenårene, gikk ikke ned noe vekt som jeg vet da) og da også bemerket folk at jeg har blitt smalere.

Nå har jeg fått kommentarer som "Du har jo halvert jo!", "Du har virkelig tatt av!" , "Åh, så pen du har blitt!", osv... (Siste fra tanta til kjæresten min. Litt morsomt, hun rodde seg i land ved å si "ja, du var jo pen før og, men nå har du blitt penere liksom"

[jie-jie]

En dame jeg gikk forbi huset til flere ganger pr. dag (gikk tur flere ganger om dagen), spurte min beste venninne (som jobbet på samme sted) om jeg egentlig var gal (syk i hodet) - (for feite folk trener da ikke).

Det var alt jeg fikk høre. jeg gikk ned kanskje 40 kg. Vet ikke hvor mye jeg veide, men jeg var normalvektig - tynnere hadde jeg fått problemer.

[AnonymBruker]

Jeg gikk ned ca. 18 kg på ett år,var ca. 24 år da,og folk var egentlig mer opptatt av hvordan jeg så ut før enn da jeg hadde gått ned.Plutselig så var det også negativt at jeg begynte å bry meg om hva jeg spiste.

"Jasså,vann nå igjen?" eller "Du kan vel spise litt til?"

Så nei jeg fikk lite positive tilbakemeldinger.Var tydeligvis mer viktig å rakke ned på kostholdet mitt enn det at jeg var blitt veldig fornøyd med hvordan jeg så ut og ikke minst at helsa mi var bedre.

Fortsatt er det også tydeligvis "morsomt" å minne meg på da jeg var større."Ja,du var jo ganske godt i hold da.Ha ha." eller "Man så det jo veldig godt." Nei,sier du det du

[AnonymBruker]

Jeg har gått ned 40 kg det siste året etter det ble orden på stoffskiftet. Det rare er at folk syns det var "SÅ flott" inntil jeg ble tynnere enn dem selv. Da var jeg plutselig mer enn tynn nok og "avmagret". Veldig rart når jeg fortsatt har BMI som er godt innenfor normalen (22). Opplevde også en del sabotasje underveis. At det ikke skader med litt kake til eller at jeg bare spiser kaninmat, osv. Heldigvis var noen veldig støttende også og det betydde masse.

[Gjest Solsmil]

Jeg er ikke ferdig enda, men har gått ned nærmere 20 kg. Får kommentarer om at jeg er blitt tynnere, noe jeg selvsagt blir glad for fordi jeg var ganske feit før. Men får også kommentarer om at jeg ser så bra ut, at jeg ser bedre ut, ser penere ut nå som jeg er tynnere osv., og jeg kjenner at jeg av og til kan bli bittelitt lei meg av slike. Ikle fordi jeg ikke liker å høre jeg ser bra ut, men jeg synes jo samtidig at jeg ikke så så ille ut før heller. Hadde en god del kilo for mye, men jeg var jo ikke stygg, og jeg var jo akkurat samme personen som jeg er nå. Så jeg så ille ut liksom? Av og til virker det som på folk som kommenterer, selv om de sikkert sier det i beste mening.

[AnonymBruker]

Svigerfar: ja nå må du ikke forsvinne da.

Mamma: Se på datteren vår! (til pappa)

"Nå har du blitt tynn" - svigerinne

"nå må du ikke gå ned mer" - tante

Har vi samme familie?

Jeg gikk ned rundt 15 kilo for snart 10 år siden.

Har fått alle de overnevnte kommentarene, og det kunne bli litt i meste laget fordi noen tok det opp igjen og opp igjen at jeg hadde gått ned i vekt...

Den verste reaksjonen jeg fikk var på en fest mange år etter jeg hadde gått ned, men vedkommende hadde ikke sett meg siden før jeg gikk ned i vekt. Hun kommer inn på festen, og roper ut gjennom lokalet "HERREGUUUD *navnet mitt*, så mye du har slanket deg".. Hun fikk det til å høres ut som jeg hadde veid 250 kilo tidligere.

[aviccii]

Jeg har tatt av snart 25 kilo siden september, og jeg får masse positive kommentarer! "Så fin du er", " du har forandra deg så mye, du er kjempeflott", "du har blitt enda vakrere", "så flink du har vært, du ser så fresh ut", osv.

Det er kolleger, vennner, familievenner osv dom kommenterer. Noen lurer på om de kan få lov til å bemerke det, og da sier jeg at jeg blir bare glad. Når jeg ser på bilder av meg selv fra 1 år siden var jeg verken fresh eller fin...

Jeg er 34 år, og veide 130 kilo før, jeg skal ned til ca 80, jeg er 172 cm høy. Jeg kan "skryte" av at kiloene sitter på de "riktige" stedene

Gutte fronten har jeg ikke lat merke til, men merker at samboeren setter pris på det

Selv synes jeg at livskvaliteten har steget masse. Jeg erikke lenger redd for å ødelegge stoler, bli for svett og sliten,ikke passe klær osv. Jeg er lettere og mer utholden, klarer å sette pris på å være i aktivitet. Selvbildet har økt veldig!! Og det blir stadig mer gøy og shoppe klær!

[Timseh]

Gått ned 34,3 kg, er 164,5cm så jeg betegnes fortsatt som overvektig i følge BMI, men jeg føler ikke at jeg er så veldig overvektig. Bruker 38 i klær, men det er vel mye for noen...men ikke for meg som brukte adskillig større størrelser før

De reagerer meg: "WOW, du har blitt tynn!" " du er jo tynnere enn meg nå!" "Shit, du er pen!" "Oi, så fin du har BLITT" "Nå må du ikke gå mer ned i vekt så du blir syk" "du ligner en fotomodell" Og folk bare ser på meg lenge og sier: "*navnet mitt* er det deg? Å herregud, kjente deg nesten ikke igjen!" OSV, du har jo sett bilder av meg...såeh

Gått ned fra 108,5 kg til 74,2 kg hvor en hel del av meg består av muskler. De færreste tror jeg veier "så mye" som 74 kg, hehe, men det gjør jeg Da du så bilde av meg var jeg vel på 78-79 kg? Eller noe..eller mer Er 21, blir 22.

Brukte 5 mnd på å gå ned 30 kg, etter det så har jeg tatt det i et rolig tempo! Men nå skal jeg ned 5 til så da er det fanatisk igjen

Merker veldig mange flørtende blikk, faktisk. I begynnelsen gjorde jeg det ikke før mamma, mormor, KJÆRESTEN og venner nevnte det. Så begynte jeg å se rundt meg..og joda, blikk, smil og blinking til tross for at jeg går med barnevogn.

Den største forandringen for meg er at jeg føler meg fantastisk i alle klær. Kan gå inn i hvilken som helst butikk og plukke ut det jeg vil ha og det sitter som et skudd (har fortsatt former, da, bruker D/DD i bh). Jeg har fått mye bedre kondis, er gladere og huden gløder (påpeker andre). Livskvaliteten har økt, har blitt en ny person. Når jeg ser overvektige mennesker har jeg veldig lyst å hjelpe dem, faktisk. Er deilig å se seg i speilet, gå på vekten (haha, gleder meg til å gå på vekten, jeg ELSKER det!), er ikke redd for å gå inn i et prøverom og buksen ikke går over baken.

[aviccii]

Ja, da har jeg vært på party i helga... jeg fikk så mange mange kommentarer at det ble pinlig til slutt. "Fytti katta, du har jammen fått lønn for strevet", "så pen du har blitt" osv. Dette var mest fra menn, og gamle flammer som ikke såg på meg før. Opplevde å bli sjekka opp flere ganger av menn jeg bare kunne drømme om før Selv om jeg er i et forhold så gjør det jo godt for selvfølelsen da! Det er jo bare å si nei :gjeiper: