HEMMELIG for kjæreste/samboer

[AnonymBruker]

Og aldri fortalt om min forrige jobb... Profesjonell leiemorder...

[Britt Banditt]

Jeg har ikke fortalt han hvor irritert jeg ble da han påpekte brukernavnet mitt en gang jeg satt på KG.

Nå må jeg passe på hva jeg skriver med og uten nick siden han har mulighet til å gå å sjekke alt jeg skriver under nick...

Ble fort mindre aktiv under seksualforumet da ja.

Du vet du kan bytte nick? Evt. lage en ny bruker hvis du ønsker det.

[Zakuro]

Masse slemme piker her

[AnonymBruker]

- Pappa har uhelbredelig kreft, og går ikke så bra med han om dagene. Det har jeg aldri sagt noe om. Synes det er vanskelig å snakke om, og finner aldri en passende anledning.

- Jeg var forelsket i en annen person når vi datet/ble sammen. Truffet han andre i flere år, men av diverse grunner er det en helt håpløs situasjon. Jeg var ærlig og fortalte at jeg nok tenkte litt på "en annen", at jeg trengte å få han ut av tankene. Det kjæresten min ikke vet, er at det er en gammel kompis av han. De sees heldigvis ikke så ofte, da de bor langt unna hverandre. Nå i sommer derimot... litt angst!

- Får egentlig ganske mye oppmerksomhet fra gutter. Kan gjerne gi fra meg navn eller nummer, men det er bare for å "playe" litt. Så sier jeg helst at jeg ikke er interessert i å treffe noen, heller enn at jeg har kjæreste når de ber meg ut. Liker å fremstå som selvstendig! (Ko-ko!!)

- Å sende dristige bilder til kjæresten tenner meg minst like mye som å motta fra han.

- Jeg har fremdeles bilder av min forrige forelskelse på datamaskinen, og han er knusefin.

- Noen dager vil jeg helst bare være for meg selv og sitte inne og se på musikkvideoer på youtube i flere timer. Hvis han (eller andre) vil finne på noe, sier jeg at jeg allerede har planer for ettermiddagen/kvelden.

Det jeg kom på nå....

[Gjest HunterLady]

Jente 25 år her :

1: Stjålet på butikken så lenge jeg kan huske. Har ikke gjort dette siden jeg var 22, skjønner konsekvensene nå (ENDELIG!)Det jeg tok var godis, sminke, klær, dvd`er, og bøker.

2: Lyver til samboeren om at jeg får hatmeldinger av de han jobber med. Jeg er sjalu og bitter pga at han jobber med vakre blonde freshe kontorfrøkener.

Ei fikk nesten sparken av dette. Er ikke særlig stolt over dette, men det som er fakta her er: Jeg var inne på tlf hans, og på brevene på facebook og så at han har skrevet med flere av dem. Dette var tiden før vi ble samboere, men vi var fortsatt sammen Nå skal samboeren min skifte jobb :D

3: Har samboer, men har sugd en jeg drev på med før jeg fikk meg kjæreste. På en måte en sexkompis før (liker ikke innrømme at det var det han var, jeg likte jo han SÅ godt den tiden!) Jeg var ute med foreldrene mine, og venner av dem. Begynte prate med P(sexkompisen) å ble med han hjem. Sugde han, men angra da jeg holdt på. Løp der i fra. Pikken hans var liten, klam og ekkel. Tror det var dette jeg på en måte "trengte" for å komme over han.

Angrer så klart på at jeg gjorde dette, men skal ALDRI skje igjen!!!

4: Spiser nesten 200 g sjokolade hverdag. Smugspiser og forteller samboeren at jeg kjøper for andre. Med en gang jeg er alene, er sjokoladene borte...

5: Dreit i en pose forrige lørdag, hadde spist Tandoori, tålte det ikke. Samboer dusja, jeg dreit i en ICA pose, kasta den varme posen ned i søppelkurven.

6: jeg var lærling på en barneskole, da jeg var 18 år. Jeg og barna lekte gjemsel i mørke inne på skolen uten andre voksen. Da kom en gutt på 11 år bort til meg i mørke, jeg trodde han skulle sitte på fanget. Men i stede tok han på brystene mine utenpå genseren og kyssa meg plutselig :O

7: Ser på tlf til samboeren hverdag når han dusjer eller sover.

8: Har tatt penger av kjærester, pappa og besteforeldre (100 - 200kr)

9: Jeg veier snart 100 kilo

10: Jeg har nesten ingen venner

11: Jeg har blitt fysisk og psykisk missbrukt av x-samboer i 1 år. Ble slått på plasser der ingen så det, kjefta på (feit, hore, stygg) spytta på.

12: Jeg spiser mine egne nesebjørner

13: Jeg tisser i dusjen

14: Når doene på bensinstasjonene er for ekkle og motbydelige, så tisser jeg i søppeldunken i stede.

Dette er ikke noe jeg er særlig stolt over :tristbla:

:skratte: :skratte: :skratte: :skratte: :skratte:

[AnonymBruker]

Må dere virkelig quote hele innlegget hver gang??

[Alice123]

Ikke le av jente 25, det der er bare utrolig trist. Hun kan umulig ha det bra med seg selv.

[AnonymBruker]

- Pappa har uhelbredelig kreft, og går ikke så bra med han om dagene. Det har jeg aldri sagt noe om. Synes det er vanskelig å snakke om, og finner aldri en passende anledning.

Forstår at det er vanskelig å prate om, jeg har vært der selv. Men tro meg; det er ikke morsomt å gå igjennom noe sånt alene, bare stenge det inne. Jeg snakker av erfaring her..

[AnonymBruker]

Jeg hadde sex med en god kompis mens jeg og typen hadde pause.. noe han aldri har fått vite.

Jeg savner til tider gutten jeg holdt på med før kjæresten min... Savner bare det å være med han, flørte med han og ha kontakt.

Jeg elsker kjæresten min, men er redd jeg går glipp av mye i livet ved å være med han... føler at han ikke er så spontan og eventyrlysten som jeg.

[AnonymBruker]

Noe min mann ikke får vite:

1. Jeg hadde trekant med et vennepar.

2. Toastmasteren i vårt bryllup var en pulevenn. Vi klarte fint å slutte og har blitt helt vanlige, platoniske venner, mannen min liker ham godt faktisk og aner ikke at jeg hadde mye sex med vennen min.

Skriver anonymt da mannen min kjenner nicket her i KG.

[AnonymBruker]

Må poste denne som anonym...

Tidligere har jeg bodd med en person med sterke psykopatiske/sosiopatiske trekk.

Jeg er ingen fagperson så jeg skal ikke diagnosere, men personen glir rett inn i beskrivelsen av enn psykopat/sosiopat.

Vedkommende misshandlet meg både fysisk, psykisk og til dels seksuelt. Livet mitt var et helvete, jeg sov aldri, spiste aldri og utviklet tvangstanker og tvangshandlinger. Var sykelig opptatt av å alltid være perfekt, slik at vedkommende ikke hadde noe å ta meg på (med det finnes alltid noe, lærte jeg). Jeg turte ikke sminke meg i frykt for å provosere, jeg kledde meg kun i slitne jeans og grå hettegenser og turte ikke kjøpe nye klær. Det førte til at jeg gikk i de samme fillene som bokstavlig ble til lefser på meg. I skoene hadde jeg gått gjennom såla for lenge siden og gikk i et halvt år direkte på asfalten (dette var vinterhalvåret).

Vedkommende tok alle pengene mine, og alt jeg hadde av verdi. Om jeg en skjelden gang hadde noen penger, brukte jeg dem på å kjøpe mat i smug og spise. Jeg måtte nemlig ha tillatelse for å spise, og jeg fikk aldri spise meg mett. Min "dagsrasjon" besto av to skiver lyst brød og en hermetisk boks med bønner, det var til sammen frokost, lunch og middag. Jeg smugspiste vitaminpiller for å forhinde mangelsykdommer. Dagene brukte jeg til å gatelangs og om natten sov jeg på gulvet foran en varmeovn. Jeg hadde ikke varmtvann og hadde svært skjeldent muligheten til å vaske klærne mine (i noe annet enn kaldtvann fra vasken)

Alt dette trodde jeg hele veien var OK, for jeg var blitt manipulert til å tro at det var min egen feil at jeg ble behandlet slik. Jeg fortjente å gå flere dager uten mat, jeg fortjente å bli slått i svime eller seksuelt trakasert.

Det hele skjedde så gradvis at jeg ikke forsto hva som skjedde før det var for sent, og det var det allerede en så naturlig del av livet mitt at jeg trodde det var normalt

Det har tatt flere år å komme meg over det, og fortsatt sliter jeg med flashbacks og mareritt.

Min partner vet sånn omtrent hva som skjedde med meg, men ikke alle detaljene.

Han vet heller ikke at jeg har et problematisk forhold til mat. Det var en stor overgang fra å nesten ikke spise noe, til å selv kunne bestemme hva og hvor mye jeg ville spise. Dette har ført til at jeg er litt.. stor.

Men det største problemet er at eg sliter med tillitt. Jeg er så redd for å havne i samme situasjon igjen, at jeg aldri klarer å stole 100% på han. Alt han sier og gjør tolker jeg som et forsøk på å manipulere meg, så jeg analyserer det, parterer det og lar ikke tvilen komme han til gode.

Jeg elsker han og vet at han aldri vil skade meg, men alikevel... Jeg har brent meg før av en jeg stolte på, og tror aldri jeg kommer til å stole på noen 100 % igjen.

Dette har jeg aldri fortalt partneren min, for han har gjort alt i sin makt for å vise at jeg kan stole på han. Jeg vil ikke at han skal vite at jeg er ødelagt.

[Gjest tommeltott]

Må poste denne som anonym...

Tidligere har jeg bodd med en person med sterke psykopatiske/sosiopatiske trekk.

Jeg er ingen fagperson så jeg skal ikke diagnosere, men personen glir rett inn i beskrivelsen av enn psykopat/sosiopat.

Vedkommende misshandlet meg både fysisk, psykisk og til dels seksuelt. Livet mitt var et helvete, jeg sov aldri, spiste aldri og utviklet tvangstanker og tvangshandlinger. Var sykelig opptatt av å alltid være perfekt, slik at vedkommende ikke hadde noe å ta meg på (med det finnes alltid noe, lærte jeg). Jeg turte ikke sminke meg i frykt for å provosere, jeg kledde meg kun i slitne jeans og grå hettegenser og turte ikke kjøpe nye klær. Det førte til at jeg gikk i de samme fillene som bokstavlig ble til lefser på meg. I skoene hadde jeg gått gjennom såla for lenge siden og gikk i et halvt år direkte på asfalten (dette var vinterhalvåret).

Vedkommende tok alle pengene mine, og alt jeg hadde av verdi. Om jeg en skjelden gang hadde noen penger, brukte jeg dem på å kjøpe mat i smug og spise. Jeg måtte nemlig ha tillatelse for å spise, og jeg fikk aldri spise meg mett. Min "dagsrasjon" besto av to skiver lyst brød og en hermetisk boks med bønner, det var til sammen frokost, lunch og middag. Jeg smugspiste vitaminpiller for å forhinde mangelsykdommer. Dagene brukte jeg til å gatelangs og om natten sov jeg på gulvet foran en varmeovn. Jeg hadde ikke varmtvann og hadde svært skjeldent muligheten til å vaske klærne mine (i noe annet enn kaldtvann fra vasken)

Alt dette trodde jeg hele veien var OK, for jeg var blitt manipulert til å tro at det var min egen feil at jeg ble behandlet slik. Jeg fortjente å gå flere dager uten mat, jeg fortjente å bli slått i svime eller seksuelt trakasert.

Det hele skjedde så gradvis at jeg ikke forsto hva som skjedde før det var for sent, og det var det allerede en så naturlig del av livet mitt at jeg trodde det var normalt

Det har tatt flere år å komme meg over det, og fortsatt sliter jeg med flashbacks og mareritt.

Min partner vet sånn omtrent hva som skjedde med meg, men ikke alle detaljene.

Han vet heller ikke at jeg har et problematisk forhold til mat. Det var en stor overgang fra å nesten ikke spise noe, til å selv kunne bestemme hva og hvor mye jeg ville spise. Dette har ført til at jeg er litt.. stor.

Men det største problemet er at eg sliter med tillitt. Jeg er så redd for å havne i samme situasjon igjen, at jeg aldri klarer å stole 100% på han. Alt han sier og gjør tolker jeg som et forsøk på å manipulere meg, så jeg analyserer det, parterer det og lar ikke tvilen komme han til gode.

Jeg elsker han og vet at han aldri vil skade meg, men alikevel... Jeg har brent meg før av en jeg stolte på, og tror aldri jeg kommer til å stole på noen 100 % igjen.

Dette har jeg aldri fortalt partneren min, for han har gjort alt i sin makt for å vise at jeg kan stole på han. Jeg vil ikke at han skal vite at jeg er ødelagt.

Du fortjener alt godt

[Gjest Herr Heftig]

Må poste denne som anonym...

Tidligere har jeg bodd med en person med sterke psykopatiske/sosiopatiske trekk.

Jeg er ingen fagperson så jeg skal ikke diagnosere, men personen glir rett inn i beskrivelsen av enn psykopat/sosiopat.

(...)

Er ikke det der ulovlig?

[tøydokka]

...ved hvilken alder mener du da at det blir normalt?

Og er det mer OK om man velger en Rimi-pose isteden?

???

Hmm.. Nei, det er faktisk ikke normalt å drite i noen form for poser uansett hvor gammel man er.. Ha ha! Men en femåring kunne spist en busemann foran meg uten at jeg hadde tenkt "shit, den ungen er syk i hodet", viss du skjønner..?

[AnonymBruker]

Jeg har ikke fortalt mannen min at etter en fuktig lørdagskveld hørte jeg bestevenninna mi og fetteren hans ha sex på gjesterommet. Fetteren har samboer - og skal gifte seg senere i år.

Jeg synes det var dårlig gjort av bestevenninna mi - for hun har satt meg i en situasjon jeg ikke liker.

Og jeg har snakket med fetteren og gjort ham oppmerksom på at jeg vet at det skjedde - og at det var ufyselig.

[AnonymBruker]

Hmm.. Nei, det er faktisk ikke normalt å drite i noen form for poser uansett hvor gammel man er.. Ha ha! Men en femåring kunne spist en busemann foran meg uten at jeg hadde tenkt "shit, den ungen er syk i hodet", viss du skjønner..?

Hva skulle hun gjort når kjæresten var i dusjen og hun hadde trøbbel med magen da?? Hadde det vært krise så hadde jeg faen meg gjort det samme! Eneste forskjellen er at jeg ikke hadde hatt noe problem med å si det til kjæresten min etterpå.

[AnonymBruker]

Det ENESTE han ikke vet om meg at jeg har en anonym slankeblogg

[AnonymBruker]

:skratte: :skratte: :skratte: :skratte: :skratte:

Jeg ser i en annen tråd at du vil jobbe innenfor psykiatrien når du er ferdig utdannet innenfor helsesektoren.

Kjerring, gjør oss alle en tjeneste og la det være du. Når du sitter og ler av ting du finner for idiotiske til å være sanne, så passer du ikke til å jobbe med mennesker som har det tungt, for det er slik den virkelige verden innenfor psykiske problemer er, at det er så ille at det er vanskelig å forestille seg.

[juliane]

Hva skulle hun gjort når kjæresten var i dusjen og hun hadde trøbbel med magen da?? Hadde det vært krise så hadde jeg faen meg gjort det samme! Eneste forskjellen er at jeg ikke hadde hatt noe problem med å si det til kjæresten min etterpå.

Banke på døra og rope at han måtte låse opp døra umiddelbart?

[AnonymBruker]

Jeg forteller sambo det meste, men ikke at:

- Jeg har flere ganger hatt drømmer om meg og broren hans, at vi er sammen/kysser

- Jeg har tidligere drømt om eksen min, og også tenkt en del på han i perioder

- Jeg piller meg i nesen når noen ikke ser. (spiser de ikke!)

- Jeg sjekker mobilen hans innimellom. Men det er pga en tidligere episode, og fordi jeg er litt sjalu av meg:)

Eller så sier jeg det meste og vi har et åpent forhold..