har jeg noe å frykte?

[rosa_smurf]

....

Endret 29. september 2012 av rosa_smurf

[solsikka]

Jeg fikk vite i dag at barnehagen ønsker at mitt barn skal utredes på BUP. Jeg vet at han har det ganske vanskelig i barnehagen.han blir lett frustrert og sint.

Men problemet er at jeg i peroder her det ganske vanskelig selv.så jeg har hatt kontakt med barnevernet fra jeg var gravid. jeg har alltid samarbeidet med de og vært 100% ærlig om hvordan jeg har det.

nå er jeg redd for at de skal si at det er jeg som er skyld i at han har det vanskelig...Og at jeg ikke kan ha han boende hos meg.

tror dere jeg har noe grunn til å være bekymret? Er ganske bekymret for det...

Med mindre barnet blir utsatt for alvorlige overgrep eller mishandling vil barnevernet alltid i første omgang sette inn hjelpetiltak i familien. Skal du bli fratatt barnet må det gå gjennom et slags rettssystem først, og kommer det så langt vil jeg tro at barnet vil ha det bedre en annen plass. Det skal mye til før det skjer omsorgsovertakelse, så visst barnet får en god oppvekst hos deg, så vil jeg ikke tro du har noe å frykte.

[rosa_smurf]

....

Endret 29. september 2012 av rosa_smurf

[AnonymBruker]

Skjønner at du frykter det. Desverre er din frykt høyst reel. Barnevernet er til for barnet, og mener de at din sønns problemer stammer fra omsorgssvikt, er ikke veien lang til omsorgsovertakelse.

[rosa_smurf]

...

Endret 29. september 2012 av rosa_smurf

[AnonymBruker]

Jeg fikk vite i dag at barnehagen ønsker at mitt barn skal utredes på BUP. Jeg vet at han har det ganske vanskelig i barnehagen.han blir lett frustrert og sint.

Men problemet er at jeg i peroder her det ganske vanskelig selv.så jeg har hatt kontakt med barnevernet fra jeg var gravid. jeg har alltid samarbeidet med de og vært 100% ærlig om hvordan jeg har det.

nå er jeg redd for at de skal si at det er jeg som er skyld i at han har det vanskelig...Og at jeg ikke kan ha han boende hos meg.

tror dere jeg har noe grunn til å være bekymret? Er ganske bekymret for det...

For å være helt ærlig med deg, så tenker jeg at fokuset bør vel ikke ligge på hva du har å frykte, men på barnet ditt sitt ve og vel. Og skjønner heller ikke helt hva du legger i "å frykte"? Hovedpoenget må vel være at barnet ditt får en best mulig utvikling både kognitivt, motorisk, språklig og ikke minst - emosjonelt.

Når barnehagen begynner å stusse over et barn og forteller at de ønsker å henvise barnet videre, da har bekymringa som regel vart en stund, og de føler nok at dette ikke bare er en "dårlig periode" men at det er et reelt problem der det trengs hjelp utenfra. Når barn har slike symptomer så kan årsaken være i barnet, dvs at det er noe nevrologisk, en utviklingsforstyrrelse, dårlig hørsel, ensidig hørseltap, språkvansker, epilepsi, osv. Men i mange tilfeller er barnets atferd et symptom på at barnet ikke har det optimalt. Hvis så er det jo faktisk omsorgspersonene som burde blitt henvist til BUP da det er der problemet ligger, og ikke barnet som kun er bærer av symptomer på at noe er galt. Også er det slik at hvis barn lever under forhold som ikke er ok lenge nok så får de påført traumer og skader som i neste omgang trenger behandles.

Ingen her kan vite hva som er årsak til atferden til barnet ditt, men jeg vil si at du burde være veldig glad for at noen tar tak og prøver å hjelpe barnet ditt. Hvis barnet ditt har en vanske, enten det er språkforsinkelse eller noe annet, så bude du være sjeleglad for at barnet ditt nå skal få hjelp for vanskene. Hvis det avdekkes at det er omsorgssituasjonen som er skyld i at barnet ditt har de problemene det har, ja så burde du også være glad for at det blir tatt tak i og at du da kan få tilbud om hjelp og veiledning slik at barnet ditt får en mer optimal omsorg.

Så - jeg syns du skal være glad for at noen utenfra ser og bryr seg om barnet ditt, og at de skaffer barnet ditt hjelp når det trengs. Det er vanskelig å være mamma, og det er lett å se seg blind på seg selv og relasjonen mellom seg selv og barnet sitt. Hvis du trenger litt hjelp utenfra for å bli en enda bedre omsorgsperson for barnet ditt, så syns jeg du skal ta i mot med åpne armer, og være glad for at du og barnet ditt får denne hjelpen.

Og hvis du er redd for at barnet ditt skal bli tatt fra deg, så tenker jeg at det skal svært mye til. Det er aldri noe mål å ta fra foreldre barna, og det skjer kun hvis det er nødvendig for at barna ikke skal bli ødelagte mennesker.

og lykke til!

[rosa_smurf]

Selvfølgelig vil jeg at han skal få hjelp hvis han trenger det. som jeg skrev over så har jeg alltid spilt med åpne kort. og det kommer jeg til å fortsette med.

han betyr alt for meg og er det noe han trenger så skal jeg gjøre det jeg kan for at han får det. Men frykten er det selvom. Noen ganger kan det være greit å høre hva andre tenker, og kansje få mulighet til å forbrede seg må hva som KAN skje.

[Gjest Gjest]

han har besøksfamilie. og vi har hatt diverse hjelpetiltak tidligere.som veileding og opphold på familiesenter. Men det har jo vært på bakgrunn av at jeg har hatt det vanskelig.

det jeg er redd for er at de skal se annerledes på det nå som han har det tøft..

Barnet har hatt besøksfamilie, det har allerede vært satt inn hjelpetiltak, veiledning og opphold på familiesenter. JA, DU HAR NOE Å FRYKTE! I hvert fall om BUP konkluderer med at hjemmesituasjonen er årsaken til at barnet sliter i barnehagen. Når BV da allerede har vært så massivt inne, så vil en omsorgsovertakelse være et meget mulig utfall... Beklager å måtte si det, men slik er faktisk realiteten.

[Molimaki]

Wow...klap lige hesten folkens!

Stakkars TS som skriver inn her for å få støtte. Hun er redd og bekymret og har da ikke bruk for å høre, at BV kan ta barnet hennes. Hun har fået oppfølging av BV siden ho var gravid, tror da nok, at BV hadde grepet inn, hvis der var omsorgssvigt i sikte. Hva TS sliter med, vet jeg ikke, men du ska IKKE være redd for at noen tar barnet ditt! Når jeg leser innlegget ditt, "ser" jeg en god mor, som gjør sitt aller beste for barnet sitt. Du spiller med åpne kort og er 100 % ærlig, du har intet å frykte da. Jeg sier det igjen: med så tett oppfølgning som TS har, hadde BV nok grepet inn, hvis der var noen former for svigt!

[Gjest Gjest]

Wow...klap lige hesten folkens!

Stakkars TS som skriver inn her for å få støtte. Hun er redd og bekymret og har da ikke bruk for å høre, at BV kan ta barnet hennes. Hun har fået oppfølging av BV siden ho var gravid, tror da nok, at BV hadde grepet inn, hvis der var omsorgssvigt i sikte. Hva TS sliter med, vet jeg ikke, men du ska IKKE være redd for at noen tar barnet ditt! Når jeg leser innlegget ditt, "ser" jeg en god mor, som gjør sitt aller beste for barnet sitt. Du spiller med åpne kort og er 100 % ærlig, du har intet å frykte da. Jeg sier det igjen: med så tett oppfølgning som TS har, hadde BV nok grepet inn, hvis der var noen former for svigt!

BV sitter som gribber og venter på at foreldrene skal trå feil, slik at de har hjemmel for å ta barnet. Når de allerede har vært så aktivt inne i familien, så brukes det faktisk imot dem. "På tross av langvarig støtte i hjemmet, så har ikke dette ført til noen bedring i situasjonen for barnet. Det er derfor å tilrå at barnet blir gjenstand for omsorgsovertakelse."

Du er nok litt for naiv...

[Molimaki]

Jamen la oss da endelig male fanden på veggen så

[LukaFrost]

Kjære dere! Slapp nå av! Barnevernet har ikke flusst av familier stand by for å overta barn.

Jeg vil tro at det er et stort pluss at du samarbeider og spiller med åpne kort. Snakk med dem om din frykt.

[Gjest Gjest]

BV sitter som gribber og venter på at foreldrene skal trå feil, slik at de har hjemmel for å ta barnet. Når de allerede har vært så aktivt inne i familien, så brukes det faktisk imot dem. "På tross av langvarig støtte i hjemmet, så har ikke dette ført til noen bedring i situasjonen for barnet. Det er derfor å tilrå at barnet blir gjenstand for omsorgsovertakelse."

Du er nok litt for naiv...

Dette er nok dessverre sant i veldig mangetilfeller!