Datteren min på 15 år er så usikker

[Gjest Grodu]

Har altså en vakker datter på 15 år. Hun har mange venner, men aldri hatt en kjærest. Dette er noe hun tydeligvis bruker energien hennes på å klage over. Hver eneste uke hører jeg "men alle andre har kjæreste, hvorfor har ikke jeg?" "hvorfor er ikke jeg populær, er det noe galt med meg?" etc.

Jeg har prøvd å fortelle henne at det er normalt å ikke ha en kjæreste når man er 15 år (i mine øyene har man nettopp lært å gå, så leter man etter kjæreste?). Det blir litt feil.

På den andre siden skjønner jeg jo at hun føler som hun føler. Halvparten av venninene hennes har hatt rundt ti kjærester og ligget med litt forskjellige gutter nå og da.

Jeg prøver å fortelle henne at det ikke er noe galt med henne, for det et det så absolutt ikke. Uansett hvor vi er, hvor vi går, legger jeg alltid merke til gutter som ser etter henne, gutter som roper etter henne og flørter. Hun ser dessverre ikke dette selv. Når de roper til henne blir hun flau, og nærmest gjemmer ansiktet sitt.

Tja, det jeg lurer på er egentlig hva jeg burde gjøre? Jeg merker hun blir mer og mer deprissiv. Vil det skal stoppe...

[Gjest jomfrua]

Hva du burde gjøre?

Puste med magen

Helt normalt - usikkerhet/hormoner...og det tar av med tiden.

[Gjest Grodu]

Hva du burde gjøre?

Puste med magen

Helt normalt - usikkerhet/hormoner...og det tar av med tiden.

Det er sant det er bare det at det har vart i flere år nå. Hun virker depressiv, holder seg for det meste på rommet, kritiserer utseendet hennes og legger energi på ting hun aldri hadde trengt å legge energi på. Hun har til og med stoppet med å kutte ut visse matvarer som melk, brød og pasta fordi hun er redd for å gå opp i vekt. Heldigvis "tvinger" jeg det i henne, for til syvende og sist elsker hun pasta

Vet det er normalt at tenåringer flest har mye usikkerhet i seg, men denne jenta - som er helt nydelig og perfekt som hun er - er så utrolig usikker. Det er vanskelig å puste ut...

[rhallå]

Driver hun med noen fritidsaktiviteter eller trening?

Om ikke, hør med henne om hun er interessert. Jeg nevner ikke trening i noen negativ mening, men rett og slett for at vi alle har godt av det. Jeg er selv 17 nå, fyller 18 i år og har nettopp kommet ut av et solid forhold som har vart i flere år. Til tross for dette, har jeg lenge(les: to år) slitt med alvorlige depresjoner, vært usikker og mest glad i å være alene på rommet. Etter jeg begynte å trene, har jeg virkelig blomstret. Jeg får stadig høre at jeg virker så selvsikker og at jeg stråler hvor enn jeg går.

Å få utløst endorfiner og oppleve mestring er noe vi alle trenger, og som kun er til vårt eget beste. Jeg er ganske kraftig, men er av den grunn ikke usikker og redd så lenge jeg vet at kroppen min er i god form. Jeg har fått hele livet igjen for å trene flere ganger i uken. Det gir i hvert fall meg grunn til å smile hver dag.

Håper det kan være til hjelp Lykke til til datteren din, det er ikke noe kjekt å være usikker på seg selv!

EDIT: Poenget med at jeg nevnte at jeg har vært i forhold, var bare for å poengtere at selv om man, i min alder, gjerne tror at alt blir bedre med en kjæreste, så er det ikke alltids slik

Endret 8. juni 2012 av rhallå

[Gjest Gjest]

Halvparten av venninene hennes har hatt rundt ti kjærester og ligget med litt forskjellige gutter nå og da.

Du får det til å høres ut som det er nomalt at 15-åringer har hatt ti kjærester og ligget med flere av dem. Lurer på hvor/hva slags samfunn dere lever i? Jeg er trønder og vi er vel kjent for å henge litt etter på mange måter, og nå blir jeg vel hengt her inne, men har selv tenåringsdøtre som aldri har hatt kjærester, langt mindre hatt sex, og de er normalt utviklede, sosiale skapninger med timeplanen full av aktiviteter, de sitter ikke i sofaen og grubler og lider...., hadde aldri falt meg inn at det kunne være problematisk for en 15 åring, dagens ungdommer er jo så travle?

[Gjest Loverdose]

Nå er ikke jeg forelder selv og det er en del år siden jeg var 15 år gammel selv, men jeg var akkurat i samme situasjonen som datteren din er i.

Når man er 15 år gammel er man ganske så hormonell av seg og puberteten er som oftest på sitt verste da, og det er klart at da går tankene i spinn. Jeg skylder ikke på puberteten her, men det er jo en liten del av selve problemet. Det er normalt at en 15 år gammel jente fort kan føle seg ensom ettersom flertallet av hennes venner har kjærester! Er hun forresten involvert i en litt eldre omkrets (16/17 år++), eller henger hun med jevnaldrede?

Det er ikke så veldig mye du kan si til henne for at det skal hjelpe, mamma sa ofte mye til meg når jeg var 15 år gammel om at det var helt normalt og at jeg en dag kom til å finne meg en gutt. Men dette hjalp jo ikke på, for som en skikkelig hormonell unge som jeg var, trodde jeg ikke på det min mor sa og ordene gikk inn det høyre øret og ut det venstre. Dette trenger ikke så klart å være slik med din datter, men det kan jo hende siden hun fortsatt er usikker. Fortell henne det du skriver her inne og ta deg en ordentlig prat med henne om det! Det er jo en smule positivt at hun ikke har en kjæreste i en alder av 15 år, det viser jo på en måte at hun sparer seg litt til den rette... Den som venter, venter på noe godt! Håper det ordner seg.