Er sentrumsforeldre mer typete?

[Silfen]

Her i Bergen syns jeg å legge merke til at sentrumsforeldrene/mødrene virker mye mer typete, kule, hippe, *sett inn passende ord* enn forstadsforeldrene. Jeg syns rett og slett at de kler seg annerledes, har andre frisyrer og i det hele tatt. Jeg vet jo at det ikke gjelder absolutt alle, selvsagt, men jeg lurer altså på om det er flere typete foreldre i sentrum.

Er det noe i dette?

[AnonymBruker]

Jeg bor i Bergen sentrum, skal bli mamma, og vil vel ikke akkurat kalle meg småborgerlig. Men jeg bodde i Bergen sentrum før jeg skulle bli mamma også, og da var jeg jo også meg, så det gjelder vel ikke bare foreldre, men folk generelt? De (vi) som bosetter oss sentralt verdsetter andre ting enn hage og stor plass, og har kanskje et behov for å være "der det skjer" i større grad enn å ha materielle verdier?

[Silfen]

Jeg nevnte foreldre, fordi en del, som meg, ikke ønsker å bo i byen når man får barn. Jeg bodde også midt i sentrum da jeg ventet første, men flyttet rett før termin. Men selvsagt så blir mange boende og da som du sier av ulike årsaker og et behov av å være tilknyttet miljøene der.

[Gjest Vena Cava]

Jeg bor i Bergen sentrum, skal bli mamma, og vil vel ikke akkurat kalle meg småborgerlig. Men jeg bodde i Bergen sentrum før jeg skulle bli mamma også, og da var jeg jo også meg, så det gjelder vel ikke bare foreldre, men folk generelt? De (vi) som bosetter oss sentralt verdsetter andre ting enn hage og stor plass, og har kanskje et behov for å være "der det skjer" i større grad enn å ha materielle verdier?

Vil ikke si at fred og ro er materielle verdier?

Å kunne sovne om kvelden til lyden av stillhet, og voksne til fuglekvitter og suset fra havet. Ville aldri byttet det vekk med å bo i en forurenset by fullt av folk overalt. Svette busser, rushtrafikk til tusen, så det tar en time å komme seg til jobb.

Glad jeg kal flytte på landet jeg

[AnonymBruker]

Jeg flyttet fra et relativt landlig strøk til sentrum av en stor by da jeg skulle begynne på vgs. Og jeg la merke til at mine klassekamerater, som hadde vokst opp i sentrum, hadde mer spennende interesser, bedre selvtillit, foreldre som var mer atypiske (de hadde sine egne liv, var ute på ting/kulturelle arrangement, reiste mye, hadde spennende jobber). Foreldrene til mine venner i hjemkommunen var ofte hjemme og så på tv, leste aviser, stullet og stellet i hus og hage.

Ungdommen i sentrum hadde også mer spennende interesser enn de på landet som jeg kjente. I byen leste de bøker, gikk på konserter, var politisk engasjert eller medlemmer av f.eks natur og ungdom, etc. På landet var de mest opptatte av merkeklær og hvem som var de peneste i klassen og baksnakking (for å sette det litt på spissen)

[AnonymBruker]

Vil ikke si at fred og ro er materielle verdier?

Å kunne sovne om kvelden til lyden av stillhet, og voksne til fuglekvitter og suset fra havet. Ville aldri byttet det vekk med å bo i en forurenset by fullt av folk overalt. Svette busser, rushtrafikk til tusen, så det tar en time å komme seg til jobb.

Glad jeg kal flytte på landet jeg

Jeg tenkte mer på den typen som flytter langt ut i gokk kun for å få råd til et stort hus til å fylle med ting og tang i shabby chic-stil, men som aldri går i teateret, for å sette det på spissen. Jeg er fullstendig klar over at det ikke gjelder alle som har valgt bort trang byleilighet! Mange prioriterer jo å komme nær turmuligheter, eller de flytter ut av byen av andre (og etter min mening bedre) grunner også. Jeg generaliserte bare litt over den småborgerlige delen av "ikke-urbane" mennesker. Og selvfølgelig har vi kjipinger i byen også, for all del.

Ellers tror jeg AB som flyttet til byen for å gå på vgs har gjort noen treffende observasjoner, men igjen, unntak finner man jo alltid.

[Gjest Babba]

Jeg flyttet fra et relativt landlig strøk til sentrum av en stor by da jeg skulle begynne på vgs. Og jeg la merke til at mine klasrsekamerater, som hadde vokst opp i sentrum, hadde mer spennende interesser, bedre selvtillit, foreldre som var mer atypiske (de hadde sine egne liv, var ute på ting/kulturelle arrangement, reiste mye, hadde spennende jobber). Foreldrene til mine venner i hjemkommunen var ofte hjemme og så på tv, leste aviser, stullet og stellet i hus og hage.

Ungdommen i sentrum hadde også mer spennende interesser enn de på landet som jeg kjente. I byen leste de bøker, gikk på konserter, var politisk engasjert eller medlemmer av f.eks natur og ungdom, etc. På landet var de mest opptatte av merkeklær og hvem som var de peneste i klassen og baksnakking (for å sette det litt på spissen)

Nå må jeg si at jeg ikke akkurat kjenner meg igjen i beskrivelsen din. Min erfaring er at byfolk er mer opptatte av slanking, klær, sminke og lignende i forhold til de som heller setter pris på å gå i fjellet og ha havet som nermeste nabo.

[Gjest Tine]

Jeg kan kun uttale meg om Oslo, hvor jeg har inntrykk av at hvordan foreldrene er har minst like mye med hvilken bydel de bor i. Ellers har jeg også inntrykk av at de som blir boende i sentrumsbydelene gjerne er noen år yngre enn de som flytter fra sentrum når de får barn.

[AnonymBruker]

Tja, for å sette det på spissen og generalisere: jeg syns at folk som tvilholder på å bo i små leiligheter i sentrum etter at de har valgt å få barn, ofte er litt umodne og unge, eller de er godt voksne og litt krampeaktig "unge, hippe, urbane og kule". Jeg syns dette ofte er folk som er mer opptatt av image og sitt eget utseende, og er enig i at de er litt mer typete i den forstand at de kler seg mer urbant og moteriktig. Mens de som flytter ut fra byen kanskje er litt mindre selvopptatte sånn sett.

Syns heller ikke de som flytter vekk fra byen for å få plass til at ungene skal få leke inne og ute nødvendigvis er mer materialistiske, syns heller det er snakk om ulike prioriteringer og verdisett. Men tror det er litt skivebom å tenke at folk som ikke bor i sentrum i de store byene ikke er interessert i kultur.

Og når jeg tenker meg om så syns jeg hele innlegget mitt ble temmelig dumt og generaliserende. Folk er så utrolig forskjellige. Men jo, folk som bor i sentrum ser ofte hippere ut enn folk som bor på landet.

[Alice123]

Jeg har vokst opp i en av Oslos forstader, med endeløse turmuligheter, jorder og kuer.

Jeg gikk på skole der frem til VGS, og da begynte jeg på en Osloskole med elever fra hele Oslo. Jeg må si at jeg ikke merket noe forskjell på dem og elevene i gamleklassen min "på landet".

De var like dumme, uengasjerte og passive.

Selv har jeg bodd på landet og i bykjernen av Oslo, og klarer ikke se verdien i å reke rundt i eksoshelvete med barnevogn.

Men hver sin smak! Jeg liker å ha nærhet til naturen, stillhet og ha mye plass rundt meg. Jeg holdt på å klikke da jeg bodde i Oslo.

[AnonymBruker]

Det virker som om mye handler om hvilken storby og hvilken småby/bygd man kjenner til. Jeg sammenligner Bergen sentrum med en middels stor norsk by som er totalt ukulturell (jeg har generalisert litt over her), men jeg kjenner til mindre byer og bygder som har mye mer åndsliv enn denne middels store byen, for å si det sånn.

[AnonymBruker]

Jeg har ikke barn, og bor på et tettsted utenfor Oslo. Det er helt klart at folk i de "riktige" bydelene i Oslo er mer opptatt av klær og mote, og sikkert i varierende grad andre urbane aktiviteter, enn "oss utenfor". Det ser ut til å gjelde foreldre også; barna bruker mer merke/moteklær, barnevognene er mer fancy og foreldrene er mer oppkledd. Kan ikke helt se hvordan dette er mindre materialistisk enn de som velger å bo utenfor byen og riktignok har større bolig, men mindre "jåleri"

Om en bor i eller nær byen har en selvsagt også lettere tilgang på kino, teater, konserter og flere aktivitetstilbud, men da trenger en ikke bo i sentrum. Jeg har inntrykk av at foreldre som bor i utkanten av Oslo, eller for eksempel på Kjelsås, Tonsenhagen osv, er mer avslappet i forhold til å følge moter og bruke penger på frisør, men likevel kan være kultiverte og ha bra jobber... Selv jeg som bor utenfor byen, har kort vei inn til det som skjer i byen. Samtidig er det vel sånn at en god del av de familiene som bosetter seg i "sovebyene" ikke har så mange urbane interesser.

Er selvsagt veldig generaliserende dette...

[Silfen]

Var i sentrum igjen i går og fulgte jo litt ekstra med siden jeg kom med dette spørsmålet. Og foreldreandelen med Converse der er langt høyere enn her utenfor. Det var hippieforeldre, gitarspillende foreldre, fargerikeklærforeldre, blått hår foreldre etc. Det er selvsagt mulig at disse bare er ekstra synlig på varme sommerdager, men jeg må si at jeg omtrent aldri har lagt merke til slike typete foreldre i forstadshusene.

[AnonymBruker]

Jeg har ikke barn, og bor på et tettsted utenfor Oslo. Det er helt klart at folk i de "riktige" bydelene i Oslo er mer opptatt av klær og mote, og sikkert i varierende grad andre urbane aktiviteter, enn "oss utenfor". Det ser ut til å gjelde foreldre også; barna bruker mer merke/moteklær, barnevognene er mer fancy og foreldrene er mer oppkledd. Kan ikke helt se hvordan dette er mindre materialistisk enn de som velger å bo utenfor byen og riktignok har større bolig, men mindre "jåleri"

Jeg har inntrykk av at dette du beskriver her er forstadsforeldrene og ikke sentrumsforeldrene. Jeg opplever sentrumsforeldre som mer individuelle og mindre opptatt av merkeklær enn folk fra forstedene til de store byene?

[AnonymBruker]

Har selv bodd i Oslo, og tatt meg selv i å syntes synd på ungene som vokser opp i bydeler med bare asfalt og trafikk rundt seg (joda, det finnes selvsagt parker, men alle ved hvor stappfulle disse er om sommeren) Bakgårder er også ofte lite solfylte og triste, uansett hvor mange lekestativ man dytter inn der.

Så nå har jeg flyttet fra liten byleilighet til hus utenfor byen, med marka like ved. Vi kan med letthet dra inn til byen (jobber faktisk der begge to) for å benytte oss av cafeliv og alle mulige kulturtilbud, men jeg må innrømme at det har blitt litt tiltak å få det til... Det er jo litt lettere når man bare kan gå ut døra, evt. ta en trikk for å ta seg en øl eller gå på konsert. Nå er vi avhengig av bil/tog, og gidder ofte ikke. Når det er sagt er ikke cafeer og lignende like nødvendig lenger, da vi har plass til besøkende både i eget hus og hage. Det var ikke plass til så mange i byleiligheten, med mindre man la opp til at folk skulle stå, sitte ved spisebord og i sofaer om hverandre. Det blir litt å fire på noen krav, og øke noen andre

[addict]

Jeg bor i sentrum fordi leiligheten min ligger der (jeg betaler et lån som står på nærmeste familie). Jeg kjører heller ikke bil, og jeg går på skole i sentrum. Nå har også mitt barn barnehageplass her, så vi kommer ikke til å flytte med det første. Jeg er hverken spesielt opptatt av mote eller hipster-greier.

Den dagen jeg er ferdig med utdannelse så kan jeg få eget lån og flytte på en mer barnevennlig plass. Synes det er litt slitsomt å aktiviserte en 2-åring midt i sentrum, vi må ofte gå et godt stykke evt ta buss for å komme til fine uteområder.

Likevel så er jeg veldig glad i å bo i byen som alenemor. Det er veldig sosialt, mange av vennene mine bor her og det er lett for alle å stikke innom om de er i sentrum. Tror jeg ville vært mye mer ensom om jeg skulle bodd utenfor sentrum. Så nå i småbarnsperioden så er det ikke nødvendigvis så dumt tenker jeg det gjør hverdagen min lettere på veldig mange måter.

[addict]

Kan jo og nevne at jeg har stor og solfyllt veranda på 12 kvm hvor vi driver og ordner med sandkasse og disse og annet til småen. Det er jo veldig heldig å ha en så stor veranda i sentrum.

[Andrea89]

Var i sentrum igjen i går og fulgte jo litt ekstra med siden jeg kom med dette spørsmålet. Og foreldreandelen med Converse der er langt høyere enn her utenfor. Det var hippieforeldre, gitarspillende foreldre, fargerikeklærforeldre, blått hår foreldre etc. Det er selvsagt mulig at disse bare er ekstra synlig på varme sommerdager, men jeg må si at jeg omtrent aldri har lagt merke til slike typete foreldre i forstadshusene.

Jeg skjønner veldig godt hva du mener.

Jeg kommer fra en kommune like utenfor Bergen, der folk yngler som bare det. Jeg flyttet inn til byen for noen år siden, og (mange) forelde her èr jo mye "hippere" enn alle hønemødrene på landet.

Vi bor i sentrum (eller, fem minutter med bybane), men har likevel hus med hage og boltreplass for datteren vår når hun blir eldre.

Nå skal ihvertfall jeg snøre på meg converse-skoene og trille ned på torgallmenningen og kjøpe meg en kaffe

(Merker jeg har litt vanskelig for å uttrykke meg her, men jeg er veldig enig i mye av det som er blitt sagt)