Kald familie

[Gjest Mari]

Jeg skal gjøre dette kort, for om jeg skulle forklart alt, hadde ingen orket å lese dette.

I oppveksten ble jeg støtt bort av mine foreldre, aldri snakkeet om følelser eller hørt at de var glade i meg.

Fikk daglig høre at det var noe galt med meg som ikke hadde venner (slet veldig på skolen med mobbing), og at jeg aldri var like flink som min eldre bror.

De truet med vold og jeg husker episoder hvor min far ville slå, dytte..osv.

Min mor har "lederrollen" og du kan ikke motsi henne på noen måte eller komme med kritikk,

den dag idag. Hun har også baksnakket alle familiemedlemmer, naboer, venner, osv. Selv

har jeg klart uttrykt at jeg ikke vil være med på det.

Den eneste trøsten min var at jeg hadde min yngre søster, som så opp til meg, ogvar min bestevenninne.

Men i går sa hun noe som gjorde at jeg begynte å tvile på alt ved meg selv;

hun var ikke glad i meg. Hun følte ingenting og synes jeg var et fælt menneske.

Hun mener jeg har løyet om min oppvekst...

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg når ikke frem til noen i familien, og jeg har ikke følt meg så alene på lenge... Jeg er nå 20 år, og lider av depresjon.

Er det flere der ute som har opplevd en kald oppvekst?

Hvordan har dere taklet det, og hvordan påvirker dette dere?

[AnonymBruker]

Den eneste trøsten min var at jeg hadde min yngre søster, som så opp til meg, ogvar min bestevenninne.

Men i går sa hun noe som gjorde at jeg begynte å tvile på alt ved meg selv;

hun var ikke glad i meg. Hun følte ingenting og synes jeg var et fælt menneske.

Hun mener jeg har løyet om min oppvekst...

Har dere blitt forskjellsbehandlet? Det er gull verdt for sånne kjipe foreldre å ha et barn som kan fortelle "sannheten" til verden om hvor fantastiske de er, så de passer vel ofte på at de ikke plager alle barna, for å si det sånn.

[AnonymBruker]

Kutt kontakten og se deg ikke tilbake. Det er det aller beste du kan gjøre.

[Gjest kittycat]

Ikke hatt en kald oppvektst, men problemer som har gjort ting vanskelig å være i lag. Veldig trist for deg da, men håper du klarer deg uten de siden de ikke er grei

[Gjest Marie]

Jeg mener de forskjellsbehandlet oss,

men jeg har alltid unnet min søster å bli bra behandlet.

Jeg har fortsatt kontakt med familien, men jeg må

innrømme at jeg har veldig lyst til å flykte.

Det er vel derfor jeg dro på utveksling når jeg var yngre

og flyttet hjemmeifra så fort som mulig.

TS

[Gjest Elina]

Du var kanskje offer for toxic parents http://www.consistent-parenting-advice.com/toxic-parent.html

Det er lett å si for noen utenifra å fortelle deg hva du skal gjøre men kanskje vanskelig for det er tross alt foreldrene dine. Det finnes bøker om slike foreldre, kanskje du kan finne gode råd og hjelp i å lese en bok om temaet?

Ellers må jeg si, prøv å få de litt på avstand slik at de ikke forsurer livet ditt mer.

Angående din søster, så har hun en annen oppfattelse enn deg. Hun har kanskje problemer med å se at foreldrene kunne/kan være så ekkle. Men snakk med henne, om hun ikke vil høre så send brev. Ikke rikk deg, fortell hvordan du opplevde det. Si klart ifra til henne at det er DINE opplevelser og at DU VET dem behandlet henne annerledes og du skulle ønske dem kunne vise de samme følelsene ovenfor deg. Si at du er deprimert, lei deg og at dette sliter på deg. Fortell henne om hendelser du husker, du kan også fortelle om hvordan de forskjellsbehandlet deg og henne men vær spesifikk. Ikke la henne bagatelisere dette, det har hun ingen rett til. Om hun ikke vil lytte så send brev. Om hun enda ikke vil høre på deg, så er hun ikke noe å samle på.

Når du får barn ta med deg den grusomme erfaringen, ikke la dine barn få oppleve det samme som deg. Nårdu får familien litt på avstand så kanskje de ser hva de har gjort. Og om og når din søster får barn skal du ALDRI tilate forskjellsehandling fra besteforeldrene. Kanskje da vil din søster se foreldrene for det de virkelig er og lytte skikkelig til deg.....eller kanskje hun tar foreldrenes side da og. Men uansett hva som skjer, KUTT ut foreldrene dine om de forskjellsbehandler barnebarna. At du tok skade av det er en ting, men ikke la dine barn ta skade av det.

Ser dette ble langt, men denne situasjonen er litt mer komplisert enn som så. Jeg ønsker deg alt godt, ha troen på deg selv, du er enda ung og har mye gode opplevelser forran deg. Skap deg det livet du ønsker ikke la andre fortelle deg hvordan du er eller hvordan du skal leve. Du er din egen lykkesmed, så foruser på det som gjør deg glad, og kast bort det som gjør deg deprimert. Fokuser på lykke og hvordan du vil ha det så skal du se at livet vil bli lysere igjen.

Lykke til