Slem far

[AnonymBruker]

Hei.

I dag dro jeg hjem fra skolen. Vi skulle forberede en presentasjon til i morgen, men jeg greide ingenting. La meg ned på senga, og sto opp for ikke så lenge siden. Med en gang pappa kom hjem, gikk han opp på rommet mitt og var helt rasende for at jeg lå i senga, når jeg ikke var alvorlig syk. Ifølge han er det ikke lov å ligge i senga hvis man bare har litt vondt i hodet, da må man nemlig ta paracet. Så han tvang meg opp. Det jeg stusser litt på er at når jeg har vært syk men ikke gått til sengs, ja da har han beskyldt meg for å ''fake'', fordi jeg går rundt i huset som en helt frisk person. Har prøvd å svare med samme mynt tilbake noen ganger, men da bare sier han ''ikke ta den tonen'', også hisser han seg opp og begynner å banne.

Har blitt litt redd for faren min egentlig. Noen som føler det samme?

[frøkna]

Hvor gammel er du? Syns oppførselen til faren din er veldig merkelig. Om han sier du ikke kan legge deg nedpå litt og heller må ta en paracet syns jeg du kan begynne med å lese opp innholdsfortegnelsen og spørre han om det ikke er bedre om du heller prøve å sove det av deg først i stede for å spise smertestillende med en gang man kjenner ubehag.

Jeg sier hurra for paracet og smertestillende, må ty til det i ny og ne selv. Men syns ikke noe om å kaste seg over det for den minste ting. Da syns jeg det er mye bedre å gjøre som du gjorde å legge seg litt nedpå å se om det går over.

[Gjest Herr Heftig]

Jeg kjenner fenomenet, ikke situasjonen, men jeg tror bare faren din prøver å være en tøff og praktisk orientert samtidig som han føler at du ikke har noen rett til å "kjefte" på ham, siden han er voksen og du ikke er det (regner jeg med).

[AnonymBruker]

Vel, jeg kan jo bare svare for meg selv, men jeg har aldri vært hjemme fra skolen med mindre jeg har vært sengeliggende, så jeg holder faktisk med faren din. Uansett hvor lite lyst jeg har til å være på skolen (særlig nå som skolen egentlig er "ferdig"), så har jeg alltid gått, og gjort leksene mine. For å være helt ærlig tror jeg du har et holdningsproblem. Hodepine er ingen unnskyldning for ikke å gå på skolen eller jobb. Unntaket er selvsagt migrene av typen sengeliggende med gardinene trukket for etc., men det høres ikke ut som det er den typen "hodepine" du har.

Kudos til faren din!

[AnonymBruker]

For å være helt ærlig tror jeg du har et holdningsproblem. Hodepine er ingen unnskyldning for ikke å gå på skolen eller jobb. Unntaket er selvsagt migrene av typen sengeliggende med gardinene trukket for etc., men det høres ikke ut som det er den typen "hodepine" du har.

Kudos til faren din!

Holdningsproblem? Hallo i luken? Trådstarter skriver at hun ikke fikk til noe som helst, ergo fikk hun ikke noe konstruktivt ut av å være på skolen. Jo, hodepine er således en unnskyldning for å ikke være på skolen. Kudos til faren hennes? Nei, smålig oppførsel som det der hører ikke hjemme noen steder.

[Gjest Gjest]

Holdningsproblem? Hallo i luken? Trådstarter skriver at hun ikke fikk til noe som helst, ergo fikk hun ikke noe konstruktivt ut av å være på skolen. Jo, hodepine er således en unnskyldning for å ikke være på skolen. Kudos til faren hennes? Nei, smålig oppførsel som det der hører ikke hjemme noen steder.

Helt uenig!

Skole/jobb stiller man på, med mindre man er skikkelig syk. Slapphet, giddalaushet, orker ikke osv holder ikke.

[frisørmester :)]

Holdningsproblem? Hallo i luken? Trådstarter skriver at hun ikke fikk til noe som helst, ergo fikk hun ikke noe konstruktivt ut av å være på skolen. Jo, hodepine er således en unnskyldning for å ikke være på skolen. Kudos til faren hennes? Nei, smålig oppførsel som det der hører ikke hjemme noen steder.

Ikke rart det er dårlig arbeidsmoral her i landet, om folk er hjemme fordi de har litt vondt i hodet. Take a pill, and zipp it!

[AnonymBruker]

Er det rart det er krig i verden spør nå jeg!!

[AnonymBruker]

Holdningsproblem? Hallo i luken? Trådstarter skriver at hun ikke fikk til noe som helst, ergo fikk hun ikke noe konstruktivt ut av å være på skolen. Jo, hodepine er således en unnskyldning for å ikke være på skolen. Kudos til faren hennes? Nei, smålig oppførsel som det der hører ikke hjemme noen steder.

Så dersom du er på jobb og ikke får til noe, går du hjem da eller? Og synes sjefen din kanskje at det er greit? At hun "ikke fikk til noe" er ingen unnskyldning for å skulke skolen. Da burde hun snakket med en lærer, det er tross alt en grunn til at de er der. At hun heller velger å gå hjem og legge seg er for meg et holdningsproblem - "jeg får det ikke til så da gidder jeg ikke, går hjem i stedet" - men det er det kanskje bare jeg som synes?

Dersom jeg hadde kommet hjem og funnet mitt tenåringsbarn i senga, uten at vedkommende var syk, og i tillegg fikk vite at hun hadde skulket skolen "fordi hun ikke fikk til noe", og at hun i stedet for å prøve å gjøre oppgaven hjemme hadde lagt seg til å sove, hadde jeg blitt mye sintere enn faren hennes. Slik oppførsel er uakseptabel hos meg. Hva ville det fortalt jenta om faren hadde sagt "det er greit jenta mi"? Vel, jeg har nære slektninger som har oppfostret barna sine med at skulking var greit, og at de ikke trengte å gjøre noe hvis de ikke ville/orket, inkludert å gå på skolen. Resultatet? En er alvorlig psykisk syk (uten at jeg skal utbrodere det her) og den andre droppet ut av vgs i andre klasse, og sitter fortsatt hjemme hos foreldrene hvor h*n spiller hele natta og sover hele dagen, uten å bidra til noe som helst, for "det er jo så synd på NN". Ingen av disse barna taklet motgang, og i situasjoner som TS beskriver var mamma raskt ute med at "du trenger selvsagt ikke gjøre det, jeg skal skrive i meldingsboken din".

Noen kaller det curling, jeg kaller det barnemishandling.

[Gjest gjest]

Så dersom du er på jobb og ikke får til noe, går du hjem da eller? Og synes sjefen din kanskje at det er greit? At hun "ikke fikk til noe" er ingen unnskyldning for å skulke skolen. Da burde hun snakket med en lærer, det er tross alt en grunn til at de er der. At hun heller velger å gå hjem og legge seg er for meg et holdningsproblem - "jeg får det ikke til så da gidder jeg ikke, går hjem i stedet" - men det er det kanskje bare jeg som synes?

Dersom jeg hadde kommet hjem og funnet mitt tenåringsbarn i senga, uten at vedkommende var syk, og i tillegg fikk vite at hun hadde skulket skolen "fordi hun ikke fikk til noe", og at hun i stedet for å prøve å gjøre oppgaven hjemme hadde lagt seg til å sove, hadde jeg blitt mye sintere enn faren hennes. Slik oppførsel er uakseptabel hos meg. Hva ville det fortalt jenta om faren hadde sagt "det er greit jenta mi"? Vel, jeg har nære slektninger som har oppfostret barna sine med at skulking var greit, og at de ikke trengte å gjøre noe hvis de ikke ville/orket, inkludert å gå på skolen. Resultatet? En er alvorlig psykisk syk (uten at jeg skal utbrodere det her) og den andre droppet ut av vgs i andre klasse, og sitter fortsatt hjemme hos foreldrene hvor h*n spiller hele natta og sover hele dagen, uten å bidra til noe som helst, for "det er jo så synd på NN". Ingen av disse barna taklet motgang, og i situasjoner som TS beskriver var mamma raskt ute med at "du trenger selvsagt ikke gjøre det, jeg skal skrive i meldingsboken din".

Noen kaller det curling, jeg kaller det barnemishandling.

Herlighet, det finnes en mellomting mellom å la ungene seile sin egen sjø eller banke de. Barn er mennesker de også, og mennesker kan man kommunisere med. Men klart, de menneskene som ikke håndterer dette vil selvfølgelig ty til sinne eller å bli fysisk.

[AnonymBruker]

Herlighet, det finnes en mellomting mellom å la ungene seile sin egen sjø eller banke de. Barn er mennesker de også, og mennesker kan man kommunisere med. Men klart, de menneskene som ikke håndterer dette vil selvfølgelig ty til sinne eller å bli fysisk.

Jeg hadde heller ikke akseptert at mine barn gikk hjem på så tynt grunnlag, men det betyr ikke at kjeftingen og julingen sitter løst (tvert i mot!).

Jeg er lærer på vgs og nekter aldri en elev å ta seg fem minutter i frisk luft og/eller rulle litt på skuldrene om det er det som skal til for at de holder ut resten av dagen med litt hodepine. De er nesten voksne, og burde takle en hodepine uten å måtte resignere fullstendig - det finnes metoder for å hjelpe sin egen kropp, som nevnt over.

Ikke går jeg hjem for den minste grunn selv heller, det skulle tatt seg ut som jeg bare slapp alt jeg hadde i hendene hver gang jeg fikk litt vondt her og der. Hvorfor skal man forvente mindre av (nesten voksne) barn?

[Gjest jomfrua]

Hei.

I dag dro jeg hjem fra skolen. Vi skulle forberede en presentasjon til i morgen, men jeg greide ingenting. La meg ned på senga, og sto opp for ikke så lenge siden. Med en gang pappa kom hjem, gikk han opp på rommet mitt og var helt rasende for at jeg lå i senga, når jeg ikke var alvorlig syk. Ifølge han er det ikke lov å ligge i senga hvis man bare har litt vondt i hodet, da må man nemlig ta paracet. Så han tvang meg opp. Det jeg stusser litt på er at når jeg har vært syk men ikke gått til sengs, ja da har han beskyldt meg for å ''fake'', fordi jeg går rundt i huset som en helt frisk person. Har prøvd å svare med samme mynt tilbake noen ganger, men da bare sier han ''ikke ta den tonen'', også hisser han seg opp og begynner å banne.

Har blitt litt redd for faren min egentlig. Noen som føler det samme?

Jeg er rimelig sikker på at din far egentlig er ganske fortvilet fordi du gir opp for lett - at du ikke står på og tar ansvar for deg selv og din egen utvikling.

Ett vanlig ungdomsproblem og ett vanlig konfliktemne i de tusen hjem. Så neste gang tar du en pille og tar ansvar og mestrer oppgaven - så er du ett steg videre på veien til å bli voksen.

[AnonymBruker]

Har samme erfaring som deg TS. Opplevde det samme som deg.

[Gjest Maruwan]

Holdningsproblem? Hallo i luken? Trådstarter skriver at hun ikke fikk til noe som helst, ergo fikk hun ikke noe konstruktivt ut av å være på skolen.

Det sier jeg også når jeg feiker sykdom p.g.a. en liten hodepine:

"Vent...hva er det jeg kjenner baki der? Er det en liten gryende hodepine? Vel, ingen vits å gå på jobb i dag, kommer ikke til å få til noe som helst allikevel. Og på en måte så er jeg jo syk. Hei på deg, Football Manager".

Jada, det har hendt.

P.S. Ikke at dette nødvendigvis gjelder TS, men anonym bruker har ihvertfall et poeng.

Endret 8. juni 2012 av Maruwan