Evig alene

[Azi]

Er så lei av jeg finner meg stadig folk som ikke prioterer meg. Denne onde sirkelen har jeg prøvd å komme meg ut av. Men likevel så havner jeg her igjen gang på gang.

Er så lei av det, derfor har jeg bestemt meg, alene for evig tid. Så slipper jeg å ha forventinger om noe som helst. Bare få ut litt gruff tråd.. ingenting med mål og mening egentlig...

[Azi]

Eh anonym skulle denne vært postet som.. men jaja det får bare gå

[Strikkemamma]

Ikke gi opp a, en dag finner du lykken og den er verdt å vente på

[Azi]

Ikke det at jeg har gitt opp, eller jo jeg har vel det. Men hvis jeg surrer meg alltid i den sirkelen der uten å få det i hodet hvor mye mer jeg er verdt. Så kan jeg bare like greit være alene.

Men takk for trøsten..

[AnonymBruker]

Prioriterer du dem da?

[Azi]

Mer enn jeg burde.. Er egentlig uerfaren og akkurat idag er jeg bare litt lei av alt sånn kjærlighet som ikke går noen plass. Så litt sutring hjelper her enn å lage hull i hodet på venner..

Endret 6. juni 2012 av Azi

[AnonymBruker]

Vi er mange som har det som deg. Drømmer om kjærligheten hver eneste dag. En å kose med, holde rundt, gå turer med, gå på kino med osv. Tøft å være alene...

[AnonymBruker]

Kjipt å være alene ja. Men har du vært singel så fryktelig lenge da? Selv har jeg alltid vært det, og alltid kjent på ensomheten...

[Azi]

Det er ikke snakk om å være singel lenge eller lite.. men heller i min tidligere lange forhold bomma jeg så veldig og var bare der av helt feil grunnlag, med andre ord. Barna.. så jeg føler jeg har aldri opplevd den ordentlige kjærligheten, gode tryggheten. Stabiliteten. Men det er ikke singeltilværelsen jeg ikke ha. Det heller ensomheten som jeg har vandret i alt for mange år..

Surre tanker i fra ei vet-ikke-form dagen idag

[AnonymBruker]

Er så lei av jeg finner meg stadig folk som ikke prioterer meg. Denne onde sirkelen har jeg prøvd å komme meg ut av. Men likevel så havner jeg her igjen gang på gang.

Er så lei av det, derfor har jeg bestemt meg, alene for evig tid. Så slipper jeg å ha forventinger om noe som helst. Bare få ut litt gruff tråd.. ingenting med mål og mening egentlig...

Å være evig singel er faktisk veldig befriende og man slipper masse nedturer og sorger. Har selv vært singel hele livet og ingenting galt i det. Trives veldig fint. Man finner på en måte roen, og man er fri fra dette jaget etter en partner hele tiden, og alt som fører med det.

Hilsen mann 29.

[Silfen]

Jepp, jeg er også av den evig single typen. Av og til føles det som om jeg kunne tenkt meg er partner, men jeg kommer fort på andre tanker. Som mann 29 sier så er det veldig befriende å bare ha akseptert ens skjebne.

[Gjest Anna.S]

Det er ikke snakk om å være singel lenge eller lite.. men heller i min tidligere lange forhold bomma jeg så veldig og var bare der av helt feil grunnlag, med andre ord. Barna.. så jeg føler jeg har aldri opplevd den ordentlige kjærligheten, gode tryggheten. Stabiliteten. Men det er ikke singeltilværelsen jeg ikke ha. Det heller ensomheten som jeg har vandret i alt for mange år..

Surre tanker i fra ei vet-ikke-form dagen idag

Etter å ha vært i to slike destruktive forhold etterhverandre bestemte jeg meg for at nok var nok. Jeg fortjener bedre, og du fortjener bedre. Men du vil ikke få det bedre før du virkelig velger å få det bedre Før du selv synes at du fortjener bedre og ikke tar til takke med tryggheten i å vite hva du får.

Når du får opp selvbildet ditt (gjerne med litt kognitiv terapi) og ser hvor mange flotte menn det er der ute som du aldri har sjanset på, så vil det åpne seg en helt ny verden.

Sirkelen blir brutt når du velger å bryte den, og det blir ikke bedre av å synes synd på seg selv for hva som har vært.

Her er ett innlegg av meg om nettopp dette, som veldig man har likt og som har blitt publisert på Side2 Blogg:

http://anehagen.com/2012/06/04/endring-for-a-oppna-andre-resultater/

Kanksje du kjenner igjen noe? Innlegget ble faktisk skrevet etter inspirasjon av mine efaringer og en her inne som jeg vel ikke trenger nevne med navn..

[Azi]

Etter å ha vært i to slike destruktive forhold etterhverandre bestemte jeg meg for at nok var nok. Jeg fortjener bedre, og du fortjener bedre. Men du vil ikke få det bedre før du virkelig velger å få det bedre Før du selv synes at du fortjener bedre og ikke tar til takke med tryggheten i å vite hva du får.

Når du får opp selvbildet ditt (gjerne med litt kognitiv terapi) og ser hvor mange flotte menn det er der ute som du aldri har sjanset på, så vil det åpne seg en helt ny verden.

Sirkelen blir brutt når du velger å bryte den, og det blir ikke bedre av å synes synd på seg selv for hva som har vært.

Her er ett innlegg av meg om nettopp dette, som veldig man har likt og som har blitt publisert på Side2 Blogg:

http://anehagen.com/2012/06/04/endring-for-a-oppna-andre-resultater/

Kanksje du kjenner igjen noe? Innlegget ble faktisk skrevet etter inspirasjon av mine efaringer og en her inne som jeg vel ikke trenger nevne med navn..

Tusen takk for svar og fin tankevekkende blogg.

Du har noe rett i det. Jeg har selv surra meg selv i ett greia nå, som forvirrer meg totalt. Det gjør at den enne dagen vil jeg være singel. Men den andre dagen vil jeg mer. Den sirkelen er bare jeg som kan komme meg ut av. Hvorfor jeg ikke gjør det aner jeg ikke. Tryggheten? Vet ikke akkurat hvor trygt det er inn i den sirkelen. Men det er noe der som gjør at jeg ikke klarer å gi slipp helt. Jeg bestemte meg hvertfall igår at jeg må fylle opp dagene/kveldene mine med noe mer slik at jeg slipper å gå rundt å savne han. Han gir meg kanskje ikke den oppmerksomheten jeg fortjener. Men det er for jeg selv har valgt han og ikke noen andre. Han er snill og god og alt det der. Men en timeplan så fult opp at det er ikke plass til meg. Det er det som svir..

Men fra høsten av blir min timeplan fult opp. Og livet mitt anderledes. Så kanskje derfor jeg håpte han kunne lage mer plass til meg nå siden fra høsten av blir det helt anderledes og sees enda mindre. Men på annen side vil jeg kun bare være vennen hans. For jeg er ikke noe klar for forhold med en som jeg ikke kjenner godt.

Disse fram og tilbake tankene mine må jeg bare finne ut av og ingen andre enn meg kan svare på de tankene. Må bare gi meg selv tid til å sortere dem...

[Steinar40]

Etter å ha vært i to slike destruktive forhold etterhverandre bestemte jeg meg for at nok var nok. Jeg fortjener bedre, og du fortjener bedre. Men du vil ikke få det bedre før du virkelig velger å få det bedre Før du selv synes at du fortjener bedre og ikke tar til takke med tryggheten i å vite hva du får.

Når du får opp selvbildet ditt (gjerne med litt kognitiv terapi) og ser hvor mange flotte menn det er der ute som du aldri har sjanset på, så vil det åpne seg en helt ny verden.

Sirkelen blir brutt når du velger å bryte den, og det blir ikke bedre av å synes synd på seg selv for hva som har vært.

Her er ett innlegg av meg om nettopp dette, som veldig man har likt og som har blitt publisert på Side2 Blogg:

http://anehagen.com/2012/06/04/endring-for-a-oppna-andre-resultater/

Kanksje du kjenner igjen noe? Innlegget ble faktisk skrevet etter inspirasjon av mine efaringer og en her inne som jeg vel ikke trenger nevne med navn..

Det ser jaggu meg ut til at du har nevnt meg i bloggen din gitt hehe

Ikke akkurat riktig det du skriver om at jeg vil være martyr da men.

Jeg vil bare at hun skal bestemme seg selv. Og så begynne å oppføre seg deretter.

Noe annet er ikke godt nok.

Fikk forøvrig melding ifra henne i går om at det ikke var umulig at vi kunne reise på ferie i sammen. Men hun kunne ikke treffe meg nå selvfølgelig. Hvorfor var ikke helt åpenbart - som vanlig.

Må bare si at jeg lurer på hvilken verden hun egentlig lever i mange ganger.

[AnonymBruker]

Jepp, jeg er også av den evig single typen. Av og til føles det som om jeg kunne tenkt meg er partner, men jeg kommer fort på andre tanker. Som mann 29 sier så er det veldig befriende å bare ha akseptert ens skjebne.

Akkurat på samme måten selv. Av og til føles det som jeg kunne tenkt meg en partner, men den følelsen forsvinner fort hos meg også og jeg kommer på andre tanker. Jeg har også akseptert min skjebne, og det har jeg ikke angret på så langt. Føler meg mye mer harmonisk og at følelseslivet er i balanse til enhver tid. Veldig behagelig og avslappende.

[mammamora90]

Jeg er også av typen evig singel. Og ja, det kan være befriendes å være singel og, men jeg føler jeg er et typisk familiemenneske. Jeg vil gjerne finne meg en å dele resten av livet med, stifte familie og "bygge" et hjem med i tillegg til det følelsesmessige man opplever med den store kjærligheten. Jeg tenker at jeg fortsatt er ung, er jo bare 21 enda, så å være singel nå er jo "greit", men jeg håper jeg slipper å bli gammel alene. Dessuten føler jeg at jeg har så mye følelser i meg, som jeg ikke får vist hvis noen skjønner?..

[AnonymBruker]

Etter å ha vært i to slike destruktive forhold etterhverandre bestemte jeg meg for at nok var nok. Jeg fortjener bedre, og du fortjener bedre. Men du vil ikke få det bedre før du virkelig velger å få det bedre Før du selv synes at du fortjener bedre og ikke tar til takke med tryggheten i å vite hva du får.

Når du får opp selvbildet ditt (gjerne med litt kognitiv terapi) og ser hvor mange flotte menn det er der ute som du aldri har sjanset på, så vil det åpne seg en helt ny verden.

Sirkelen blir brutt når du velger å bryte den, og det blir ikke bedre av å synes synd på seg selv for hva som har vært.

Her er ett innlegg av meg om nettopp dette, som veldig man har likt og som har blitt publisert på Side2 Blogg:

http://anehagen.com/2012/06/04/endring-for-a-oppna-andre-resultater/

Kanksje du kjenner igjen noe? Innlegget ble faktisk skrevet etter inspirasjon av mine efaringer og en her inne som jeg vel ikke trenger nevne med navn..

Men hva hvis det ikke er frykten for å feile som holder en tilbake, men hensynet til andre? Hva hvis man innser at man er en person som er et følelsesmessig rot, og tenker at dette er ikke noe andre fortjener å bli utsatt for? Hva hvis det ikke er ens egen trygghetsfølelse man er redd for å gamble med, men andres?

Ikke alt i verden er egoistisk motivert. Velger jeg å tro....