Gå til innhold

Pappa har fått kreft, vet ikke hvordan jeg skal takle det


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Pappa har nå fått konstatert kreft etter litt fram og tilbake fra sykehuset/fastlegen da de ikke så tydelignok på bildene de tok første gang.. Mamma bare sa det i forbifarten mens hun samtidig stod å skjelte meg ut fordi katten min har tydeligvis hatt en loppe på seg som jeg fortalte og hun har visst ikke sovet inatt pga at jeg måtte være så slem å fortelle henne det når hun er redd for insekter og bla bla.

Vet ikke hvordan jeg skal takle det. Pappa er min beste venn og han som har gjort meg til den jeg er idag. Han er styrken min og stabiliteten min når jeg allerede har en annen forelder som jeg har måttet ta vare på med både fysiske, psykiske problemer og rusproblemer. Har ikke så mange å snakke med. Har noen bekjente men. Vet ikke selv hvordan jeg skal snakke om det heller. Eller hvordan jeg skal forholde meg til det. Vet egentlig ikke noenting for øyeblikket, føler meg maktesløs og lost.. :tristbla:

Noen som er i samme situasjon? Eller som gjerne ville snakket litt med meg.. :sjenert:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Du kan gjerne sende en privatmelding til meg.

Uff for en situasjon du er i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da mamma fikk kreft første gang så vet jeg ikke hvem det var som var mest redd, jeg eller henne.

Jeg var redd i mange dager etterpå, bare gråt. Jeg var ikke klar for å miste mammaen min.

Men etter å ha snakket med andre med krefterfaring ble det gradvis bedre. Mamma har så "heldig" at ho hadde tarmkreft og så lenge det ikke er kommet for langt så kan mye reddes og mange blir faktisk helt friske.

Vet ikke helt hva som vil hjelpe deg, men vil bare si at jeg forstår hvordan du føler deg :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan skriva pm till mig också.. Har varit igenom detsamma.

Det var ett väldigt elakt sätt som din mamma berättade det på. Jag fick reda på min mammas cancer på ca samma sätt, inkluderat en örfil... Det är faktiskt inte fören NU när jag läste ditt inlägg att jag förstår att min far gjorde så mot mig pga att han var extremt stressad/ledsen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig leit å høre om den situasjonen TS, men nå er jo vår eneste trøst at livet ikke alltid går slik vi trudde den skulle. Allikevel tar den heller ikke alltid en slik vond vendig som en skulle forutse, og mye av livets verdi kan man finne selv når ting ser dystert ut.

Avhengig av hvordan du takler sorg, kan det nok variere om du i denne perioden trenger mest mulig tid med din far, eller mest mulig tid alene til å få tankene klare igjen. Veldig fint at du ser slik opptill din far, og jeg er sikker på at han vil føle seg gledelig over en slik heder fra sin datter. Fortell ham gjerne om hvordan du setter pris på ham, både for at du selv skal se få ut noe positivitet, samtidig som støtte aldri er vond å ha, spesielt ikke i den situasjonen din far har kommet i. Vær der for ham slik han er for deg, og prøv at du i den kommende periode ikke går inn for å tenke de mest negative tanker rundt saken.

Som en over her nevner er du velkommen til å sende PM dersom du ønsker det, men utover det så har du jo og denne tråden å forholde deg til.

Varme tanker til deg, og jeg skal håpe så meget at din far ikke blir svekket mer enn han kan takle av denne uheldige sykdommen, eller i beste fall at han fullstendig overmanner den på et sett. Ønsker dere begge styrke til å sammen leve godt i gjennom noe som i utgangspunktet føles både tungt og trist.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det hjelper så vet jeg hvordan du har det. Det viktigste jeg kunne gjøre var å være der for han. Han har nok å tenke på om han ikke skal måtte være sterk for deg og. Jeg var klippen som han kunne lene seg på når han trengte det. For meg var det viktig at han kunne komme til meg å være "svak" og da møte meg som var "sterk" og optimistisk. Så kunne jeg heller være "svak" andre steder (hos venner eller kjæreste).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Tusen takk alle sammen. Setter enormt pris på svarene deres. Jeg er vanligvis veldig flink til å ta meg av andre og forsåvidt holde meg selv sterk og positiv, som jeg har etter pappa. Men noenganger trenger jeg bare å høre litt støtte og ikke alltid jeg vet hvordan jeg skal spørre etter det.. Så ordene deres betyr masse :hjerte:

Jeg har ikke tørt å ta telefon fra pappa i hele dag før jeg mannet meg opp til det nettopp. Og da er det ikke så ille allikevel, for han er i samme humør som han alltid er, jeg er heller mer redd for at han skal være redd..

Jeg føler det blir som første gang når legen hans sa det var kreft, så får han beskjed av sykehuset at de faktisk ikke er sikre fordi de ser veldig dårlig på bildene. Og det var en enorm lettelse. For legen tok det tilbake. Så tok han nye bilder, og fikk svar idag av sykehuset denne gangen at det ER kreft. Men at det er så lite at de ikke vet helt hva de skal gjøre, om kanskje det går bort av seg selv, eller om han skal opereres. Det er vist utenpå nyren, eller ved siden av (?) og nyren kan man jo fjerne og leve med bare 1, kan man ikke?

Vet ikke helt hvordan jeg skal se på det. Er redd om jeg blir for positiv til det som sist at det kan komme et nytt sjokk eller om jeg overengster meg syk uten grunn når det egentlig er smertefritt.. Nei off så mye blandede følelser, og så mye forvirring..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk en negativ tilbakemelding på at jeg tilbød TS at hun kunne ta komntakt med meg hvis hun ville.

Fra min side var det et tilbud hun fikk fordi hun spurte etter det i innlegget.

Hvordan kan vi her inne tilby oss å snakke med noen når de er anonyme da, hvis vi ikke kan skrive det her?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk en negativ tilbakemelding på at jeg tilbød TS at hun kunne ta komntakt med meg hvis hun ville.

Fra min side var det et tilbud hun fikk fordi hun spurte etter det i innlegget.

Hvordan kan vi her inne tilby oss å snakke med noen når de er anonyme da, hvis vi ikke kan skrive det her?

TS her.

Negativ tilbakemelding? Hva mener du?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En negativ PM. Bare jeg som har lest den vettu.

Åja, hvorfor i all verden skulle noen plage deg med det?:/

Ihvertfall, jeg mente egentlig snakke her inne på tråden så folk kan svare når og om de vil så det ikke blir noe ansvar eller press på noen! Er veldig glad for at du tok deg tid til å svare meg :hjerte:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Moren min hadde også nyrekreft. Hun lever og har det bra nå! :) Stå på, det er mange som blir helt friske. Men den første tiden når man får vite det er tøff, veldig tøff. Så ønsker deg lykke til :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En negativ PM. Bare jeg som har lest den vettu.

Bare ignorer det. Finnes så mange idioter her på forumet. Bruker ignore-funksjonen aktivt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...