Sinna samboer

[AnonymBruker]

Trenger litt råd her... Samboer er fryktelig oppfarende til tider og sitter på mye sinne (fra barndommen) som gir seg utslag i at han kan komme med en kraftig salve, eller høylytt mening om noe han ikke liker, evt. bli skikkelig surpomp og syns synd på seg selv. Dette gjelder alt fra ting i trafikken, til det at jeg hadde en annen mens vi gjorde det slutt en periode. Jeg blir lei og irritert når han er sur og negativ, og føler at livet er et ork... Jeg blir faktisk litt deppa...

Når han er i godt humør er han en nydelig person. Han er ALDRI voldelig, bare meget expressiv i stemmeleie/volum o.l. når han blir irritert over noe eller sinna og såret når vi diskuterer.

Jeg derimot, er litt mer en peace lover, liker ikke når folk hever stemmen og er mer av typen "la det bare gå...." og "jaja, livet går videre..." og litt hakuna matata... Jeg prøver å fokusere på det positive og har hatt mye nedturer i livet og liker ikke den sinna mannen som trer frem av og til...

Jeg kjenner jeg irriterer meg over den negative energien hans og jeg er skeptisk til å f.eks. få barn fordi jeg syns at det er viktig å kunne styre utbrudd og temperament i nærvær av barn.

Er jeg storforlangende? Hva kan jeg gjøre for å påvirke ham til å bli litt roligere og mer positiv?

[Gjest Mannskap]

Ukontrollert sinne er også "abuse" (psykisk vold) Selv om han ikke slår deg fysisk så slår han deg med ord. Målet muligens å få ting slik han vil. Han vet du viker for husfredens skyld. Jeg kvittet meg med min ekskone som holdt på slik du beskriver. Det er en lettelse å ha en fornuftig og ordentlig rolig ny kjæreste. Vi gjør mye sprøtt sammen men vi respekterer hverandre og støtter hverandre. Har ikke kranglet en eneste gang på de 7 årene vi har vært sammen.

Det er mange menn som klarer å holde seg rolig og er mer som deg. Det er vel normalen egentlig. Bytt mannskap!

[Gjest Tine]

Jeg er enig med Mannskap. Dette er en del av personligheten hans, så dersom du ønsker noe roligere og mer positivt er det en annen mann med en annen personlighet du må finne.

Bra at du skriver at du ikke ønsker en mann med en slik personlighet som far dine barn.

[AnonymBruker]

Takk for svar. Jeg skjønner hva du mener, men det er ikke slik at han kjefter på meg eller kaller meg ting. Det er mer et slags sinne mot f.eks folk som kjører i 50 når det er 60, og hvis folk er plagsomme.

Jeg opplever ham ikke som abusive på noen måte, og han har mange gode sider som jeg setter veldig pris på. Jeg tror man skal være litt forsiktig med å sette et forhold uten krangel som eksempel på et ideelt forhold.

Svært få forhold forløper uten en eneste krangel.

Poenget mitt er mer at han har en kort lunte overfor ting som irriterer ham og jeg syns det er smer slitsomt å høre på korte tirader mot syklister og andre irriterende ting. Han blir liksom så ufin i språket og han skal sånn og sånn og sånn, og det irriterer meg å høre på.

Det er vel mer det at jeg syns det er umodent. F.eks. kjefter han på menn som kjefter på kjærestene sine og sier at ser han noe sånt foregå så vil han banke dem opp. Så han erforsåvidt totalt på damenes side, men det blir litt feil å svare aggresivitet rundt oss med sin egen aggressive holdning...

Kanskje bare menn (fra Mars) er slik? Jeg skulle bare ønske at han var litt mer mellow til tider og ikke så j**** bastant og bombastisk når han ser noe han ikke liker. Igjen, han retter dette aldri mot meg (bortsett fra et par ganger der han har sagt at han fortsatt er såret over at jeg hadde en annnen og at han har lyst til å banke denne fyren, noe som jeg er slitsomt, for jeg syns det er helt teit å være så eiesyk).

[Lilje90]

Det finnes mange som har det slik idag. Enkelte personer klarer ikke kontrolere sinnet sitt. Og når de har en person som betyr mye for dem, så er det lettere å åpne seg for denne personen og dermed gi masse av "driten" til denne personen. Han lar sine problemer falle over på deg.

Sett deg ned å snakk med han og si hvordan du tenker på situasjonen. Det kan jo selvfølgelig reagere i sinne, men da hadde jeg reist meg og sagt:

Si fra når du har roet deg ned, så vi kan snakke igjen, for det her gidder jeg ikke å høre på.

Det er verdt et forsøk ihvertfall

[AnonymBruker]

Det finnes mange som har det slik idag. Enkelte personer klarer ikke kontrolere sinnet sitt. Og når de har en person som betyr mye for dem, så er det lettere å åpne seg for denne personen og dermed gi masse av "driten" til denne personen. Han lar sine problemer falle over på deg.

Sett deg ned å snakk med han og si hvordan du tenker på situasjonen. Det kan jo selvfølgelig reagere i sinne, men da hadde jeg reist meg og sagt:

Si fra når du har roet deg ned, så vi kan snakke igjen, for det her gidder jeg ikke å høre på.

Det er verdt et forsøk ihvertfall

Takk Jeg har vel mer og mer tenkt at han får ta ansvar for sinnet sitt selv. Jeg opplever også at han gjør dette fordi han stoler på meg og fordi han er redd for å miste meg. Jeg er på en måte hans eneste faste holdepunkt i livet.

Jeg vurderer å rett og slett neste gang han begynner slik forlate samtalen og rommet (dersom mulig) og ikke si noe før han spør hvorfor jeg er stille. Kanskje vil det gå inn hvis jeg sier noe som at: Jeg syns det er slitsomt når du viser en sånn holdning/sinne overfor bagateller.

[Lilje90]

Takk Jeg har vel mer og mer tenkt at han får ta ansvar for sinnet sitt selv. Jeg opplever også at han gjør dette fordi han stoler på meg og fordi han er redd for å miste meg. Jeg er på en måte hans eneste faste holdepunkt i livet.

Jeg vurderer å rett og slett neste gang han begynner slik forlate samtalen og rommet (dersom mulig) og ikke si noe før han spør hvorfor jeg er stille. Kanskje vil det gå inn hvis jeg sier noe som at: Jeg syns det er slitsomt når du viser en sånn holdning/sinne overfor bagateller.

Ja han stoler på deg og du står han nær, så det er lett å la ting gå utover deg. Du får vise at du ikke orker eller aksepterer det når han blir så sint. Du blir rett og slett sliten og du vet jo aldri når han blir sint.

Ja, men ikke vær for hard. For noe som kan være bagateller for deg, kan bety mye mer for han. Så start rolig, men på en måte slik at han forstår det

[Gjest Mannskap]

Det at han kjefter på andre med deg tilstede er osgå ofte en del av "abuse". Han gjør det for å advare deg og for å vise hva som skjer hvis su ikke oppfører deg slik han vil. Det får deg til å endre adferd. Han kontrollerer deg.

Bytt mannskap. Men les deg gjerne opp litt og snakk med andre. Du vil finne at psykisk mishandling er utbredt og at det er vanskelig for deg å se hvor mye bedre du kan få det i livet ditt når du er midt oppe i det. Du lever et grått liv nå mens det burde være fullt av farger. Det å høre fuglekvitter, å le og smile, å få støtte, skryt, ros, komplimenter osv løfter deg opp. Det omvendte trykker deg ned. Finn en som vil løfte deg på samme måte som du vil løfte han. Det er verdt det og fullt mulig selv om det virker vanskelig og du så gjerne vil at det med den agressive typen din skal fungere. Men han vil aldri endre seg. Believe you me!

[Gjest Gjest]

Hei!

Sitter akkurat og googler litt om sinne og temerament. Jeg bor også sammen med en som er akkurat slik som du beskriver. Nå er denne tråden 1/2 år gammel, så det er (forhåpentligvis ikke....) muligens for sent å advare deg mot å få barn med han.

Det var først da vi fikk barn at jeg VIRKELIG lærte han å kjenne - dessverre på en negativ måte. Trassige barn er ikke positivt for en som ikke kan beherske sinnet sitt!!! Nå begynner barna å bli litt bevisste og de reagerer på at pappa kaller dem "j..... dust" og at han skriker "se å rydd opp det j..... rotet ditt" Eldstemann har begynt å ta etter han.

Jeg har tatt det opp med han og han skjerpet seg en periode. Nå er det akkurat det samme igjen og det er vel derfor jeg googler og leser om det. Jeg vet ikke hvor lenge jeg holder ut. Har vel egentlig latt han holde på alt for lenge og godtatt alt for mye.

[AnonymBruker]

Hei!

Sitter akkurat og googler litt om sinne og temerament. Jeg bor også sammen med en som er akkurat slik som du beskriver. Nå er denne tråden 1/2 år gammel, så det er (forhåpentligvis ikke....) muligens for sent å advare deg mot å få barn med han.

Det var først da vi fikk barn at jeg VIRKELIG lærte han å kjenne - dessverre på en negativ måte. Trassige barn er ikke positivt for en som ikke kan beherske sinnet sitt!!! Nå begynner barna å bli litt bevisste og de reagerer på at pappa kaller dem "j..... dust" og at han skriker "se å rydd opp det j..... rotet ditt" Eldstemann har begynt å ta etter han.

Jeg har tatt det opp med han og han skjerpet seg en periode. Nå er det akkurat det samme igjen og det er vel derfor jeg googler og leser om det. Jeg vet ikke hvor lenge jeg holder ut. Har vel egentlig latt han holde på alt for lenge og godtatt alt for mye.

Jeg fekk litt inntrykk at mannen hennes er ikke sint eller slem mot henne, og etter all sannsynlighet da heller ikke mot eventuelle barn, hun er mer urolig for at barns skal se ham skrike og kjefte etter sykklister.

Anonym poster: af04da628e63c8df662219d5a4ea35fe

[Gjest cuposa would]

Jeg fekk litt inntrykk at mannen hennes er ikke sint eller slem mot henne, og etter all sannsynlighet da heller ikke mot eventuelle barn, hun er mer urolig for at barns skal se ham skrike og kjefte etter sykklister.

Anonym poster: af04da628e63c8df662219d5a4ea35fe

Anonym gjest igjen:

Ang det med trafikken, så er min samboer livsfarlig i trafikken. Sitter og skriker til andre bilister (som selvsagt ikke hører et kvekk), avbryter samtaler vi har i bilen med å skrike til andre i trafikken og provoserer på seg bililster med å ikke slippe dem frem osv. Det har flere ganger endt med at andre bilister tuter og viser finger'n og har stoppet bilen og godt ut av bilen for å....ja sloss, kjefte, what ever. Så joda, han er der også. Jeg kjenner så altfor godt igjen denne mannen hovedinnlegger beskriver, dessverre :-(