Overgang til ungdomsskolen- få venner

[Gjest Gjest]

Min datter på 7.trinn har kun 1 venninne på skolen. Denne er av utenlandsk opprinnelse (ikke at det gjør noe da), og får ikke lov til å besøke min datter utenom skoletid. Jeg (og min datter også) skulle ønske hun hadde flere venner.

Jeg bekymrer meg for hvordan utviklingen blir på ungdomsskolen. Er redd for at dette blir et mønster, og at hun kommer til å bli en trist og ensom ungdom. Jeg vil gjerne hjelpe og gi råd-men hvordan?

Det har dessverre vært endel mobbing også. Andre elever som utestenger henne eller erter/latterliggjør henne.

Jeg skjønner ikke hvorfor de ikke vil være hennes venner. Hun er ei søt og grei jente, normalt faglig og ikke noe "rar" på noe vis. Når vi er påferie er det alltid hun som får ferievenner. Læreren sier at hun er grei og at ingen klager på henne for noe.

Jeg er også alenemor for henne og hennes lillebror-faren er det lite tak i og dermed ingen hjelp å få der.

Hvis noen har noen erfaringer å dele meg, eller tips til hvordan jeg kan hjelpe henne uten å bli for mye curlingmamma hadde jeg blitt takknemlig.

På forhånd takk:-)

[Sunshower]

Hei!

Dette vil nok endre seg når hun begynner på ungdomsskolen, nytt miljø og nye ungdommer. Du kan jo eventuelt holde en skolestartfest hjemme hos dere og invitere de nye klassekameratene (eventuelt bare jentene) for å bryte opp stemningen litt dersom datteren din er sjenert eller lignende. Da er hun jo på hjemmebane

Er datteren din aktiv innenfor en forening av noe slag? Det er jo en fin arena å treffe nye venner på. En form for idrett, musikk eller teater f.eks.

[frøkna]

Er datteren din trist for at hun ikke har venner på skolen? Kan jo hende hun trives sånn det er. Jeg må si jeg er litt uenig i snøfnugg da. Eller kan jo hende det hjelper å invitere til skolestartfest jeg kjenner ikke datteren din, men hadde jeg vært i samme situasjon ville jeg blitt ganske stressa over å invitere mange jenter som jeg møtte hver dag, men som ikke var mine venner.

Er hun med på noe i fritida? Kanskje hun kan få venner i en hobby eller sport utenfor skolen.

[AnonymBruker]

Uff. Dette er så vanskelig. Jeg hadde det på samme måte da jeg gikk på grunnskolen, men bytta skole siste året på ungdomsskolen på grunn av mobbing og alt hatet. Det siste halvåret på den gamle skolen ble jeg kalt hore hver eneste dag (jeg var jomfru) og de sa æsj og så stygt på meg når jeg gikk forbi. Det var guttene som var sånn. Jeg husker jeg fikk venner fra dag 1 på den nye skolen og stortrivdes. Etter det fikk jeg selvtillit og etter det har det alltid gått bra. Fikk og mye selvtillit gjennom at jeg meldte meg inn i AUF i tidlig alder, fordi jeg følte jeg ble satt pris på og ingen ble utestengt der.

Det jeg prøver å si er at det ordner seg helt sikkert til slutt. Hva med at hun kan melde seg inn i f.eks et kor om hun liker å synge, eller dans om hun liker å danse? Det kan hun få masse venner av, og masse selvtillit. Det at man tror på seg selv er viktig for å komme gjennom tøffe tider. Håper det ordner seg på ungdomsskolen!

[melly666]

Jeg hadde ingen ordentlige venner på barneskolen, men alt ble så mye bedre på ungdomsskolen. Mobberne mine kom i en annen klasse, og jeg fikk venner som jeg fortsatt har kjempegod kontakt med den dag idag. Så det kan hende at ting bedrer seg på ungdomsskolen

[Sunshower]

kan jo hende det hjelper å invitere til skolestartfest jeg kjenner ikke datteren din, men hadde jeg vært i samme situasjon ville jeg blitt ganske stressa over å invitere mange jenter som jeg møtte hver dag, men som ikke var mine venner.

Jeg mener ikke at moren skal arrangere dette på egenhånd, det må jo selvfølgelig være noe datteren har lyst til. Var bare et forslag til en aktivitet som kan føre dem sammen. Hvis datteren er sjenert er det ikke like lett å ta kontakt med fremmede i en ny klasse, og det kan være enklere i en tryggere situasjon.

[AnonymBruker]

ting kan forandre seg på u.skolen. men har hun noen aktiviteter uten om? det kan være lurt for å få venner. kan jo hende noen som går i klassen eller skolen går på samme ? ridning eller hva det måtte være:)

[Papirbit]

Vent,ho er søt og grei? der har du "problemet" ja...!

Virker som om de fleste jenter på ungdomskolen er veldig spesielle og alltid "ute etter å peke ut offer"

De deler seg i grupper med kul og ukul,hvor alle som er kule er prikk like og alle som er ukule er like.

en jeg kjenner har det problemet. Først prøver ho å være venn med de kule jentene,men det virker som om de bare prater tull, snakker ofte om sex,baksnakking og er slemme mot hverandre.

Så skulle ho være venn med de mindre kule. De er altfor sjenerte,snakker nesten aldri,noen kan heller ikke møtes utenfor skoletiden,og de prøver å unngå alle fellesaktiviteter.

Dette er eneste kilden min,men husker også når jeg gikk på uskolen, så følte jeg meg ofte ensom fordi jeg var den eneste "normale" altså,ikke ekstrem på noen måter.

Tror ikke dette var hjelp,men håper å gi litt innsikt!

Det beste er å oppmuntre henne til at dette kommer til å gå bra, tulla om at jenter er litt overfølsome på ungdomskolen og mye fritidsaktiviteter!

[Meridian]

Er det du som syns det er fælt at datteren din ikke har mange venner, og får datteren din til å føle at hun må ha mange venner,

eller føler hun det selv?

Selv følte jeg meg tvunget til å ha mange venner, at det var det eneste rette. Og når jeg ikke klarte å få meg mange venner, følte jeg meg unormal.

Det samme gjaldt kjærester, jeg fikk meg ikke kjæreste før godt ut i 20-årene, og i barne og ungdomsårene gikk jeg hele tide å følte på at jeg var unormal som ikke var populær og hadde kjæreste, siden de voksne maste om det, og fikk meg til å føle meg unormal.

DET BESTE FOR MEG hadde vært om jeg fikk utvikle og ta ting i mitt tempo, ikke at andre pushet meg til ting jeg ikke klarte.

Det fikk meg til å føle meg mislykket.

Istedenfor gjorde jeg det bra på skolen, og drev med hobbier og fritidssyssler. DER VAR HOVEDFOKUSET MITT, OG JEG VAR GLAD MAMMA ALLTID STØTTET MEG OG LOT MEG VÆRE SOM JEG VAR.

Jeg fikk ikke venner før på vgs, og det var den beste tiden min.

Venner er viktig i barne og ungdomsårene, fordi man føler man må være med. Hvis ikke føler man seg utenfor.

Selv hadde jeg ingen venner da jeg gikk på barneskolen eller ungdomsskolen. Det var ingen som direkte mobbet meg, men jeg gikk bare alene og følte meg utenfor. Syns det var vanskelig å forholde meg til de andre, og turte bare snakke med andre om de tok initiativet til det.

En sjelden gang var jeg sosial med andre på skolen og på fritiden, og jeg ble invitert i bursdag, og jeg inviterte i bursdag selv, men det ble med det...

Jeg savnet jo hele tiden å ha venner å leke med og å finne på ting med, men samtidig lekte jeg fint alene når jeg var hjemme, og jeg fant på ting selv.

Jeg var jo med på fritidssyssler, men der var jeg veldig utenfor...

HVER SOMMERFERIE OG ANDRE FERIER GIKK JEG ALENE ... OG FØLTE MEG FLAU OG UNORMAL.

Iallfall, så er jeg ikke bitter til den venneløse barndommen min, og jeg fikk meg jo venner på vgs.

Jeg er glad for denne erfaringen jeg fikk, med å være alene frem til vgs. Jeg merker at jeg ikke er så avhengig av andre, som andre kanskje er? Og at jeg klarer meg alene om jeg må.

Jeg ser jo mange som har mange venner, og må ha noen hele tiden. Syns ikke det er så bra heller?

Det holder at man har en venn! Det er nok! Da klarer man seg! Enn så lenge ...

[Gjest Gjest TS]

Hei

Til dere som har svart i de sene nattetimer: takk!

Hun driver med teater. Det fungerer utmerket-og dere er det godt å være for henne. Men ingen av disse ser hun til daglig (de kommer fra ulike deler av byen).

Hun er ikke sjenert-men kan nok bli usikker i noen sosiale settinger og dermed muligens oppføre seg litt masete på en måte. Ellers vil jeg kalle henne en "mainstream-jente"- det er ikke noe spesielt rart.

Takk for råd og tilbakemeldinger, jeg skal følge med tråden og se om flere kaster seg på i morgen. Nå er det tid for å avslutte dagen...

[Sulosi]

Jeg var den venneløse på barneskolen så for meg var u.skolen en stor positiv omveltning. De u.skolene jeg kjenner til har fokus på det sosiale i starten slik at alle skal få en mulighet til å bli kjent med nye. Nå er det også slik at disse skolene setter elevene sammen i nye klasser nettop for å bryte opp negative grupperinger fra barneskolen og for å gi de som sliter en ny sjanger.

[AnonymBruker]

På barneskolen hadde min datter få venner. I hennes klasse var det mange konflikter, å datteren min trakk seg unna disse da hun er av den rolige typen som ikke kan fordra konflikter og drama.

Tror ikke noen fra den gamle klassen har bevart et langvarig vennskap da det stedig var utskifting av venner.

Min datter er snart ferdig med sitt 2 år på ungdomsskolen. Hun er med i en gjeng med flotte jenter. Det er alle fornuftige snille jenter, der ingen av de er hverken brautende eller oppmerksomhetssyke.

Det tok vel et pat uker fra skolen startet å til disse jentene fant hverandre, så ikke bli urolig om ikke datteren din kommer hjem med en ny bestis første skoledag. Men skulle hun bli gående alene etter noen uker, kan man jo begynne å undersøke litt om hva som er grunnen.