Kokkeyrket

[AnonymBruker]

Må få ut litt frustrasjon om yrket mitt som jeg nå har valgt å forlate.

Jeg vet at mange har en annen erfaring enn meg, men dessverre er altfor mange enige, men ofte kommer ikke det fram før etter noen glass. Det er liksom flaut å innrømme.

Jeg var kjempefornøyd da jeg fant ut at jeg ville bli kokk som 15- åring og søkte meg inn på kokkelinja. Man må jo jobbe med noe man trives med og ikke jage slike "pengejobber" tenkte jeg. På skolen hadde jeg det som plomma i egget. På kjøkkenet lekte vi oss og koste oss med å lage og spise god mat. Lærerne var hyggelige og klassen min var veldig sammensveiset.

Det var lite som forberedte oss på hvordan tiden som lærlinger ville bli, vi lærte jo noen teknikker men fokuset på å ha det gøy var nok større enn jeg innså selv på det tidspunktet.

Da jeg begynte som lærling merket jeg ganske raskt at lederne mine på restauranten ikke hadde noen erfaring med pedagogikk eller lignende som lærerne mine har. (Det er jo heller ingen krav). Som fersk lærling tenkte jeg mye på å bare slutte. Arbeidstiden var veldig ugunstig og det var mye overtidsarbeid som alle bare aksepterte.

Jeg følte litt at jeg burde fullføre utdannelsen min som jeg hadde startet på, og trøstet meg med at det ble bedre. Og det ble det jo etter hvert som jeg ble kjent med kollegaene mine.

At folk liker deg er alfa omega. Da de ikke likte meg og jeg var ny og fritt vilt for alle som ville dumpe dritten sin på kunne de pirke på meg for alt! Men etter hvert som månedene gikk og jeg steg i gradene, dvs ble andre års lærling merket jeg hvordan jeg kunne gjøre en feil og det bare var morsomt eller "så typisk meg" mens hvis en ny gjorde noe av den samme feilen braket helvete løs.

Ofte dro jeg hjem etter jobb og gråt fordi jeg følte meg så ubrukelig på jobb. Dette er et yrke hvor de vet hvordan de skal bryte deg ned. Det virker som om mange tror dette er nødvendig for at man skal bli en god kokk, eller så vil de ta igjen for sin egen lærlingstid som var jævlig, for da skal søren meg ikke noen andre få det noe lettere!

Kokker har også en tendens til å smykke seg med jævelskapen. Merker hvordan kolleger kan legge ut om ubetalt overtid, trakkasering på jobb osv med et smil om munnen, også legger de til at det er jo ikke noe bedre noen andre steder. Jo jævligere man hadde det under lærlingstida jo mer respekt står det av deg når du er faglært. En av mange uskrevne lover innen yrket.

Fant også fort ut at vanlig kokke etikette er å aldri forklare feil, eller si at det ikke var du som gjorde feilen man har fått huden full for. Får du kjeft skal du stå å ta det, ikke stå å si at det ikke var du som kutta den løken (selv om det ikke var det) eller si at en annen kokk hadde lært deg å gjøre det på denne måten om du fikk kjeft for å gjøre noe feil. Dette ble faktisk tatt opp med meg, da jeg i begynnelsen av lærlingtida følte jeg fikk mye uberettiget kjeft. Fikk klar beskjed om at slike bortforklaringer ville de ikke ha noe av!

Så etter to år som lærling hvor jeg levde av omtrent ingenting kan jeg vise til et fagbrev, gode referanser, og arbeidserfaring.

Innen et yrke jeg ikke tåler lenger. Arbeidstidene, miljøet og oppgavene jeg får er jeg så lei av at det ikke er måte på. Kunne ønske jeg slutta i læra i stede for å bite tenna sammen fordi jeg var så redd for å skuffe noen.

Ble langt innlegg det her, men er redd kokkeyrket som regel blir kraftig pynta på i medier og av andre. Kunne ønske flere som går på kokkelinja får en "realitycheck" før de starter i læra, men det blir ofte hysja ned fordi bransjen så sårt trenger flere faglærte.

[AnonymBruker]

off hørtes trasig ut dette her. Kanskje instutisjonskokk hadde vært noe for deg? Kjenner mange som valgte dette i stede for resturant og trivdes godt i det, det er vel heller ikke så store "krav" til hvordan løken skal skjæres opp. Sender en klem og håper det går bra til sist uansett hva de gjør jeg

[AnonymBruker]

Takk! jonei, har vurdert det ene og det andre som ville lettet litt på de harde takene men har konkludert med at jeg rett og slett vil bort fra hele bransjen. Ser jo også nå at innlegget mitt ble latterlig langt, så takk for at du gadd å lese og svare

[Hesitation]

Jeg har en bror som er kokk, og mye av det du sier her stemmer visstnok med han også.

Han har også fått fagbrev innenfor kokkefaget, men han jobber nå på en liten restaurant. Han prøver å skaffe seg kokkejobb på båt / plattform, men det er nok ikke så lett uten den riktige erfaringen.

Uansett, det du sier stemmer nok for mange (kanskje til og med de fleste) plasser.

Om du velger å gå en annen retning så er jo det helt greit. Man må jo velge et yrke man trives i.

Endret 5. juni 2012 av Hesitation