Gjest glamourgirl Skrevet 4. februar 2004 #1 Skrevet 4. februar 2004 Har vel blitt inspirert av alle (krmt, begge) frieri trådene her inne, og lurer på... Er det noen av dere som har planer om å fri til kjæreste/samboer den 29.? Lurer også på om det er noen som vet hvorfor det ble tradisjon at damer "fikk lov til å fri" skuddårsaften. Jeg har ingen planer om å fri til noen skuddårsaften, men det kunne vært ustyrtelig moro! 8)
Gjest Anonymous Skrevet 4. februar 2004 #2 Skrevet 4. februar 2004 dersom jeg skulle fri, ville jeg definitivt ikke gjøre det på skuddårsdagen... for da ville jeg på en måte støtte opp om at det bare er da kvinner kan fri.. noe som er en holdning som ikke på noe vis hører hjemme i dagens samfunn.
Suzy Skrevet 4. februar 2004 #3 Skrevet 4. februar 2004 Jeg skal ikke fri på skuddårsdagen og VET ikke hvorfor den dagen er valgt, men kan bare tenke meg at det er fordi jenter vanligvis ikke har fridd (til noen tid) at vi har fått denne dagen til disposisjon. Kunne forresten vært morsomt å fri - han hadde blitt helt satt ut
Gjest glamourgirl Skrevet 4. februar 2004 #4 Skrevet 4. februar 2004 Kanskje vi skal fri ikor Er visst noe med at hvis han ikke vil, men ikke klarer å si nei skal han gi deg hansker Egentlig er det helt latterlig, som gjest over her skrev, jada, en dag vært 4. år kan vi fri. Så mye dømmekraft har vi liksom
Suzy Skrevet 4. februar 2004 #5 Skrevet 4. februar 2004 Det stemmer - han må gi deg tolv par hansker i en kurv om han ikke vil - derav uttrykket "å få kurven" om å bryte et forhold...
Gjest glamourgirl Skrevet 4. februar 2004 #6 Skrevet 4. februar 2004 Det stemmer - han må gi deg tolv par hansker i en kurv om han ikke vil - derav uttrykket "å få kurven" om å bryte et forhold... :o Ja ja, da har man iallefall hansker for hver måned i det påfølgende året. Kunne godt trengt et par selbuvotter, jeg. Kanskje jeg skal fri 8)
Suzy Skrevet 4. februar 2004 #7 Skrevet 4. februar 2004 Hm.. det artigste hadde jo vært om han måtte strikke vottene sjøl...
Suzy Skrevet 4. februar 2004 #9 Skrevet 4. februar 2004 Syns liksom jeg ser stakkar'n med fem pinner, to garnfager og mønster... Hadde nok vært lettere å si ja da
Gjest glamourgirl Skrevet 4. februar 2004 #10 Skrevet 4. februar 2004 Ser ham sitte der og rope ja, JA, JAAAAAAAAA
Gjest GreenSky Skrevet 4. februar 2004 #11 Skrevet 4. februar 2004 Ser ham sitte der og rope ja' date=' JA, JAAAAAAAAA[/quote'] Hører sånt stadig vekk, jeg.
Gjest glammy Skrevet 4. februar 2004 #12 Skrevet 4. februar 2004 ser ofte menn strikkende på sælbuvotter ropende ja ja ja du asså, greeney
Gjest GreenSky Skrevet 4. februar 2004 #13 Skrevet 4. februar 2004 ser ofte menn strikkende på sælbuvotter ropende ja ja ja du asså' date=' greeney [/quote'] eh... hæ? :klø:
Gjest lurven Skrevet 4. februar 2004 #14 Skrevet 4. februar 2004 jeg skjønte hva greensky mente jeg da.. hehe men jeg tror jeg kanskje skal forlove meg på skuuddårsdagen.. selvom jeg er gutt da men der satte du meg på en ide glammor
bluebird Skrevet 4. februar 2004 #15 Skrevet 4. februar 2004 http://www.brownielocks.com/leapyear.html
Sander Skrevet 4. februar 2004 #16 Skrevet 4. februar 2004 For noen skuddår siden hadde noen kloke damehoder kokt sammen en listig plan. Et av disse damehodene var like strålende på utsiden som på innsiden, og jeg hadde et godt øye til henne. Ikke noe seriøst, men litt avstandsbeundring kanskje. Den angjeldende kvelden var vi i en ganske ufarlig sosial setting, mye folk og de fleste kjente hverandre godt. Så hører jeg at hun prøver å få kontakt med meg på tvers av halve rommet: "Sander, vil du gifte deg med meg?" Enkelt spørsmål, enkelt svar, uten betenkningstid: "Ja!". Det skulle dere sett, hun stivnet fullstendig, så helt fortvilet ut før hun skrek: "Ååååå Neeeeeeeeeeeiiiiii!!!". Til tross for sammenstimling av de medsammensvorne var hun utrøstelig over dette katastrofale utfallet. Ikke at hun trodde jeg kom til å forfølge dette videre, men hun hadde selvsagt kalkulert med å "få kurven".
Sander Skrevet 4. februar 2004 #18 Skrevet 4. februar 2004 Det kom jo en storm av bebreidelser fra gjengen, at jeg kunne være så slem å si ja og alt det der, snakk om perspektiv. Som et lite plaster på såret ba jeg henne med på konsert en gang, noe hun takket ja til under sterk tvil og med alle forbehold. Etter at hun var borte fra miljøet traff jeg henne en gang i en annen by, og da fikk jeg høre at hun hadde giftet seg. Spurte ikke hvem som hadde fridd....
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå