Hvordan er forholdet ditt til barna dine sine kjærester?

[following_angels]

Hei Jeg har tenkt litt på dette i det siste, og er interressert i å lese om hva slags forhold dere her på kg har til deres barns kjærester/ektefeller. Og hvordan er forholdet mellom søsknene og kjæresten(ene)? Liker du kjæresten? Kommer dere overens?

Jeg er selv bare 16, men meg og kjæresten min har vært sammen i noen måneder nå, og jeg ser allerede veldig tydelig at han kommer godt overens med min lillesøster på 8. Hun blir skikkelig glad når han kommer på besøk og skal tilfeldigvis stikke innom rommet mitt mange ganger når han er på besøk. Han er vant til småsøsken og er veldig flink med barn, så de har det veldig gøy sammen Tror også foreldrene mine syns han er grei.

Så fortell i vei

[Majott]

Jeg har et godt forhold til begge mine svigersønner. Jeg liker dem som personer, og synes døtrene mine har vært heldige

[Gjest lillesøs]

Nå er ikke jeg foreldre da , å har heller ikke en kjæreste . men jeg kan fortelle hvordan forhold jeg har til min brors kjæreste da

Jeg har bare brødre og er eneste jente , så kjæresten til denne broren min kom rett inn i familien med en gang og ble en slaks "store søster" for meg da jeg var 13 år.

Vi har fortsatt ett minst like godt forhold. (hun er 6 år eldre enn meg).

Hun ble like godt tatt imot av de andre i familien og er en selvfølge både når det gjelder besøk, familie turer og diverse andre ting.

Hun kunne like godt gå en tur med meg , som å gå på butikken med min mor, eller andre ting og var/er ikke avhengig at min bror alltid skal gjøre ting for at hun skal kunne gjøre ting sammen med oss.. slik har det alltid vært.

[Gjest Frk.Franzen]

Jeg har et godt forhold til begge mine svigersønner. Jeg liker dem som personer, og synes døtrene mine har vært heldige

Vil påstå at du har et rimelig godt forhold til samboeren min i alle fall iom at han kan finne på å komme på besøk til dere når jeg ikke er med. Syns det er koselig

[Majott]

Vil påstå at du har et rimelig godt forhold til samboeren min i alle fall iom at han kan finne på å komme på besøk til dere når jeg ikke er med. Syns det er koselig

Ja, det er bare trivelig at han kommer innom

[Gjest Herr Heftig]

Jeg ville aldri turt å intodusere evt. kjærester for familien min.

[Gjest Gjest_Dreamdrops]

Jeg ville aldri turt å intodusere evt. kjærester for familien min.

Hvorfor ikke?

[Gjest IngvildSF]

Husker jeg var livredd for å introdusere eksen min for foreldrene mine, men de skjønte det selv. Da pappa skulle hente meg hos han en gang (jeg var 15), ble vi sittenes oppe lenge med hver vår far, og bare bable. Den dag i dag har jeg et godt forhold til hans foreldre, og han til mine, selv om det er 4 år siden det ble slutt.

[AnonymBruker]

Jeg er "barnet" i huset, men kan jo fortelle fra mitt ståsted. Jeg regner ikke med tullekjærester fra barndommen, men den første ordentlige kjæresten min ble jeg sammen med da jeg var 15 år. Han var da 21. Vi var sammen i tre år. Pappa var ikke spesielt glad i ham, og kjæresten var livredd for ham. De var høflige og alt sånt, men det var ikke noe særlig å prate om. Kanskje fotball. Mamma var utrolig glad i ham, og kan finne på å spørre om jeg vet noe om hvordan han har det i dag. Det er over fem år siden jeg pratet med ham sist, og det var et vondt og bittert brudd, så, nei, jeg vil helst ikke prate om ham.

Min nåværende kjæreste blir elsket i hjel av både mamma og pappa. Han er sønn av en av pappas gamle kompiser og en av mammas kolleger. Han er veeeldig forskjellig fra min forrige kjæreste, og han og pappa kan diskutere i timevis. Både mamma og pappa gleder seg til hver gang han kommer på besøk, og han kan fint stikke innom uten meg. Der min forrige kjæreste var et påheng til familien er min nåværende kjæreste en naturlig del av familien.