Gjest Anonymous Skrevet 3. februar 2004 #1 Skrevet 3. februar 2004 Har blitt sammen med en fyr som har vokst opp uten mor. Han har hele livet bodd sammen med sin far, og er nok ekstra gutte-gutt på grunn av det. Men noe som skiller han fra de andre guttene jeg har vært sammen med er at han her er så sinnsykt kosete! Kan det henge sammen med at han har fått lite jente-kos gjennom oppveksten? Ikke at det spiller noen rolle, men synes det er et interresant fenomen, dersom teorien min stemmer.
Cola Girl Skrevet 3. februar 2004 #2 Skrevet 3. februar 2004 Tja... Min mann er veldig kosete av seg, men han har vokst opp i en familie hvor de er veldig klemmete av seg (hei-klem, hadet-klem, tusen takk-klem osv). Men, en interessant teori - spennende å se flere svar
*Lene* Skrevet 5. februar 2004 #3 Skrevet 5. februar 2004 Min tilkommende er også veldig kosete. Han er vokst opp sammen med sin mor, men de var ikke spesielt nærme hverandre. Har så og si ikke kontakt engang i dag! Kan være du er inne på noe med teorien din!
Tigerlily Skrevet 5. februar 2004 #4 Skrevet 5. februar 2004 jeg er vokst opp i en familie der man klemmer i hytt i pinevær - og er kjempekosete selv. samme gjelder sambo, han er også kosete. x'n min vokste opp i en familie der det ikke var så veldig mye kos, men var allikevel kjempekosete. hm. ingen sammenheng her nei
Fakse Skrevet 5. februar 2004 #5 Skrevet 5. februar 2004 Min elskede er usedvanlig kosete til mann å være, og han kommer fra en familie med tette bånd, så jeg tror ikke at teorien din stemmer helt der nei.
blå Skrevet 6. februar 2004 #6 Skrevet 6. februar 2004 Enig. Sambo er også usedvanlig kosete for mann å være. Og han har vokst opp i en familie med mor, far og bror, og det er heller ikke her mer eller mindre kosing enn andre familier.
hm Skrevet 6. februar 2004 #7 Skrevet 6. februar 2004 kjæresten min er det mest kosete jeg har vært borti, og han har vokst opp primært med mamman sin - som han har et nært forhold til.....så det ser ut til å bli vanskelig å lage noen gode teorier her.... jeg oppfatter det også litt som en familiekultur, men det er jo eksempler her på menn som har vokst opp i familier som ikke er kosete, men som er veldig kosete...
Nabodama Skrevet 6. februar 2004 #8 Skrevet 6. februar 2004 Min er også skikkelig manne-mann! Fotball, biler, rally og skyting er hans hobbier, han jobber også i et veldig mannsdominert yrke. Men han er såååå kosete likevel, og elsker nærhet, klemmer og kyss. Han er oppvokst som attpåklatt, med begge foreldrene. Ser egentlig ikke sammenheng i noe her jeg.....familien hans er ikke spesielt klemmete, men omtanke og kjærlighet for andre, det har de!
Gjest GreenSky Skrevet 6. februar 2004 #9 Skrevet 6. februar 2004 Jeg vokste opp i en familie hvor det var dårlig dårlig med klemming og kosing. Ble sammen med en fyr som virkelig var kosete, gradvis ble jeg det selv. Nå er jeg kosemenneske. :klem2: Han som jeg ble sammen med kom heller ikke fra noen kosefamilie, men var kosete likevel.
~sikka~ Skrevet 6. februar 2004 #10 Skrevet 6. februar 2004 Mannen min er kjempekosete. Han er vokst opp med mor,far, bror og søster. De er en skikkelig klemmefamilie de også. Jeg er ikke oppvokst i klemmefamilie, men er veldig kosete likevel.
Amarone Skrevet 6. februar 2004 #11 Skrevet 6. februar 2004 Jeg kommer fra en "ape-familie" - dvs vi klør, koser, leker med hår, masserer hverandre mye. Kjæresten min mener at familien hans ikke viser følelser, og at de ikke klemmer og koser (jeg ser dem som litt annerledes). Men han elsker å kose! Og det er jeg veldig glad for. :klem2: Så jeg tror ikke den teorien holder - vi må se mennesker som individer, og ikke som "typer" skapt av bestemte forhold. Amarone
la Flaca Skrevet 6. februar 2004 #12 Skrevet 6. februar 2004 Hvis det er som du tenker - burde han ikke være det motsatte: lite opptatt av kos? Jeg tror behovet for kos er noe man læres i barndommen, i tillegg til det anlegget man er født med. Mannen min var et typisk "fangbarn", og er like kosesyk i dag. Helt ekstremt. Broren derimot, er jo oppvokst under de samme forholdene, men er ikke like glad i kos.
Gjest Anonymous Skrevet 9. februar 2004 #13 Skrevet 9. februar 2004 Selv er jeg oppvokst i et hjem (med kun en mor) hvor å uttrykke kjærlighet enten i form av ord eller fysisk kontakt som klemmer var veldig uvanlig. Så selv er jeg nå veldig lite fysisk overfor bekjente og venner (selv om jeg i det siste har blitt flinkere til å klemme på mennesker jeg er glad i). Men i forhold derimot er jeg veldig kosete, og liker den fysiske kontakten. Så fraværet av kosen som barn har nok gjort meg tilsynelatende litt kald og utilnærmelig, samtidig som den har gjort meg til en veldig kosete person når jeg først er i et forhold. 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå