Dere som har tatt et valg i et dårlig forhold, hjelp..

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg sliter voldsomt med å bestemme meg for hva som er riktig å gjøre.

Jeg har vært i samme forhold i 14 år, og vi har barn sammen! Forholdet har aldri vært helt tipp topp, men jeg var ung og rett og slett dum da jeg startet dette forholdet. Da vi flyttet sammen ble det sånn at jeg vasket klær og gjorde husarbeid. Vi lager middag 50/50 men jeg vasker opp og rydder av! Han vasker kasseroller av og til! Han lager kvelds til barna men bidrar ellers svært lite til alt av husarbeid og barn! Dette har plaget meg i alle år siden jeg ble "voksen". Ofte har jeg prøv å snakke med han men til ingen nytte, til svar får jeg at jeg har støv på hjernen og hvis jeg vil at det skal være ryddig , ja da får jeg rydde da! Jeg har altså ikke støv på hjernen, er snakk om vanlig rydding og støvsuging! 

Ellers har vi de siste årene hatt det dårlig i forholdet! Ingen kyssing! Klemmer av og til. Sex 1, 2 ganger i uka men ikke noe romantiske saker!

Jeg vil si at forholdet egentli er nokså dødt! Jeg er gla i han, og vil ikke ha noen andre, hverken nu eller om noen år! Er ikke interressert i andre! 

Så og si hver dag, enten når jeg står og rydder etter middag, henger opp klær, eller hvis jeg har fått negative kommentarer fra han så tenker jeg at dette orker jeg ikke mere!

MEN så, hver eneste kveld når jeg går inn og sjekker minstemann etter at han har lagt seg, så tenker jeg at nei, jeg bare KAN ikke gjøre det mot barna! De forguder sin far, og hvis jeg går så er det jeg som har ødelagt familien deres!

Jeg tenker at jeg er jo egentlig heldig som har en familie. Mange som er alene. Jeg tenker at livet som alenemor sannsynligvis blir ganske tøft. Jeg tenker at det er mange som blir mishandlet av sine partene, og at mitt liv er jo bra! 

Men så føler jeg også at fy faen nu er det nok! Jeg vil dele livet med en som faktisk deler livet med meg. Som står og vasker opp med meg, som bretter klær så går det jo så fort så, som støvsuger en gang i uka, som gir meg hade klem...

Og så er det de øyeblikkene hver kveld hvor jeg bestemmer meg for at jeg skal bli.

Dere som har vært der og valgt, valgte dere riktig? Og hvordan gikk det?

Cecilie, 28

[LYSVING]

Jeg tror det må bli litt endring med kosingen. Først og fremst. Oppvasken og ryddingen måtte du tatt allikevel om du var alene. Hvis du går og irriterer deg for ting som dette, så går det nok utover forholdet på alle måter. Prøv å snakk med han når du er avslappet og i passe godt humør. Han er nok ikke lært opp til å ta så mye ansvar selv når det gjelder husarbeid og slik. Og nå har han vendt seg til at du gjør det over så lang tid, så det blir vanskelig for både deg og han å omstille seg. Prøv med en timeplan.

[Gjest Tine]

Jeg har ikke hatt samme problemer selv, men for min familie er rengjøringshjelpen vi har ansatt uvurderlig. Takket være henne er hjemmet rent og pent hver uke, og vi slipper å bruke tid og krefter på rengjøring, evt krangel om rengjøring. Jeg anbefaler det på det varmeste.

Når det gjelder nærhet anbefaler jeg at dere først og fremst snakker med hverandre, la han få vite at du lengter etter fysisk nærhet med han. Det er et kjempekompliment til han at du ønsker mer kos. Dersom ingen av delene fungere vil jeg anbefale familieterapi, har ikke prøvd det selv, men kjenner mange som sier det er noe absolutt alle par burde forsøke.

Å ha en lykkelig familie er uvurderlig, og har du en mann som elsker deg er du heldig, jeg kjenner mange enslige som ville gjort alt for å være i dine sko!

[AnonymBruker]

Har prøvd å snakke med han mange ganger. Sist sa jeg at hvis det vil hjelpe så kan vi lage liste over hvem som gjør hva av husarbeid. Svaret jeg fikk var at det var helt utelukket! Jeg har bedt han om å se det programmet damene først sammen med meg, men han vil ikke! Han mener at kvinner skal gjøre husabeid, og menn skifte dekk! Har prøvd å si at dekk skiftes bare to gang i året og skifter gjerne. Har prøvd teknikker, å la alt flyte av glass, klær og ting! Men han bryr seg ikke! Når han er alene med barna så gjør han heller ikke ting som må gjøres, da tenker jeg på å tørke av matbord og kjøkken benker. (han er alene med dem når jeg er på kurs noen dager)

Han mener at det ikke trengs å være ryddig! Jeg trenger heller ikke å ha det super ryddig, men vi har hund og det må støvsuges ofte. Og alle vet nu at badet blir fort støvette og sånt! Vanlig hus rydding!!

Jeg vet at mange ville hatt en familie. Men hvor mange vil ha en familie, og selv være ulykkelig hver dag?

Huff!! Setter pris på meniger, råd, erfaringer...

Cecilie

[AnonymBruker]

Har prøvd å snakke med han mange ganger. Sist sa jeg at hvis det vil hjelpe så kan vi lage liste over hvem som gjør hva av husarbeid. Svaret jeg fikk var at det var helt utelukket! Jeg har bedt han om å se det programmet damene først sammen med meg, men han vil ikke! Han mener at kvinner skal gjøre husabeid, og menn skifte dekk! Har prøvd å si at dekk skiftes bare to gang i året og skifter gjerne. Har prøvd teknikker, å la alt flyte av glass, klær og ting! Men han bryr seg ikke! Når han er alene med barna så gjør han heller ikke ting som må gjøres, da tenker jeg på å tørke av matbord og kjøkken benker. (han er alene med dem når jeg er på kurs noen dager)

Han mener at det ikke trengs å være ryddig! Jeg trenger heller ikke å ha det super ryddig, men vi har hund og det må støvsuges ofte. Og alle vet nu at badet blir fort støvette og sånt! Vanlig hus rydding!!

Jeg vet at mange ville hatt en familie. Men hvor mange vil ha en familie, og selv være ulykkelig hver dag?

Huff!! Setter pris på meniger, råd, erfaringer...

Cecilie

Det virker på meg som om dere sliter med kommunikasjonen. Du har en viktig sak(eks. husarbeid) og konfronterer han med dette, men får ikke noe svar. Det virker som om han ikke forstår hvor viktig dette er for deg. Du må sette ned foten, være skikkelig barnslig. Ha rydde/vaskestreik, evt. sexstreik he,he

Eller gjøre som Lynette Scavo(frustrerte fruer) kjøpe en rotte og "plante" den i huset etter mannen har hatt ansvaret en uke.

Virker ingenting og du skjønner at han rett og slett ikke tilsynelatende vil hjelpe eller forstå deg ville jeg ha snakket om en time hos familierådgiver på Bufetat- gratis lavterskeltilbud for par som sliter.

[AnonymBruker]

Det virker på meg som om dere sliter med kommunikasjonen. Du har en viktig sak(eks. husarbeid) og konfronterer han med dette, men får ikke noe svar. Det virker som om han ikke forstår hvor viktig dette er for deg. Du må sette ned foten, være skikkelig barnslig. Ha rydde/vaskestreik, evt. sexstreik he,he

Eller gjøre som Lynette Scavo(frustrerte fruer) kjøpe en rotte og "plante" den i huset etter mannen har hatt ansvaret en uke.

Virker ingenting og du skjønner at han rett og slett ikke tilsynelatende vil hjelpe eller forstå deg ville jeg ha snakket om en time hos familierådgiver på Bufetat- gratis lavterskeltilbud for par som sliter.

Jeg har prøvd rydde streik ja, hjalp ikke.. Han synes jo ikke at det er rot! Faktisk så har jeg bare hørt han si EN gang at NU er det rot i huset, og det var en stund etter at vi hadde fått hund med masse hår, som røyta da, kombinert med at jeg ikke hadde støvsugd og rydda på et par dager. Men han gjorde ingenting med det. Derfor så trur jeg at det kan vokse godt synlige hybelkaniner, og hele kjøkkengulvet full av brødsmuler før han kanskje våkner. Mora hans er lik. Så han har vokst opp med at sånn skal det være!

Har også spurt om vi skal prøve å snakke ut selv, eller snakke med noen som kan hjelpe. Det er ikke noe å snakke om, og han kom aldri til å gå i terapi sa han.

Om han kunne møte meg halveis så hadde jeg vært happy. Da tenker jeg, støvsuge en gang i uka. Henge og brette klær. Stå opp sammen med meg om morgen og hkelpe meg med barna. Han begynner senere enn meg. Starte oppvaskemaskin han også. Skylle melkepakka og ikke bare elte den på bordet. Vaske spisebordet av og til etter mat! Vaske opp avog til etter middag. Vaske huset kommer han nok aldri til å gjøre. Men synes dere ikke at det er rimelig å kreve at den andre gjør de tingene?

[Britt Banditt]

Hvis husarbeid er det største problemet og grunnen til at du vil gå fra han så er jeg redd du vil angre hvis du gjør det.

[Muscae]

Få ham til å betale for en rengjøringshjelp. En som kommer hver uke. Få barna med deg i klesvasken. De kan kanskje brette og legge på plass egne klær? Få barna til å hjelpe deg med å vaske av bordet og benken (med litt zalovann på sprayflaske blir det meste gøy). Om han ikke vil bidra med innsats, så får han betale seg fri. Det er ingen i dag som godtar at kvinnen skal gjøre alt, kun fordi hun er kvinne..

[AnonymBruker]

Har jo prøvd å snakke med han uten hell. Så HVA skal jeg si nøyktig for å nå gjennom? Følger med på en tråd under samliv og relasjoner som heter mannen forlater all husarbeid til meg, der er en dame i samme situasjon. Ser at både jeg og hun har prøvd det meste uten hell! Huff....

[FangeLiv]

Hm, slik du beskriver det så sliter du i forholdet pga skjevfordeling av husarbeid?

Jobber dere begge?

Hvor gamle er barna?

Det er vanskelig når den ene har lavere standard på hvor rent man bør ha det. Men ikke skilsmissegrunn akkurat.

Jeg mistenker at det ikke bare er husarbeidet det står på. Setter han pris på deg og det du gjør? Roser han deg for innsatsen du gjør i hjemmet og med barna? Roser du han for det han gjør(jobbe og tjene penger, skifte dekk, lese for barna osv)?

Dere bør kanskje jobbe for å få bedre kommunikasjon. Veldig leit om han mener det ikke er noe å jobbe for. Prøv en annen vinkling enn det med husarbeidet? Fortell ham rolig og greit at du sliter med hverdagen og trenger samarbeid fra hans side for å få en bedre kommunikasjon.

Nei, dette er vanskelig, det skjønner jeg. Særlig det at han er så standhaftig i at han selv ikke skal forandre på noe.

Vi er ikke perfekte vi heller. Det er jeg som gjør alt av klesvask, bretting osv. Og matlaging. Men han støvsuger og vasker (ikke ofte nok, men han gjør det). Og han skryter masse av meg, hvor flink jeg er, hvor bra jeg gjør det, hvor bra mamma jeg er for barna hans osv. Og han sier hver dag at han elsker meg, er glad i meg, syns jeg er pen og alt det der. Det er jo bare ord, men det motiverer hvertfall meg veldig for å gjøre det som hverdagen krever.

Jeg skryter av ham og, også på de dagene jeg ikke egentlig syns at han er så mye å skryte av. Han blomsterer og gjør ekstra innsats neste dag pga rosen han fikk. Herlighet, vi mennesker er ganske enkle egentlig, men så vanskelig allikevel.

Ønsker deg lykke til!

[Gjest &]

Kva med å slutte å vaske kleda hans? Og slutte å rydde etter han? Altså ta alt det andre,men ikkje hans ting. Høyres kanskje barnslig ut,men kanskje det kan virke?

[Tullepia]

Hei.

Jeg sliter voldsomt med å bestemme meg for hva som er riktig å gjøre.

Jeg har vært i samme forhold i 14 år, og vi har barn sammen! Forholdet har aldri vært helt tipp topp, men jeg var ung og rett og slett dum da jeg startet dette forholdet. Da vi flyttet sammen ble det sånn at jeg vasket klær og gjorde husarbeid. Vi lager middag 50/50 men jeg vasker opp og rydder av! Han vasker kasseroller av og til! Han lager kvelds til barna men bidrar ellers svært lite til alt av husarbeid og barn! Dette har plaget meg i alle år siden jeg ble "voksen". Ofte har jeg prøv å snakke med han men til ingen nytte, til svar får jeg at jeg har støv på hjernen og hvis jeg vil at det skal være ryddig , ja da får jeg rydde da! Jeg har altså ikke støv på hjernen, er snakk om vanlig rydding og støvsuging! 

Ellers har vi de siste årene hatt det dårlig i forholdet! Ingen kyssing! Klemmer av og til. Sex 1, 2 ganger i uka men ikke noe romantiske saker!

Jeg vil si at forholdet egentli er nokså dødt! Jeg er gla i han, og vil ikke ha noen andre, hverken nu eller om noen år! Er ikke interressert i andre! 

Så og si hver dag, enten når jeg står og rydder etter middag, henger opp klær, eller hvis jeg har fått negative kommentarer fra han så tenker jeg at dette orker jeg ikke mere!

MEN så, hver eneste kveld når jeg går inn og sjekker minstemann etter at han har lagt seg, så tenker jeg at nei, jeg bare KAN ikke gjøre det mot barna! De forguder sin far, og hvis jeg går så er det jeg som har ødelagt familien deres!

Jeg tenker at jeg er jo egentlig heldig som har en familie. Mange som er alene. Jeg tenker at livet som alenemor sannsynligvis blir ganske tøft. Jeg tenker at det er mange som blir mishandlet av sine partene, og at mitt liv er jo bra! 

Men så føler jeg også at fy faen nu er det nok! Jeg vil dele livet med en som faktisk deler livet med meg. Som står og vasker opp med meg, som bretter klær så går det jo så fort så, som støvsuger en gang i uka, som gir meg hade klem...

Og så er det de øyeblikkene hver kveld hvor jeg bestemmer meg for at jeg skal bli.

Dere som har vært der og valgt, valgte dere riktig? Og hvordan gikk det?

Cecilie, 28

Jeg tror neppe det er fordelingen av husarbeid som er det egentlige problemet, men det er selvsagt en ting man kan irritere seg over. Du må ta ansvar for at du har vært med på å få i stand en slik ordning. Går du fra mannen din, må du selvsagt gjøre alt arbeid alene, så det er ingen løsning på et slikt problem.

Det alvorligste problemet er nok at du føler at han ikke setter pris på deg (slik flere skriver). Mangel på fysisk kos forsterker dette veldig. Kanskje er du selv så sint at du i sin utstråling heller ikke "inviterer" til kos eller ta initiativ til kos. Men selvfølgelig er nok også han frustrert også og tar ikke selv initiativ til dette.

Dere må rett og slett snakke skikkelig sammen. Sette av en kveld der dere har god tid og snakke om hva dere vil med forholdet, med livet. Hverdagen tar fort overhånd og skygger over romantikk og seksualitet, og da er det viktig å ta grep.

Det er også viktig at du føler deg hørt og respektert av ham, også med husarbeidet. Hvis han alvorlig talt mener at du gjør for mye husarbeid, så slutt å gjør så mye. I stedet for å bare ta klesvasken selv - inviter ham med eller spør om han kan gjøre det.

Tenk også på om det er ting i husholdningen han gjør som ikke du gjør. For eksempel kveldsmat til barna. Er det andre ting? Rense sluk, skifte dekk, male hus, gå ut med søpla etc? Jeg tror nok mannen din gjør litt han også, men det er så fort gjort å glemme det.

Det viktigste er at dere snakker sammen. Ta barnefri og gå på date slik dere gjorde før. Om det er vanskelig å snakke sammen bør dere prøve et kommunikasjonskurs.

[Gjest Mia]

Det er bedre og være lykkelig alene, enn og være ulykkelig sammen med noen, har alltid vært min filosofi.

Er i dag skilt etter maaange års ekteskap, hadde det topp som alenemor noen år, men flyttet sammen med "mannen i mitt liv" og nå er det dobbelt-topp!

[O'hara]

Det er jo bare du som kan vite om du skal gå eller ei...

Men, så lenge du påtar deg frivillig ansvaret for husvask og -stell, så kan du ikke klage på det i etterkant.

Jeg vil anbefale deg å lese "Livet i familien" med Jesper Juul, den tar for seg en del av "problemene" man kan ha i forhold. Du må slutte å tillate at du blir en martyr og dørmatte, det er faktisk ditt eget valg. Du kan aldri forandre partneren din, aldri, du må faktisk akseptere at han har en lavere standar på renhold (og andre ting?) enn hva du har. Dere må snakke sammen og bli enige om hva dere forventer, hvilken standard dere vil ha, og deretter gi og ta på hver deres kant. Om dere blir enige om en standard som er lavere enn hva du ønsker, vel så må du gjøre litt ekstra selv men ikke pålegge dette til andre.

Du er selv ansvarlig for din egen lykke, dine egne følelser og ditt eget liv.

Jeg har lyst til å legge ved et langt sitat fra boken "Livet i familien", for det traff meg selv så inderlig godt... Og jeg har i lang tid klaget på at mannen ikke gjør rent ofte og bra nok...

Hun: Nå er jeg dritt lei av at jeg alltid skal så for 80 prosent av alt arbeid her i huset! Det var ikke slik vi ble enige om å ha det, og jeg synes det er for dårlig at du ikke følger opp det vi en gang ble enige om.

Han: Jeg synes nå du overdriver litt med de der 80 prosentene. Jeg gjør sannelig så godt jeg kan, men jeg har en krevende jobb, og litt må jeg da få slappe av innimellom, jeg også.

Hun: Jeg har liksom ikke ne jobb, jeg da! Dessuten har jeg ungene det meste av tiden. Når skal jeg få slappe av, synes du?

Han: Jo da, jeg skjønner hva du sier,m en jeg vet ikke riktig hva jeg skal gjøre med det. Kankjse vi kan skaffe oss rengjøringshjelp en gang i uken, slik Robert og Hanna har gjort? Det ser ut til å fungere bra for dem.

Hun: Så du vet ikke riktig hva du kan gjøre med det! Du skal bare få ræva ut av sofaen og gjøre din del av jobben! Det er hva du kan gjøre med det! Kanskje d ukunne tenke deg å ansette både en kokk, en barnepike og en gartner? Si meg, er det en familie eller en institusjon du vil ha? Tenk litt over det, du, mens du slapper av!

Han: Hvorfor må du alltid overdrive sånn! Jeg forsøker bare å være konstruktiv. Det er du som er så foranna utilfreds!

Disse to krangler uten det minste forsøk på likeverd. Hun klager og kritiserer i stedet for å si hva hun vil ha, og det er uverdig for henne. Han forsvarer seg i stedet for å svare, og det er uverdig for ham.

Jeg vet ikke om dette kan passe på dere.. Her i huset hadde vi hvertfall flere lignende diskusjoner/krangler, men jeg fikk en aha-opplevelse når jeg leste dette, og når jeg da og leste hvordan jeg kunne snu dette til noe positivt ved å endre måten jeg sier ting på.

Om det er slik at dere ikke elsker hverandre lengre, så ville jeg vurdert å gå.

Er dere fortsatt glade i hverandre, så ville jeg ha kjempet, endret, søkt hjelp for å hvertfall prøve.

Familierådgivning, Prep-kurs, lese ulike bøker, ja, jeg ville prøvd. Vil ikke mannen, så prøv for deg selv hvertfall, så kan du enten lære noe som du kan ta med deg videre, eller du ser en endring i forholdet.

Lykke til!

[AnonymBruker]

Hm, slik du beskriver det så sliter du i forholdet pga skjevfordeling av husarbeid?

Jobber dere begge?

Hvor gamle er barna?

Det er vanskelig når den ene har lavere standard på hvor rent man bør ha det. Men ikke skilsmissegrunn akkurat.

Jeg mistenker at det ikke bare er husarbeidet det står på. Setter han pris på deg og det du gjør? Roser han deg for innsatsen du gjør i hjemmet og med barna? Roser du han for det han gjør(jobbe og tjene penger, skifte dekk, lese for barna osv)?

Dere bør kanskje jobbe for å få bedre kommunikasjon. Veldig leit om han mener det ikke er noe å jobbe for. Prøv en annen vinkling enn det med husarbeidet? Fortell ham rolig og greit at du sliter med hverdagen og trenger samarbeid fra hans side for å få en bedre kommunikasjon.

Nei, dette er vanskelig, det skjønner jeg. Særlig det at han er så standhaftig i at han selv ikke skal forandre på noe.

Vi er ikke perfekte vi heller. Det er jeg som gjør alt av klesvask, bretting osv. Og matlaging. Men han støvsuger og vasker (ikke ofte nok, men han gjør det). Og han skryter masse av meg, hvor flink jeg er, hvor bra jeg gjør det, hvor bra mamma jeg er for barna hans osv. Og han sier hver dag at han elsker meg, er glad i meg, syns jeg er pen og alt det der. Det er jo bare ord, men det motiverer hvertfall meg veldig for å gjøre det som hverdagen krever.

Jeg skryter av ham og, også på de dagene jeg ikke egentlig syns at han er så mye å skryte av. Han blomsterer og gjør ekstra innsats neste dag pga rosen han fikk. Herlighet, vi mennesker er ganske enkle egentlig, men så vanskelig allikevel.

Ønsker deg lykke til!

Takk takk :-)

Ja jeg sliter pga arbeidsfordelinga ja. Jeg trur nok at det har ført til at jeg ikke "liker" han mer. Det er nok rota i det hele! At jeg i flere år har prøvd forskjeølige måter å få han til å hjelpe. Og fortsatt ønsker at han skal forandre seg. Men jeg har jo innsett at det ikke skjer. Har faktisk idag hørt en "solskinnshistorie" fra en på jobb. Hennes mann var nesten likens, men hun hadde satt ned foten og stilt han til veggen, og faktisk så hadde han skjønt det. Hun kunne fortelle at alle ser at han har forandra seg. Og det er jo supert at noen skjønner det!!

Begge jobber ja, på dag tid. Barna er 4 og 8 år! Jeg står opp veldig tidlig for å lage matpakker og lufte hunden. Så vekker jeg barn, steller og får kjørt på barnehage og skole. Han står opp sånn at han rekker å puss tennan o kjøre på jobb.

Ingen roser hverandre nei. Føler nok at det ikke er noe å rose. Rense sluk?? -meg! Vaske dass? -meg Bade unger? -meg. Dekk skifter han! Han lager middag like mye som meg, men som sagt, rydder ikke etter. Jeg vasker klær, bretter og setter på plass. Men setter ikke hannes klær på plass.

Forrige uke så jeg noe jeg ikke trudde var sant. Han hjalp meg å sette i oppvaskmaskina, og satte ting i kjøleskapet etter middag. Heiv rester i søpla. Så da kunne jeg bare vaske kasserollan. Da sa jeg til han etterpå at såå bra at vi gjorde det sammen, det gikk jo så fort da, sånn vil jeg at vi skal gjøre det.

[Carrot]

Helt ærlig har han alltid vært slik og kommer aldri til å endre seg heller, man kan ikke påtvinge andre en endring - de må ønske den velkommen, og hvorfor skulle han det når han syns han har det som han vil?

Her tror jeg TS må ta et valg; leve som nå og være fornøyd med deg eller endre livet sitt fordi hun kan det.

Dersom forholdet og situasjonen du lever i føles umulig og han ikke har vilje til å se ting fra ditt ståsted og møte deg på veien ville jeg valgt å leve alene.

Heller lykkelig alene enn ulykkelig sammen...