Sukk

[AnonymBruker]

Jeg lurte på om noen har noen tips?

1. Jeg må tisse hele tiden. Gjerne 10-20 minutter etter jeg har drukket noe.

2. Jeg har konstant hjertebank. Jeg er konstant svimmel, dårlig, og må ofte støtte meg til ting.

3. Jeg har de siste dagene vært kvalm, uggen og blitt enda mer slapp.

4. Blodtrykket mitt faller jevnt og trutt.

5. Jeg har prikking i venstre beinet. Det kjennes ut som nåler.

6. Jeg er ofte sulten.

7. Jeg har ofte magesmerter.

8. Huden min er tørr, og ekkel.

9. Konstant hodepine.

Jeg blir bare dårligere og dårligere. At dette sitter oppi hodet mitt, og er en depresjon. De siste dagene nå har jeg kjent at det snørrer seg bak i venstre siden av ryggen, og smerter bak øret på høyre side. Vi har tatt prøver av nyrene, leveren, binyrene, sukkersyken, og noen andre blodprøver som jeg ikke kommer på navnet på. Hun avskriver det nå som "alenemamma som er sliten, og deprimert." Magen min fordøyer mat i ett fryktelig fort tempo, nesten så du skulle tro den var på jakt etter noe. Jeg har aldri hatt det sånn før. Jeg kjenner ikke kroppen min igjen fra hva den var før. Det føles ut som jeg har tankene mine, men ikke kroppen.

Jeg er desperat nå. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre......

[Gjest SnowLeopard]

Du skal til en annen legen! Du kan da ikke gå rundt med sånne plager, selv om det skulle være forårsaket av stress bør du forsøke en annen lege som kan se problemet fra en ny innfallsvinkel.

[AnonymBruker]

Du skal til en annen legen! Du kan da ikke gå rundt med sånne plager, selv om det skulle være forårsaket av stress bør du forsøke en annen lege som kan se problemet fra en ny innfallsvinkel.

Jeg har tenkt på det, men jeg vet ikke helt. Jeg kunne ikke bytte tidligere, men nå kan jeg endelig bytte. Jeg vet bare ikke hvem som vil høre på meg. Jeg er i en alder hvor det sjeldent er noe sykdom. Jeg har en sivilstatus som tilsier at det er stress.

[Gjest SnowLeopard]

Men selv om "det bare er sånn", så må du nesten prøve gjøre noe med det. Og en lege kan iallefall kanskje hjelpe deg et stykke på vei, om ikke annet så du får snakket med noen.

[AnonymBruker]

Men selv om "det bare er sånn", så må du nesten prøve gjøre noe med det. Og en lege kan iallefall kanskje hjelpe deg et stykke på vei, om ikke annet så du får snakket med noen.

Jeg har gått mange runder med fastlegen i forsøk, i håp. Jeg har spurt flere spørsmål om hva det kan være. Jeg har forsøkt og ta i ting selv. Det er ett hav og fastleger. I Oslo er gjerne køene lange på å få en time.... Det føles rett og slett bare altoppslukende. Jeg har vurdert noe privat, men jeg aner ikke hvor jeg skal gå i den jungelen.