Begravelse

[Gjest Nuppdupp]

Jeg satt nettopp å tenkte tilbake til begravelsen av min far.

Når føler du at du skal gå i begravelse? Om du er sønn/datter av broren til den som dør, føler du da at du skal gå i begravelsen? Hvor langt ut i slekten føler du behov for å gå?

Jeg føler meg egentlig litt fornærmet i ettertid da visse mennesker tok det forgitt at de ikke skulle komme.

De i familien som kom, var :

- Brødrene/søsterene til avdøde

- En tante til avdøde

- Barna til avdøde

- X-kona igjennom 30 år (som også er mor til alle barna hans)

- Bødrene/søterene til X- kona

- Moren til avdøde (Faren er død)

- En fetter av barna til avdøde på morsiden

Er det bare meg som tenker at barna til brødre/søstere av avdøde burde komme?

Jeg kommer ikke til å si det til dem, men hva med å vise den døde en siste hilsen? Jeg var ellers veldig overrasket over hvem som kom. Det var til og med barndomskompiser av sønnen til avdøde som kom helt uten at sønnen av avdøde hadde spurt dem. De hadde jo et forhold til han som liten. Til og med naboen der han hadde bodd lengst kom

Endret 3. juni 2012 av Nuppdupp

[Tropic]

Jeg hadde dratt i mine onkler og tanters begravelse.

Men det kommer jo an på hva som skjer i livet mitt da, har jeg 3 småbarn og ingen til å sitte barnevakt er det ikke en begravelse jeg prioriterer masse om det ikke var en person jeg var veldig close med. Men sånn ellers ville jeg absolutt dra i begravelse til en av mine tanter/onkler. Tilogmed den ene onkelen min som jeg har 0 kontakt med. Men folk er forskjellige, ville ikke brukt mye tid på å gruble rundt dette om jeg var deg.

[Silfen]

Jeg har ikke vært i så mange begravelser. Men der jeg hadde minst relasjon det var til klasseforstanderen min på vgs. Han døde et år eller to etter vi hadde avsluttet vgs, men det føltes veldig naturlig å gå siden vi hadde en veldig fin tone. Så vi var en liten gjeng som dro.

Så ja, selvsagt går man til tanter og onkler om man har en relasjon. Men: jeg har en haug med onkler som jeg ikke har hatt kontakt med da jeg var liten. Jeg aner ikke hvem de er. Der faller det jo på seg selv at jeg ikke går.

[Bachata]

Det kommer vel litt an på hva slags forhold den avdøde har hatt til disse som ikke kommer tenker jeg.

For min del ville jeg helt klart gått i begravelsen til mine tanter og onkler, og jeg hadde nok forventet at mine fettere og kusiner kom dersom min nærmeste hadde dødd ja. Selv om jeg ikke vet helt om alle av de ville gjort det.

Vi har hatt ett nært forhold i barndommen, selv om vi ikke har så mye med hverandre å gjøre nå i voksen alder. Men pga hva tantene og onklene HAR betydd i mitt liv, ville det vært rett for meg å være der.

Hadde jeg derimot hatt onkler og tanter jeg IKKE hadde hatt særlig med å gjøre, verken i barndommen eller som voksen, så vet jeg ikke helt. Det å gå i begravelsen til noen man ikke egentlig kjenner, spørs mer om jeg ville gjort.

Og noen må faktisk velge også, man får ikke fri med betaling for å gå i begravelsen til tanta eller onkelen din, det er bare nærmeste. Har man veldig dårlig råd, så er det ikke sikkert man har råd. Ihvertfall ikke dersom de bor litt unna, slik at det går en hel dag og gjerne med overnatting på hotell eller liknende for å få vært med.

Det er heller ikke alle som takler begravelser, og som derfor velger å la være. Hvordan man tar farvel med noen, er veldig personlig. Jeg kan ta farvel med noen inni meg, og for meg ville det vært nok. Men jeg går i begravelsen stort sett enten for å støtte den avdødes nærmeste, eller for å føle en avslutning selv.

"å vise den avdøde respekt" blir for meg rart, den avdøde er ikke der. Jeg går ikke i begravelse for å gjøre den døde rett, jeg går i begravelse for de gjenlevende. De etterlatte eller meg selv.

[Gjest Nuppdupp]

Jeg hadde dratt i mine onkler og tanters begravelse. Men det kommer jo an på hva som skjer i livet mitt da, har jeg 3 småbarn og ingen til å sitte barnevakt er det ikke en begravelse jeg prioriterer masse om det ikke var en person jeg var veldig close med. Men sånn ellers ville jeg absolutt dra i begravelse til en av mine tanter/onkler. Tilogmed den ene onkelen min som jeg har 0 kontakt med. Men folk er forskjellige, ville ikke brukt mye tid på å gruble rundt dette om jeg var deg.

Ja dette skjønner jeg De det gjelder har ikke barn og kunne sittet på med andre om de først ville

Det kommer vel litt an på hva slags forhold den avdøde har hatt til disse som ikke kommer tenker jeg. For min del ville jeg helt klart gått i begravelsen til mine tanter og onkler, og jeg hadde nok forventet at mine fettere og kusiner kom dersom min nærmeste hadde dødd ja. Selv om jeg ikke vet helt om alle av de ville gjort det. Vi har hatt ett nært forhold i barndommen, selv om vi ikke har så mye med hverandre å gjøre nå i voksen alder. Men pga hva tantene og onklene HAR betydd i mitt liv, ville det vært rett for meg å være der. Hadde jeg derimot hatt onkler og tanter jeg IKKE hadde hatt særlig med å gjøre, verken i barndommen eller som voksen, så vet jeg ikke helt. Det å gå i begravelsen til noen man ikke egentlig kjenner, spørs mer om jeg ville gjort. Og noen må faktisk velge også, man får ikke fri med betaling for å gå i begravelsen til tanta eller onkelen din, det er bare nærmeste. Har man veldig dårlig råd, så er det ikke sikkert man har råd. Ihvertfall ikke dersom de bor litt unna, slik at det går en hel dag og gjerne med overnatting på hotell eller liknende for å få vært med. Det er heller ikke alle som takler begravelser, og som derfor velger å la være. Hvordan man tar farvel med noen, er veldig personlig. Jeg kan ta farvel med noen inni meg, og for meg ville det vært nok. Men jeg går i begravelsen stort sett enten for å støtte den avdødes nærmeste, eller for å føle en avslutning selv. "å vise den avdøde respekt" blir for meg rart, den avdøde er ikke der. Jeg går ikke i begravelse for å gjøre den døde rett, jeg går i begravelse for de gjenlevende. De etterlatte eller meg selv.

Ja det var kanskje litt feil. Men respekt for de etterlatte. Man er jo selv etterlatt i denne saken Så blir vel respekt for de aller nærmeste.

[Gjest uAnonymBruker]

Jeg drar ikke i begravelser selv om jeg har hatt et godt forhold til vedkommende. Har ikke vært i noen av besteforeldrene mine sine, eller venner eller andre slektninger.

[Tullepia]

Jeg satt nettopp å tenkte tilbake til begravelsen av min far.

Når føler du at du skal gå i begravelse? Om du er sønn/datter av broren til den som dør, føler du da at du skal gå i begravelsen? Hvor langt ut i slekten føler du behov for å gå?

Jeg føler meg egentlig litt fornærmet i ettertid da visse mennesker tok det forgitt at de ikke skulle komme.

De i familien som kom, var :

- Brødrene/søsterene til avdøde

- En tante til avdøde

- Barna til avdøde

- X-kona igjennom 30 år (som også er mor til alle barna hans)

- Bødrene/søterene til X- kona

- Moren til avdøde (Faren er død)

- En fetter av barna til avdøde på morsiden

Er det bare meg som tenker at barna til brødre/søstere av avdøde burde komme?

Jeg kommer ikke til å si det til dem, men hva med å vise den døde en siste hilsen? Jeg var ellers veldig overrasket over hvem som kom. Det var til og med barndomskompiser av sønnen til avdøde som kom helt uten at sønnen av avdøde hadde spurt dem. De hadde jo et forhold til han som liten. Til og med naboen der han hadde bodd lengst kom

Dette er et kjempeviktig innlegg til alle som tror at det å komme i en begravelse er ei greie som man selv bestemmer: altså hvis man er humør til det, så går man. Så feil kan man ta. Alle som har anledning skal møte i en begravelse, det gjelder også nieser og nevøer - særlig hvis de har hatt et relativt nært forhold.

Det handler om respekt for de etterlatte og respekt for den døde.

Jeg har ingen trøst å komme med til deg, men jeg syns det er viktig at du sier dette. Kanskje vil folk forstå at å delta i begravelser er en plikt man ikke bare kan skulke, men at det faktisk betyr noe og blir husket i mange år etterpå.

Trykk til ditt hjerte all varme og omtanke du fikk av de som kom - og de som sendte hilsener men som ikke fikk anledning til å komme, men gjerne ville.

[Gjest Blondie65]

Jeg går i begravelse til de aller nærmeste. Dersom en som ikke står meg nær (og da snakker jeg om faktisk og ikke de familiære båndene) så går jeg ikke i begravelsen. Eventuelt kan man bli enig om at en person går i begravelsen på vegne av den grenen av familien.

Man skal også huske at fri til begravelser fra jobb er i rett opp og nedadstigende linje. Det bør disse som mener man er forpliktet til å gå i begravelse ta inn over seg. Det er ikke alle som har mulighet til å ta fri uten lønn, avspasere eller bruke ferie til dette.

[Tullepia]

Eventuelt kan man bli enig om at en person går i begravelsen på vegne av den grenen av familien.

Dette siste synes jeg er et viktig poeng, nettopp fordi ikke alle får fri til å delta i begravelser. Da er det fint om familien sender en representant, evt at man viser sin deltakelse på andre måter (sender blomst, krans eller gave - enten til båren eller til hjemmet). Etterlatte forstår at det er grunner som gjør at ikke alle kan møte, men det er viktig at man forteller dette til dem, så de ikke tror at man "skulker".

[Gjest Nuppdupp]

Dette er et kjempeviktig innlegg til alle som tror at det å komme i en begravelse er ei greie som man selv bestemmer: altså hvis man er humør til det, så går man. Så feil kan man ta. Alle som har anledning skal møte i en begravelse, det gjelder også nieser og nevøer - særlig hvis de har hatt et relativt nært forhold.

Det handler om respekt for de etterlatte og respekt for den døde.

Jeg har ingen trøst å komme med til deg, men jeg syns det er viktig at du sier dette. Kanskje vil folk forstå at å delta i begravelser er en plikt man ikke bare kan skulke, men at det faktisk betyr noe og blir husket i mange år etterpå.

Trykk til ditt hjerte all varme og omtanke du fikk av de som kom - og de som sendte hilsener men som ikke fikk anledning til å komme, men gjerne ville.

Ja, helt enig med deg

Syntes litt synd på de som ga meg beskjed om at de ikke kunne komme. En skulle ha operasjon den dagen, En rakk ikke til norge før tiden og en del fikk ikke fri fra jobben.

Men når de ikke gir beskjed om noe og ikke stiller opp, så spør jeg meg selv hvorfor. Det gjelder heldigvis bare 4 personer

[Gjest Nuppdupp]

Jeg drar ikke i begravelser selv om jeg har hatt et godt forhold til vedkommende. Har ikke vært i noen av besteforeldrene mine sine, eller venner eller andre slektninger.

Jøss er du så kald og følelseløs? Eller hva er grunnen?

Jeg går i begravelse til de aller nærmeste. Dersom en som ikke står meg nær (og da snakker jeg om faktisk og ikke de familiære båndene) så går jeg ikke i begravelsen. Eventuelt kan man bli enig om at en person går i begravelsen på vegne av den grenen av familien.Man skal også huske at fri til begravelser fra jobb er i rett opp og nedadstigende linje. Det bør disse som mener man er forpliktet til å gå i begravelse ta inn over seg. Det er ikke alle som har mulighet til å ta fri uten lønn, avspasere eller bruke ferie til dette.

Ja, det er jeg også enig i

[Gjest uAnonymBruker]

Jøss er du så kald og følelseløs? Eller hva er grunnen?

Jepp jeg er så kald og følelsesløs at jeg driter i at folk dør.

Mange grunner, dels fordi jeg ikke har råd, dels fordi jeg syns begravelser ødelegger minnene om personen i live og dels fordi jeg stort sett alltid får latterkrampe.

Og sammenlagt er det mer enn gode nok grunner til å ikke dra

[Gjest Nuppdupp]

Jepp jeg er så kald og følelsesløs at jeg driter i at folk dør.

Mange grunner, dels fordi jeg ikke har råd, dels fordi jeg syns begravelser ødelegger minnene om personen i live og dels fordi jeg stort sett alltid får latterkrampe.

Og sammenlagt er det mer enn gode nok grunner til å ikke dra

Hvor gammel er du og hvorfor får du latterkrampe? Er nok mange som bærer nag til deg, men alt er bedre enn latterkrampe.

Endret 3. juni 2012 av Nuppdupp

[Gjest Surrehodet]

Onkelen min døde for en måned siden. Jeg gikk ikke i begravelsen, og da min søster hørte min argumentasjon for ikke å stille, da droppet hun den og.

Det kunne ikke falle meg inn å vise den grenen av familien "respekt" av den enkle grunn at min inngifte tante er ett forferdelig menneske. Og siden min onkel var den som døde....ja da merket ikke han noe fra eller til.

Andre begravelser, det vurderer jeg utifra hvilket forhold jeg hadde til avdøde og/eller pårørende. Ikke utifra hvorvidt de pårørende forventer at jeg stiller.

Jeg syntes og at du Nuppedupp ikke kan sitte og kreve at andre skal delta i begravelser- og iallefall ikke beskylde folk for sitat:

*Jøss er du så kald og følelseløs? Eller hva er grunnen?*

Jeg bruker ikke penger og fridager på å reise land og strand rundt for å gå i begravelser.

[Gjest uAnonymBruker]

Hvor gammel er du og hvorfor får du latterkrampe? Er nok mange som bærer nag til deg, men alt er bedre enn latterkrampe.

Jeg begynner alltid å le i situasjoner der man ikke skal le, sånn når jeg fikk kjeft da jeg var liten, på prøver på skolen, når jeg slår meg, får dårlige nyheter, eller når det er helt stille og man virkelig virkelig ikke må le. Da slår hjernen min seg av i nervøsitet.

Om folk bærer nag til meg fordi de bare får en krans så må de gjerne det, men jeg har ikke råd til å reise mange timer for å sitte på kirketrappa under en begravelse. Slektninger vet hvorfor jeg ikke kommer, og er helt ok med det. Slektningene til døde venner vet jo ikke hvem jeg er uansett og kan dermed heller ikke bære nag.

Endret 3. juni 2012 av uAnonymBruker

[Gjest uAnonymBruker]

Onkelen min døde for en måned siden. Jeg gikk ikke i begravelsen, og da min søster hørte min argumentasjon for ikke å stille, da droppet hun den og.

Det kunne ikke falle meg inn å vise den grenen av familien "respekt" av den enkle grunn at min inngifte tante er ett forferdelig menneske. Og siden min onkel var den som døde....ja da merket ikke han noe fra eller til.

Andre begravelser, det vurderer jeg utifra hvilket forhold jeg hadde til avdøde og/eller pårørende. Ikke utifra hvorvidt de pårørende forventer at jeg stiller.

Jeg syntes og at du Nuppedupp ikke kan sitte og kreve at andre skal delta i begravelser- og iallefall ikke beskylde folk for sitat:

*Jøss er du så kald og følelseløs? Eller hva er grunnen?*

Jeg bruker ikke penger og fridager på å reise land og strand rundt for å gå i begravelser.

+1

[Gjest Nuppdupp]

Onkelen min døde for en måned siden. Jeg gikk ikke i begravelsen, og da min søster hørte min argumentasjon for ikke å stille, da droppet hun den og.

Det kunne ikke falle meg inn å vise den grenen av familien "respekt" av den enkle grunn at min inngifte tante er ett forferdelig menneske. Og siden min onkel var den som døde....ja da merket ikke han noe fra eller til.

Andre begravelser, det vurderer jeg utifra hvilket forhold jeg hadde til avdøde og/eller pårørende. Ikke utifra hvorvidt de pårørende forventer at jeg stiller.

Jeg syntes og at du Nuppedupp ikke kan sitte og kreve at andre skal delta i begravelser- og iallefall ikke beskylde folk for sitat:

*Jøss er du så kald og følelseløs? Eller hva er grunnen?*

Jeg bruker ikke penger og fridager på å reise land og strand rundt for å gå i begravelser.

Hun ga det inntrykket derfor spurte jeg. Og det fikk jeg delvis bekreftet med at hun får latterkrampe i begravelser, men jeg venter på svar om hvorfor hun får det.

Du snakker om begravelse som om det er en hobby og du har tydeligvis dårlig samvittighet selv.

Jo, i mitt tilfelle kunne jeg krevd det, men jeg gjorde det ikke. Synes bare det er respektløst.

Endret 3. juni 2012 av Nuppdupp

[Gjest uAnonymBruker]

Hun ga det inntrykket derfor spurte jeg. Og det fikk jeg delvis bekreftet med at hun får latterkrampe i begravelser, men jeg venter på svar om hvorfor hun får det.

Du snakker om begravelse som om det er en hobby og du har tydeligvis dårlig samvittighet selv.

Jo, i mitt tilfelle kunne jeg krevd det, men jeg gjorde det ikke. Synes bare det er respektløst.

Det har du fått.

[Gjest Nuppdupp]

Jeg begynner alltid å le i situasjoner der man ikke skal le, sånn når jeg fikk kjeft da jeg var liten, på prøver på skolen eller når det er helt stille og man virkelig virkelig ikke må le. Da slår hjernen min seg av.

Om folk bærer nag til meg fordi de bare får en krans så må de gjerne det, men jeg har ikke råd til å reise mange timer for å sitte på kirketrappa under en begravelse. Slektninger vet hvorfor jeg ikke kommer, og er helt ok med det. Slektningene til døde venner vet jo ikke hvem jeg er uansett og kan dermed heller ikke bære nag.

Ok.

Må bare si det ikke handler om kransen. Du kan komme uten blomster

[Kosemose]

Det er vel ingen fasit, men jeg syns det er skikk og bruk å gå i begravelse til familie og venner og nære venners pårørende. Altså tanter, onkler, nevøer, besteforeldre, søsken, foreldre, barn. Naboer, venner, foreldrene til nære venner, kolleger, og i noen tilfeller kollegers ektefeller eller barn. Så tenker jeg at det ikke alltid er slik at man får til å komme, men at man da sender en blomst og viser at man bryr seg.