Når typen ikke behandler deg bra når han er full...

[AnonymBruker]

Typen feiret noe i helgen (vil ikke gå i detalj). Vi var på fest, og dro ut på byen etterpå. Han har siden jeg møtte han (for 5 år siden) alltid vært en som tiltrekker seg tullinger på byen. Og han ypper gjerne tilbake.... Før jeg møtte han har han fortalt at han var endel i slosskamper på byen. Han var også i fengsel noen mnd for et fyllaslagsmål før han traff meg.

Han mener at han har blitt bedre, men når jeg var ute i helgen med han (er ikke så mye på byen sammen) er jeg redd han ikke har forandret seg stort. Han mener at det var en fyr som yppet med han, mulig han også gjorde det. Men slik jeg så det, tok kjæresten min imot "invitasjonen" og var eplekjekk tilbake. De var litt på hverandre hele kvelden, og det eskalerte litt da utestedet stengte. Kjæresten min mente at de oppsøkte bråk, og begynte å stille seg opp foran han andre typen, og den veldig fulle kameraten hans. Vi andre prøvde å få kjæresten min til å bare gå, og ikke bry seg. Men kjæresten min ville liksom "psyke" han andre ut. Jeg var sikker på at det ikke kom til å ende bra, og jeg og en annen kamerat av typen fikk kjæresten min tvunget inn i en taxi.

I taxituren hjem var det høylytte protester fra kjæresten, og høy krangel mellom kjæresten og kameraten hans (som er en type som er kjempesnill og aldri vært i noen slosskamp). Han mente at typen min oppførte seg som en fjortiss, og at han burde slutte med slike ting. Typen min var dritsur for at vi tok han bort fra situasjonen, og mente at han ikke kunne uttale seg om hva som skjedde, ettersom han selv aldri hadde vært i en slosskamp... Jeg prøvde også å roe han ned, men da fikk jeg beskjed om å holde kjeft, for dette kunne ikke jenter noe om...

Da vi kom hjem, fortsatte krangelen med kameraten. Jeg gikk fra dem, og lot dem holde på. Da kjæresten endelig kom hjem, spurte jeg hvordan det gikk..

Han bare "Hold kjeft, vil ikke prate med deg mer!" og mente at jeg hadde støttet kameraten, og burde støtte han. "ikke uttal deg om noe du ikke vet" osv...

Nei, jeg er kanskje ikke en jente som sloss på byen, men utfra hva jeg så, så var vel ikke kjæresten min helt uskyldig....

Krangelen fortsatte og han dyttet meg hardt over senga og skrek at "DET fortjente du!" han sa også at "Du betyr ingenting for meg!" og "Vi er ikke kjærester lenger" han prøvde å finne noe han kunne låse meg inne på rommet med.

Må jo nevnes at vi har hatt endel problemer i det siste. Han var utro (i fylla), og dumpet meg etter det. Var slutt i noen mnd, før han ville ha meg tilbake. Var sammen i noen uker, så forteller han at han er usikker igjen. Men vil fortsette å prøve... Vi har vært sammen i 5 år nå, 4 år når det ble slutt i fjor høst.

I hele perioden, foruten nyforelskelses perioden, har han alltid hatt tendelsen til å snakke stygt til meg når han er full. Akuratt som om han irriterer seg over meg, og når han blir full kommer tankene frem. Selv om han sier dagen derpå at han ikke mente hva han sa. Tingene han sier i fylla, er av en sårende karakter, og jeg gruer meg til hver gang han skal ut på byen, for da virker det som om følelsene for meg forandrer seg.

Han er en veldig aggresiv person ellers også, og tåler ikke når folk snakker i mot han. Og han kan skrike og kaste ting rundt seg i kranglene våres når han er edru også, selv om jeg snakker med en rolig stemme.

Hva skal man gjøre når kjæresten blir en drittsekk i fylla? En som forandrer mening om deg når han blir full? Er jo selvfølgelig redd for at han skal være utro på fylla igjen, ettersom han har den tendensen til å bli sint på meg i fylla. Han sier at han har lært, og ville aldri gjort noe slikt igjen, men det var jo det han sa før han var utro også...at han aldri kunne gjort noe slikt...

Jeg syntes også han er litt kontrollerende ellers også.. Han behandler meg noen ganger som en ansatt, som jeg er leid inn til å lage middag, finne frem klær, rydde, vite hvor alt er til en hver tid (om jeg ikke gjør det, er det jeg som har rotet det bort). Slik som her om dagen, da han hadde hatt noen papirer og regninger liggende på stuebordet i over en uke. En regning var borte, og han kjeftet på meg for at jeg ikke visste hvor den var. Jeg måtte gå rundt å lete. Jeg motsa meg litt dette, men han sa bare "se å bare gjøre det du får beskjed om!". Regningen lå under soffaen, og har sikkert sklidd ned der. Men det var fremdeles min feil. Han hadde nemelig ikke rørt de papirene, så det kunne ikke være han!

Uff, føler noen ganger jeg er mer redd for å gjøre feil, en jeg har det bra i dette forholdet... Han sier at jeg også kan kjefte på han for ting.. men jeg ser liksom ikke feilene hans slik han ser mine...

Poster under anonym, da typen har funnet brukeren min her... Men mulig noen kjenner meg igjen, for har vært mye problemer de siste mnd...

[Gjest Elissima]

Hvorfor orker du være sammen med en slik person? Å skylde på at han er full og ikke har kontroll er ingen unnskyldning. Jeg hadde heller vært singel enn å holdt ut noe slikt. Du må stå opp for deg selv og snakke ut med han typen din. Ikke bra at han oppfører seg sånn, og virker ikke veldig sympatisk.

[Gjest Slowpoke]

Jeg trodde aldri jeg skulle skrive dette på KG men: Kom deg vekk fra fyren.

Det høres ut som om du beskriver forholdet jeg hadde med eksen. Han var en idiot i fylla, det eskalerte veldig etter hvert og han tok aggresjon ut over meg fysisk. Han slo, kvelte(kvalte?) meg, slo etter meg med spisse gjenstander osv.

Han behandlet meg ikke særlig bra i edru tilstand heller. Mye av det du beskriver. Han var flink å komme med komentarer som gjore at jeg aldri følte meg god nok. Alt jeg gjor var galt på en eller annen måte.

Jeg unner INGEN et slikt forhold. Kom deg vekk, du kan få så vanvittig mye bedre.

[frøken_øst]

mange varsellamper lyser her synes jeg. Jeg synes det høres ut som om han ikke bør drikke og at du ikke skal være kjæresten hans mer. Jeg grøsser når jeg leser hvordan han behandler deg, hvordan han går ut på byen og leter etter bråk, alkohol får fram det verste i mange mennesker, og jeg tror han har alvorlige aggresjonsproblemer. Jeg synes ikke dette høres ut som et sunt og harmonisk forhold, jeg vil anbefale deg å avslutte forholdet med han

Endret 3. juni 2012 av frøken_øst

[AnonymBruker]

Vi har våre fine stunder også, og han kan være en fantastisk person. Desverre er det så vanskelig å fa hele historien i tekst, og mange faktorer som spiller inn.

Jeg gjorde kanskje noe dumt den kvelden også. Etter at han hadde skjellt meg ut når vi kom hjem, så gikk jeg ut, og ringte denne kameraten som han hadde kranglet med. Jeg har også kommet nærme han, og han er en person som er veldig flink til å roe ned kjæresten min. Han vet også om utroskapen... Han kom og snakket med kjæretsen, og typen ble sur, for at jeg hadde blandet andre inn i våres problemer...Jeg syntes bare at det denne gangen var mye mer alvorlig en de andre gangene, og jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre.. han sa.. "hadde jeg slått deg eller banka deg" hadde jeg forstått det.. Jeg ble redd når han dyttet meg... Vi har våre problemer, vi er forskjellige ja, og jeg sliter med å komme over det at han var utro, at han dumpet meg etterpå (uten å forklare hvorfor". At han hoppet på en ny en, og var med henne i mnd det var slutt. At han igjen klarer å bli usikker på oss, etter å ha villet ha meg tilbake...

Han er en snill person også, men jeg føler kanskje at man skal ha det bra i størsteparten av tiden i forholdet, og ikke dårlig...

Slik jeg har skrevet om tidligere også, (selv om dere ikke kan se det ettersom jeg skriver som anonym) er at jeg har bestemt meg for å reise på utveksling to semestere. Kjæresten støtter dette, og mener at vi kan klare det. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, om jeg klarer å stole på han her hjemme, mens jeg er flere titalls timer med fly unna? Blir utvekslingen min ødelagt av at jeg hele tiden sitter å tenker på hva han gjør her hjemme?

Jeg er sååå redd for å miste han. Men har vurdert å si at jeg vil være alene når jeg reiser, altsa at jeg reiser som singel, og at vi får se hva som skjer når jeg kommer hjem igjen. Men etter at han hoppet til sengs med en ny bare uker etter forrige break up, er jeg livredd for at vi mister sjansen vi har dersom jeg sier at jeg trenger å være alene.

Når jeg skriver her, føler jeg at han høres ut som en skikkelig dårlig kjæreste...likevel elsker jeg han såå mye...

[Cata]

Beklager men...hvorfor er du sammen med en som er aggressiv, høyrøstet, utro og kontrollerende og som attpåtil ikke tåler å drikke for da blir han enda verre?

Ser for meg to løsninger på problemet:

1. Han slutter å drikke og slutter å behandle deg som en dørmatte. (Jeg vedder på at dette ikke lar seg gjennomføre i praksis, for det er noe han må ville selv - og det vil han ikke. )
   
2. Du pakker din sekk og går. Eller snarere drar på utveksling. Før det bryter du all kontakt med denne fyren (unnskyld, kjæresten din) og står fri til å bli sammen med en mann, ikke en forvokst guttunge.
   

[AnonymBruker]

Når jeg skriver her, føler jeg at han høres ut som en skikkelig dårlig kjæreste...likevel elsker jeg han såå mye...

det er vel nettopp det, at du elsker han selv om han behandler deg veldig dårlig, det sier noe om både han og deg, de som behandler dårlig er avhengig av at det finnes mennesker som deg som finner seg i det

[teatimee]

Kjærlighet gjør blind.

Om bare du hadde klart å sett over ditt eget innlegg, og prøvd å lese det som om det var venninna di som hadde skrevet dette her, hva hadde du rådet henne til? Uten å la følelsene få bestemme, hva sier fornuften?

Jeg har, som mange andre, vært i et dårlig forhold. Vi hadde problemer hver gang en av oss var påvirket av alkohol, og kranglet gang på gang. Han var utro gang på gang. Og gang på gang fallt jeg for hans sjarm, og tilga han alt. "Når vi har det bra, er det fantastisk" fortalte jeg meg selv. Uten å ta med at "når vi har det litt fælt, blir det ofte fort jævlig"...

Du ser det ikke nå, når du er midt oppi det selv. Det tok meg mange måneder og jeg flyttet faktisk halve ladet vekk fra ham før jeg klarte å se ting klarere, og selv da var jeg litt blind som ikke forsto hva jeg hadde kommet meg bort fra. Jeg vil ikke si at det var 100% hans feil at vi ikke hadde det bra, men VI var ikke bra sammen.

Om DU vil gi han sjangse etter sjangse; ok... Men du ser selv at noe ikke er som det burde være.

Helst burde du ta hans uttalelse i fylla om "vi er ikke kjærester lenger" som fakta, og fortelle han at han slo opp med deg den natten. Nå er det kanskje litt for sent til det... Råder deg som andre her, å slå opp med han.

Stå opp for deg selv. Fortell ham hvordan du opplever dette, og jeg håper du ikke lar han sjefe deg rundt slik han gjør. Fortell deg selv (og han) at han får EN sjangse til. Om han er villig til å forandre seg, skjer det. Men det går nok ikke lenge før han bryter ut og faller tilbake til gamle vaner.

Da pakker du tingene dine og drar, kjære deg.

[AnonymBruker]

Vet at jeg ikke orker dette noe særlig lenger.... Lever jo alltid i håpet om at det skal bli bedre.. Jeg leier også billig av han, så jeg vet at jeg på en måte har rydding å slikt som en del av husleien, men syntes at han noen ganger behandler meg dårlig når han mener det er noe jeg bør ordne... Og han kjefter veldig på meg. Han sier at han gjør dette, for det er den eneste måten jeg tar ting alvorlig....:/

Reise på utveksling skal jeg... men spørsmålet er om jeg skal reise "alene" om dere skjønner... Føler hele tiden at problemene i dette forholdet er meg... Jeg har en litt anderledes hobby, som jeg bruker mye tid på, og vi har litt forskjellige syn på ting... Det er vel det han mener han er usikker på, det at vi er forksjellige. Det var også noe han sa i helgen, at jeg var så forskjellig fra han, ettersom jeg ikke skjønte den greia med å "sette folk på plass" som tror de er så tøffe. Som han mente de fra helgen var.

Han har ikke vært i slosskamp på mange år, men krangler ofte på fylla, og er overrasket over at han ikke har vært i det på lenge. Men han klarer liksom ikke gå fra situasjonen. Han vil liksom overvinne dem...

[AnonymBruker]

Det er nok en person med forstyrrelser i personligheten du er sammen med, slik slike folk blir i fylla er slik de ville vært edrue og hadde det vært akseptert av samfunnet. Du vil alltid ha et stort problem med en sånn mann, gjerne mer og mer til du enten bryter kontakten eller bryter sammen.

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar forresten:) Er så vanskelig å fortså at dette ikke er slik det er for alle, at jeg kan få bedre? han er jo også kjempe snill... er i tenkeboksen nå...:/

[Gjest Gjest]

oj, dette var nesten som å lese om meg selv.. jeg driver selv å prøver komme meg bort. nå har ikke min, så vidt jeg vet, vært utro, men til gjengjeld drikker han ca annenhver dag når han er hjemme. (han jobber i en annen by, da drikker han ikke, men hjemme 1/3 av tiden)

bare nysgjerrig, hva er bra med han?

jeg synes du burde ta vare på deg selv og komme deg unna, men vet det er lettere sagt enn gjort.

[AnonymBruker]

Han har en egenskap til å få meg til å føle meg utrolig bra også. og støtter meg i ting jeg har lyst til å gjøre.

Samtidig er jeg mer trist nå, en det jeg var når det var slutt...

vet ikke hva jeg skal gjøre, jeg elsker han, familien hans, og vennene hans. Jeg vet hva jeh hadde sagt dersom en venninne hadde fortalt meg dette.

Noe han også gjorde den første gangen han dro ut etter å ha fortalt meg at han var utro (han fortalte det npr vi ble sammen igjen) var å ikke gi lyd fra seg fra kl 01-07. Han kom hjem da, og fortalte at han dro på nash med noen kompiser. Jeg tror han på dette, men syntes det var respektløst ettersom han nettopp hadde fortalt meg at han hadde vært utro på fylla.

han er min første ordentlige kjæreste, og har aldri gjort det slutt med noen før...