Gå til innhold

Ordene mor og stemor


Anbefalte innlegg

Gjest Dynamic
Skrevet

Litt inspirert av en annen diskusjon her på forumet vil jeg si dette. Jeg er mor til mitt barn. Jeg er ikke biomor, biologisk mor eller andre artige vrier. Dette er helt uavhengig av om far til mitt barn får ny samboer, jeg har ny samboer eller hva som måtte skje. Mitt barn har en mor, og det er meg.

Jeg er ikke stemor til min samboers barn. De har en mor som er høyst levende, og de har også bare en mor. Jeg er deres fars samboer. Selvsagt har jeg et forhold til dem også, men stemor - som er i stedet for mor, det har de ikke.

  • Liker 12
Skrevet

Godt sagt!

Skrevet

Flisespikkeri.

Biomor er et uttrykk som brukes skriftlig på kg av enkelte. Det er jo kun for å skille begrepene i en diskusjon så man slipper misforståelser. Ser ikke problemet med det, med unntak av såre/bitre/usikre mødre som føler seg truet. Andre mødre henger seg ikke opp i sånt. Selv bruker jeg ikke uttrykket biomor, men klarer ikke å se at det skal være kilde til problemer.

Stemor er blitt et vanlig uttrykk for fars nye samboer/kone uansett hvor levende og tilstede mor er. Ord forandrer seg med tida, og i dag ligger det noe litt annet i uttrykket enn for 50 eller 100 år siden.

Hvorfor henge seg sånn opp i hvilke ord folk bruker så lenge det ikke er stygge ord?

  • Liker 8
Gjest Nuppdupp
Skrevet

Stemor står i ordboka, men biomor er ikke et ord. Så da er du klar over det også :)

  • Liker 2
Gjest Gjest
Skrevet

Stemor står i ordboka, men biomor er ikke et ord. Så da er du klar over det også :)

Betyr det at vi kun har lov til å bruke ord godkjent av norsk språkråd her på kg? Har ikke lagt merke til den regelen før. ;)

Gjest Dynamic
Skrevet

Stemor er et ord som for mange forbindes med noe negativt. Jeg er akkurat like mye mor selv om min eks får seg samboer.

Skrevet

Betyr det at vi kun har lov til å bruke ord godkjent av norsk språkråd her på kg? Har ikke lagt merke til den regelen før. ;)

Da utgår definitivt ordet "sambo" :fnise:

  • Liker 7
Gjest Violetta
Skrevet

Da utgår definitivt ordet "sambo" :fnise:

Heter det ikke samboer?

  • Liker 1
Skrevet

Heter det ikke samboer?

nettopp. men mange på kg skriver konsekvent sambo.

  • Liker 2
Gjest Nuppdupp
Skrevet

Betyr det at vi kun har lov til å bruke ord godkjent av norsk språkråd her på kg? Har ikke lagt merke til den regelen før. ;)

Nei, for all del. Svarte bare ts :) For meg personlig har jeg ikke noe imot det. Eneste jeg reagerer på er "hun" istedenfor "henne" :)

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg føler meg ikke som en stemor. Jeg føler meg som en annen voksen person i livet deres. Har ikke den morsfølelsen. De har en mor fra før og hun har den rollen. Det hadde nok vært annerledes hvis mora ikke var i livet deres. Har aldri kalt meg det selv, men barna hans kaller meg det når de omtaler meg vet jeg. Det er nok lettere enn å si hun som er gift med pappa.

"Stemora mi skal kjøre meg på kino"

"Hun som er gift med pappa skal kjøre meg på kino"

De bruker selvfølgelig navnet mitt til meg og og når de snakker med folk som kjenner meg.

Jeg vet også at de omtaler meg som en del av den nærmeste familien. Og det uten at jeg eller noen andre har lagt opp til det. Nå har vi vært sammen i mange år og ungene husker nesten ikke at mora og faren bodde sammen.

  • Liker 2
Gjest loren
Skrevet

Jeg er enig i å ikke ønske å bli kalt biomor, barnet har EN mor og EN far. Er det forøvrig noen som bruker uttrykket biofar?

For meg blir det litt som å kalle far barnefar.. Er ikke det unødvendig? Enten så er du far eller så er du ikke ;)

Ordene stemor/far og bonusmamma/pappa har jeg ikke noe problem med. De er nok til å skille mor fra ste/bonusmamma i en diskusjon.

Om min nye kjæreste vil bli kalt stefar i dagligtalen her i heimen etterhvert er opp til sønnen min, det er han som bestemmer hva han vil definere han som.

I eventuelle diskusjoner på KG eller andre steder vil jeg uansett bruke stefar-begrepet for å kunne skrive enklest mulig.

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Man er jo strengt tatt ikke stemor før man er gift med far (eller mor). Inntil det er man fars (eller mors) kjæreste eller samboer, eventuelt forlovede.

Gjest Dynamic
Skrevet

Jeg føler meg ikke som en stemor. Jeg føler meg som en annen voksen person i livet deres. Har ikke den morsfølelsen. De har en mor fra før og hun har den rollen. Det hadde nok vært annerledes hvis mora ikke var i livet deres. Har aldri kalt meg det selv, men barna hans kaller meg det når de omtaler meg vet jeg. Det er nok lettere enn å si hun som er gift med pappa.

"Stemora mi skal kjøre meg på kino"

"Hun som er gift med pappa skal kjøre meg på kino"

De bruker selvfølgelig navnet mitt til meg og og når de snakker med folk som kjenner meg.

Jeg vet også at de omtaler meg som en del av den nærmeste familien. Og det uten at jeg eller noen andre har lagt opp til det. Nå har vi vært sammen i mange år og ungene husker nesten ikke at mora og faren bodde sammen.

Samme her. Jeg skjønner at ungene kaller meg stemor for enkelhets skyld, men føler meg ikke som en stemor.

Vi også har vært sammen i mange år, og har definerte roller.

Gjest Dynamic
Skrevet

Man er jo strengt tatt ikke stemor før man er gift med far (eller mor). Inntil det er man fars (eller mors) kjæreste eller samboer, eventuelt forlovede.

Man er strengt tatt ikke stemor før barnets mor er død.

  • Liker 1
Gjest Gjest
Skrevet

Man bruker jo gjerne ulike uttrykk i ulike settinger.

Her på kg kaller jeg meg selv stemor, og jeg har en stesønn.

I nær familie og vennekrets omtaler jeg stesønnen ved navn, bruker aldri ord som stemor og stesønn.

Om jeg f.eks. ringer til et offentlig kontor eller tilsvarende omtaler jeg ham som "sønnen til samboeren min" for å unngå misforståelser.

Hvilke titler man har innen den enkelte familie har da ingen andre noe med. Språket er i endring, og man kan ikke f.eks. si at du er ikke stemor hvis mor lever eller hvis du ikke er gift med far. Hvis min stesønn vil kalle meg stemor så er han hjertelig velkommen til det, selv om hans mor lever og jeg ikke er gift med far. Samtidig er det helt greit om han kaller meg ved navn slik han gjør i dag.

Skrevet

må ikke glemme fostermor, bestemor og oldemor :P

Djeezz - er det nødvendig å være så "eiesyk" på hvilken av de voksne i barnets liv som er "viktigst"? For det virker som om det er en konkurranse..

Mine barn har en mor og en far, en stemor og en stefar, de er mine barn, dine barn eller bonusbarn alt etter settingen - men de har fire voksne som setter deres ve og vel først i alt vi gjør fordi vi alle vil deres beste..

  • Liker 4
Skrevet

Jeg skjønner godt at man kan bli provosert (på en ellers dårlig dag) av å bli omtalt som "biomor" til sine egne barn, spesielt hvis det er pappans nye flamme som omtaler en slik. Stemor er vel fars nye kone hvis mor dør, altså en erstatning for mor, og enig i at det ikke er noe vits i å operere med stemor-begreper hvis mor lever. Kjæresten til pappa/dama til pappa/samboeren til pappa/pappas nye kone/"navn" er det jeg er vant til at fars nye flamme kalles, og det er vel greit, jeg skjønner liksom ikke når man skal ha bruk for "biomor"-uttrykket.

  • Liker 3
Skrevet

må ikke glemme fostermor, bestemor og oldemor :P

Djeezz - er det nødvendig å være så "eiesyk" på hvilken av de voksne i barnets liv som er "viktigst"? For det virker som om det er en konkurranse..

Mine barn har en mor og en far, en stemor og en stefar, de er mine barn, dine barn eller bonusbarn alt etter settingen - men de har fire voksne som setter deres ve og vel først i alt vi gjør fordi vi alle vil deres beste..

fint for dere. I mange familier er det litt mer komplekst enn som så. Og uansett hvor fryd og gammen alt er, så ser jeg virkelig ingen grunn til at "mamma" skal betegnes som "biomor" til sine egne barn. Og uansett hvor stygt det er å være eiesyk på barna sine, så tror jeg det er vanskelig for en biomor(!) å akseptere at hun stiller helt på lik linje som fars nye kjæreste/samboer/kone. Denne forferdelige "eiertrangen" er den samme mekanismen som gjør at vi biomødre elsker og beskytter barna våre uansett hva som skjer, og du finner den samme mekanismen også hos dyr. Så at de aller fleste biomødre(!) ikke jubler over å bli sidestilt med pappas nye kjærste i forhold til sine egne barn tror jeg er noe du bare må innfinne deg med.

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg kaller min "stemor" mamma, det har hun vært for meg siden ejg var 12-13. Min biologiske mor kaller jeg ved fornavn. Dette har med hvor mye de har stilt opp for meg og ikek fordi "stemor" stjeler plassen til min biologiske mor.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...