Klarer du deg helt selv?

[AnonymBruker]

Jeg er ei kvinne i 30-årene, og jeg føler meg faktisk ganske alene om å klare meg helt selv!

- Jeg har ikke partner å dele regninger meg

- Jeg er i 100 % jobb

- Jeg har aldri fått ei krone fra mine foreldre

- Jeg har aldri mottatt 50 øre i form av sykepenger/penger fra Nav/fra det offentlige.

Jeg kjenner faktisk INGEN som har det som meg - da alle kommer inn under et av punktene ovenfor, og noen faktisk oppfyller alle punktene. (!)

Så jeg er litt nysgjerrig - er jeg faktisk alene i dette landet, eller er det flere som meg?

[Alina X]

jeg har ingen partner å dele regninger med

jeg jobber i 50 prosent stilling

jeg har fått penger av mine foreldre,men dette er helt normalt i ungdomsårene

jeg har aldri mottatt noen form for penger av NAV el

så du er nok ikke helt alene,selvom jeg har fått litt penger av min mor(min far døde da jeg var 10) en gang iblandt hvis jeg har trengt det,samt ved bursdager og jul.

[Gjest Nuppdupp]

Da var du heldig som slapp unna svineinfluensa og mange andre sykdommer som kan vare mer enn 2 uker. Ellers har du faktisk fått sykepenger :gjeiper:

[AnonymBruker]

Da var du heldig som slapp unna svineinfluensa og mange andre sykdommer som kan vare mer enn 2 uker. Ellers har du faktisk fått sykepenger :gjeiper:

TS her. Ikke fått sykepenger nei.. Aldri vært sykemeldt, og antall fraværsdager i mitt liv kan jeg telle på en hånd.

[Alina X]

du kan ikke si at en som har vært sykemeldt ikke klarer seg selv da,jeg var sykemeldt i 2 uker pga en ulykke,og da fikk jeg sykepenger ja,men dette er en annen type hendelse som ikke kommer under "å klare seg selv".

[Gjest Nuppdupp]

TS her. Ikke fått sykepenger nei.. Aldri vært sykemeldt, og antall fraværsdager i mitt liv kan jeg telle på en hånd.

Oi. Bra imunforsvar imponerende

[AnonymBruker]

Er du stolt av å være singel?

___

Jeg har heldigvis en partner jeg deler livet mitt med - og tilfeldigvis deler vi også da økonomi Men jeg anser meg ikke som en snylter for det.

Jeg har ikke fått økonomisk støtte fra foreldrene mine siden jeg var umyndig, rett og slett fordi jeg har vært i jobb siden 18-årsalderen. Klarte meg fint under studietiden også.

Jeg ser på meg selv som heldig som ikke har mottatt stønad fra NAV, men sykdom kan ramme oss alle. Også deg.

[Alina X]

er det galt å være singel også nå da?jeg er 24 og har vørt singel i snaut 2år,hvorfor skal jeg se på det som et nederlag?

[LYSVING]

Ingen har det som meg heller

[AnonymBruker]

det er bedre å være singel og selvstendig enn i ett forhold og være uselvstendig, det er ingen automatikk i det at det er bedre å være to

[LYSVING]

Jeg tror jeg hadde hatt det bedre om jeg hadde en partner.

Endret 2. juni 2012 av LYSVING

[AnonymBruker]

TS her. Jeg er verken stolt eller ikke stolt over å være singel.

Jeg er kun nysgjerrig på om det er flere som "drar lasset" alene, eller om det er bare meg. Jeg har som sagt aldri i mitt liv møtt noen andre som drar lasset helt alene.

[LYSVING]

Du kan jo være stolt over å klare deg selv

Endret 2. juni 2012 av LYSVING

[AnonymBruker]

Hva mener du me null støtte fra dine foreldre?

- Jeg har ikke partner å dele regninger meg

- Jeg er i 100 % jobb

- Mine foreldre forsørget meg jo frem til jeg flyttet hjemmefra, samt at jeg fortsatt får gaver til bursdag og jul. Så dersom det er det du mener med å få penger med foreldre, så får jeg det.

- Jeg har aldri mottatt 50 øre i form av sykepenger/penger fra Nav/fra det offentlige.

Jeg kan da legge til at jeg ikke er 30-år enda, men eier egen enebolig (og bil) hvor jeg sparte opp egenkapital på egenhånd under studietiden. Trengte derfor ikke kausjonist på boliglånet pga for dårlig sikkerhet.

Så nei, du er ikke alene.

[Athene]

Jeg ser ikke at det skal være så uvanlig. Jeg har mange single venninner i begynnelsen av 30 årene, og enkelte som til og med har barn å forsørge. De færreste får penger hjemmefra, alle jobber og ingen har vært sykemeldt uten god grunn.

Selv er jeg så heldig å ha en partner. Men jeg tjener bra, og har alle forsikringer på plass. Så dersom han skulle forsvinne på dagen i morgen hadde jeg klart meg utmerket alene, uten å måtte flytte eller endre levesett, og i alle fall uten økonomisk støtte fra andre.

[AnonymBruker]

Jeg er lik deg og kjenner flere andre. Er da ikke så uvanlig?

[Giacomo_P]

Jeg er enslig, og modtar ingen ydelser fra hverken foreldre eller det offentlige.

Jeg har vært borte fra jobb to dager til sammen de sidste tyve år, og jobber langt over 100 procent stilling.

Jeg tror ikke det er så uvanlig.

[Mamma1]

Det er da vel det vanligste?

[AnonymBruker]

Jeg er stolt av å være meg selv jeg.

[Gjest notetur nomen]

Jeg er ei kvinne i 30-årene, og jeg føler meg faktisk ganske alene om å klare meg helt selv!

- Jeg har ikke partner å dele regninger meg

- Jeg er i 100 % jobb

- Jeg har aldri fått ei krone fra mine foreldre

- Jeg har aldri mottatt 50 øre i form av sykepenger/penger fra Nav/fra det offentlige.

Jeg kjenner faktisk INGEN som har det som meg - da alle kommer inn under et av punktene ovenfor, og noen faktisk oppfyller alle punktene. (!)

Så jeg er litt nysgjerrig - er jeg faktisk alene i dette landet, eller er det flere som meg?

Å Gud bedre så godt vi trodde om oss selv her da...

Selvsagt klarer folk seg selv. Eller tror du pappaen din sponser oss andre?