Tanker om kropp og vekt.

[AnonymBruker]

Jeg har det siste året gått ned endel i vekt, ca 20 kg.

Dette har jeg gjort ved endring av kosthold og trening.

Nå er jeg nesten der jeg vil være, men har økt fokus på styrketrening for å stramme opp kroppen.

Trener også kondisjon 2 ganger i uka.

Jeg merker at jeg begynner å bli sykelig opptatt av kropp og vekt.

Og jeg liker ikke å ha det sånn!

Jeg er livredd for å legge på meg igjen...

Blir gjerne litt oppblåst i magen en stund før mensen kommer, og selv om jeg vet det er grunnen til "tut-magen" få jeg helt hetta. Veier meg ofte, trener oftere/hardere, spiser for lite.

Jeg går ikke på noen diett, men har normalt kosthold med enkelte utskeielser innimellom.

Den siste tiden får jeg så utrolig dårlig samvittighet når jeg unner meg noe ekstra. Selv om jeg VET at det ikke har noe for seg og spiser mindre normal mat dagen etter så klarer jeg ikke spise.

Blir kvalm og har null matlyst pga den dårlige samvittigheten.

Samme gjelder med trening, om det er en uke jeg ikke får trent så mye som jeg ønsker så blir jeg helt rar i kroppen. Rastløs, uvel, helt frem til jeg får trent skikkelig igjen.

Jeg skjønner dette går i en skummel retning og vil gjerne stoppe det!

Men føler ikke jeg er "syk", så å gå til lege f.eks vil jeg ikke. Føler ikke det er nødvendig.

Hva kan jeg selv gjøre for å snu disse tankene?

Kan legge til at jeg på ingen måte sulter meg i periodene med dårlig samvittighet.

Og ellers har jeg et kosthold som nok ligger langt over på kalori-inntak enn mange sunne slankere man leser om her inne.

Jeg er ingen "1000 kalorier for dag-slanker".

[Betty2]

1. Gratulerer med vektnedgang, kjempebra atu du har klart å miste så mye

2. selv om magen din er oppblåst, så er det ikke lurt å skippe et måltid, tvert i mot, da er det bedre å ha seg et mellom måltid, mer grønnskaer osv, slik at du får opprettholdt forbrenningen (men dette vet du sikkert)

3. å trene mer fordi at mage er oppblåst har lite å si, det er gassene og aktiviteten i mage regionen som gjør den oppblåst, så prøv å holde deg til normalt trenings nivå, hvis du trener for mye, så kan du resikere å legge på deg i vekt, pga økt muskel masse (ikke dumt det, men hvis ønske ditt er å miste flere kilo, så må du tenke litt over hvor mye du trener)

Alt dette vet du jo, men kanskje det hjelper litt på å se det skriftelig fra andre??

jeg kjenner følelsen med å bli opphengt i kroppen og trening, var en periode å trente 5-6 ganger i uken og noen dager kunne jeg jogge 5km om morningen og kveld, pluss ha styrke trening etter eller før jogge turen, og hver dag uten trening var et mareritt.

Litt av det som hjalp meg ut av denne spiralen var å reise vekk fra treningsmuligheten. altså opp på hytta, langt vekk fra trenings senteret så mye som mulig. ja det ble turer i fjellet men det holdt med 1 gang om dagen, forøverig var tanke styring en del av opplegge, tenke at kroppen ikke har godt av for mye trening, prøve å fokusere mer på kostholdet. bruke tid på å lage mat fra bunn og bruke tid på gjør andre ting som tar tankene vekk fra trening (selv om jeg fremdeles tenkte på hvilken kroppsdel som ble "trent" unde alt jeg gjorde) komme deg mer ut og være i lag med venner.

Jeg vil anbefalle deg å lese så mangen artikler du kan, om hvorfor sjokolade er bra for kroppen, eller et glass vin hjelper mot hjertesykommer. finn så mangen artikler du kan om hvorfor kroppen har godt av å skeie ut i blant. for deg som kjører et opplegg, så kan det kanskje være geit å skeie ut i mer enn en deg, prøv en uke eller to. kroppen har godt av en restutireings periode.

Hvis tanke gangen din fortsetter og du overtrener, så kan du skade kroppen din. Husk det, at når du har nåd drømme vekten din, så må du holde deg der i 1-2 år, før kroppen anser det som sin ideal vekt. så finn enn treningsmengde som kan fungere for deg i lang tid fremover.

Forøverig er det ikke galt å oppsøke legen hvis du føler du ikke får tankene under kontroll. få en henvisning til psykolog, han/hun kan hjelpe deg med tanke kontroll og dette vil bidra til gode resultater.

(jeg har prøvd psykolog, og anbefaller et på det varmeste)

[Gjest kittycat]

Håper du tar kontakt med legen din. Som du selv sier er ikke dette helt bra for deg. Jeg har hatt en normalt forhold til mat og trening, ønsket å gå ned 5 kg, men ikke tenkt så mye på det. Jeg har også lært hvor lite det skal til for å komme ut av kontroll. Pga medisiner forsvant matlysten og selv om jeg visste at jeg ikke var tykk ble en del av meg overbevist om at jeg var det og dermed ekstremt opptatt av matinntak og trening.

Det er ikke noe lett, men sier dette fordi du er i en usikker situasjon. Om du skulle finne på å sulte deg selv håper jeg at du søker hjelp med en gang. Selv har jeg vært klar over konsekvensene av spiseforstyrrelser, men hatt såpass dårlig samvittighet at jeg har tenkt "jeg fortjener det", eller "det viser hva jeg klarer". Og det er helt sykt, sier ikke du er sånn, men om du merker du blir selvdestruktiv er det lett å stenge seg inne. Folk med spiseproblemer vil være alene med seg selv og maten. Det er skummelt. Det fins ingen fasit på hvor syk man må være til å søke hjelp. Du må bare fortelle ting hvordan det er, spiseforstyrrelser (ikek at du har det, men uansett) er tross alt psykisk sykdom. Det sitter i hodet, så man trenger ikke være særlig undervektig for å være syk.

Mange fagfolk vil riste på hodet om en som føler de har problemer med mat er normaltvektig. Tro på deg selv og hev deg over de i så fall. De vet ikke hvordan det er.

[AnonymBruker]

Oppsøk hjelp eller kvitt deg med tankene med en gang. Ellers ender du opp som meg, som griner over å ha spist sjokolade, trener hver dag og hater meg selv hver dag.

[Gjest Shake-shake]

Slutt å veie deg så ofte!

[Gjest kittycat]

Kom kanskje med litt rotete tips ovenfor, men hvordan går det nå? Noe nytt?

[Melia]

Sier som Shake-shake ovenfor her, ikke vei deg så ofte ! Vei deg en gang i uka, f.eks hver mandag, og ta det derfra. Hva så om du eventuelt går opp en kilo eller to ei uke? Da er det bare å ta seg sjøl i nakkeskinnet en liten stund. Det høres ut som du er flink til å trene og slikt, så du burde egentlig bare forsøke å bli komfortabel med deg sjøl og vekta di, og slutte å tenke så mye på det ettersom du gjør så godt du kan :-)

[AnonymBruker]

Kom kanskje med litt rotete tips ovenfor, men hvordan går det nå? Noe nytt?

TS her, takk for svar.

Alt dere skriver er såklart sant og det burde være enkelt å følge rådene.

Det føles litt som om øynene mine ikke henger med vektnedgangen min.

Jeg hadde som mål å gå ned til det jeg veide før jeg ble gravid, nå veier jeg 3 kg mindre og er enda ikke fornøyd.

Men jeg føler styrketreningen virkelig hjelper!

For det er ikke tynnere jeg vil bli nå, bare strammere.

Men hvordan det går nå?

Vet ikke helt.

Tror jeg er inne i en god periode, altså jeg føler meg tynn nok.

Håper det er en evigvarende god periode, men jeg tviler...