jeg vil ha kjæreste

[AnonymBruker]

Jeg er en jente i midten av 20-årene, og har aldri hatt kjæreste. Begynner å bli litt bekymret nå

Jeg er ikke utadvent, og er elendig på smalltalk. Møter ytterst få personer jeg føler kjemi med med en gang, og da pleier praten å gå lett. Men som sagt at dette uhyre sjelden dessverre. Når jeg møter gutter, så har jeg virkelig ikke noe å snakke med dem om. Blir bare det vanlige: hvor er du fra, hva studerer du/jobber du med. Og så stopepr det helt opp. Aner ikke hva vi kan snakke om. Dette skjer uavhengig om jeg liker personen eller ikke (dette gjelder for jenter også for øvrig). Jeg tipper at dette lyser igjennom, og at min snakkepartner blir påvirket av dette, slik at samtalen er vanskelig for den andre personen også. For dette gjelder ofte personer som er pratsomme med andre.

Men uansett, jeg er redd for å aldri få meg kjæreste Har ikke hatt kjæreste før, og jeg har så utrolig lyst på. En gutt som jeg kan være meg selv meg, ha det gøy med, prate med om alt og ingenting. Så må han gjerne være pen, venninner mener at jeg har litt høye krav der

Men jeg klarer jo ikke bli kjent med nye mennesker! Er det slik at når jeg møter den rette, så vil vi ha kjemi med en gang og at praten går lett? Så jeg kan konkludere med at jeg ikke har møtt den rette personen enda?

Jeg tror folk ofte får litt feil inntrykk av meg, at de tror jeg er overlegen. Men det jeg er absolutt ikke. Er bare sjenert og vet ikke hva jeg skal jeg si. Jeg er nok over gjennomsnittet pen (med sminke hvertfall), er slank og kler meg fint. Prater lett med venner og familie, ler masse og koser meg. Men når det kommer til folk jeg ikke kjenner og bekjente, så stivner jeg til is

[Minsten]

Du kan bare slappe helt av. Du har bare ikke møtt "the one"

Å når du treffer han vet du det med det samme.. Lover deg!!

Prøv å si til deg selv at det er kjempelett for deg å snakke med nye folk, ha tro på deg selv, så løser deg seg nok.. Du har nå allerede fortalt meg masse om deg selv og du kjenner ikke meg

Gode klemmer til deg

[Gjest SnowLeopard]

Ditt fokus bør kanskje ikke ligge i å finne deg kjæreste, men å bli vant til mer sosial omgang med folk. Har du alltid i bakhodet at "jeg er singel, må få meg kjæreste!" blir det kanskje bare verre, du blir anspent og stresset, og kan virke en smule desperat.

[Gjest Herr Heftig]

Pleier du ofte å svare presist på spørsmål? Noen ganger kan det være en fordel a svare på en måte som gjør det blir opfølgingsspørsmål, gjerne ved å legge til litt ekstra info eller si noe litt feil. Du må også huske å stille opfølgingsspørsmål selv også da.

[AnonymBruker]

Takk for svar

Tror ikke jeg virker deseperat

Jeg vil som regel ha mer fokus på den andre personen, enn meg selv. Så jeg prøver å stille mange spørsmål, og oppfølgingsspørsmål. Liker ikke å prate lenge om meg selv, så snur ofte samtalen fort til den andre - hvis jeg klarer. Problemet er bare at jeg om min samtalepartner sjeldent kommer inn på ting å prate om. Det er her utfordringen ligger. Og jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke klarer dette

[venus_]

Jeg har det på samme måte som deg. Men jeg har hatt noen kjærester da. Den første kjæresten min var veldig utadvent selv, så problemet løste seg fint ved at han holdt samtalen i gang. Den siste kjæresten min møtte jeg via nettdating, kanskje det er noe for deg? Da ble vi litt kjent før vi møttes slik at han ikke var så "fremmed", og dermed ble ikke jeg så sjenert når vi møttes.

[AnonymBruker]

Du kan få min

[Ziegel]

Så må han gjerne være pen, venninner mener at jeg har litt høye krav der

Og akkurat...Der!... Mistet jeg empatien.

Utifra det som står, så tolker jeg det som at du legger lista høyere enn du selv er. Og hvis du er så overfaldisk opptatt av utseende så er det ikke synd på deg.

[AnonymBruker]

Og akkurat...Der!... Mistet jeg empatien.

Utifra det som står, så tolker jeg det som at du legger lista høyere enn du selv er. Og hvis du er så overfaldisk opptatt av utseende så er det ikke synd på deg.

Uff, nå følte jeg at det kom helt feil ut. Jeg er ikke overfladisk. Det aller viktigste er personligheten. At vi har kjemi, og at det er en faktisk klarer å prate med og ha det gøy med. Er bare redd det ikke kommer til å skje, siden jeg sliter sånn med å prate med folk.

Jeg var på 'date' med en ganske pen gutt for en stund siden. Det var helt katastrofe. Total stillhet, og det var utrolig pinlig. Så nei, utseende betyr ikke så mye når alt kommer til alt.

Men jeg har også pratet med gutter hvor praten har gått greit. Men overhode ingen tiltrekning utseendemessig, og da er det jo no go. Håper du skjønner hva jeg mener?

TS

[Ziegel]

Uff, nå følte jeg at det kom helt feil ut. Jeg er ikke overfladisk. Det aller viktigste er personligheten. At vi har kjemi, og at det er en faktisk klarer å prate med og ha det gøy med. Er bare redd det ikke kommer til å skje, siden jeg sliter sånn med å prate med folk.

Jeg var på 'date' med en ganske pen gutt for en stund siden. Det var helt katastrofe. Total stillhet, og det var utrolig pinlig. Så nei, utseende betyr ikke så mye når alt kommer til alt.

Men jeg har også pratet med gutter hvor praten har gått greit. Men overhode ingen tiltrekning utseendemessig, og da er det jo no go. Håper du skjønner hva jeg mener?

TS

Hvorfor nevne det da?

[AnonymBruker]

Jeg er en jente i midten av 20-årene, og har aldri hatt kjæreste. Begynner å bli litt bekymret nå

Jeg er ikke utadvent, og er elendig på smalltalk. Møter ytterst få personer jeg føler kjemi med med en gang, og da pleier praten å gå lett. Men som sagt at dette uhyre sjelden dessverre. Når jeg møter gutter, så har jeg virkelig ikke noe å snakke med dem om. Blir bare det vanlige: hvor er du fra, hva studerer du/jobber du med. Og så stopepr det helt opp. Aner ikke hva vi kan snakke om. Dette skjer uavhengig om jeg liker personen eller ikke (dette gjelder for jenter også for øvrig). Jeg tipper at dette lyser igjennom, og at min snakkepartner blir påvirket av dette, slik at samtalen er vanskelig for den andre personen også. For dette gjelder ofte personer som er pratsomme med andre.

Men uansett, jeg er redd for å aldri få meg kjæreste Har ikke hatt kjæreste før, og jeg har så utrolig lyst på. En gutt som jeg kan være meg selv meg, ha det gøy med, prate med om alt og ingenting. Så må han gjerne være pen, venninner mener at jeg har litt høye krav der

Men jeg klarer jo ikke bli kjent med nye mennesker! Er det slik at når jeg møter den rette, så vil vi ha kjemi med en gang og at praten går lett? Så jeg kan konkludere med at jeg ikke har møtt den rette personen enda?

Jeg tror folk ofte får litt feil inntrykk av meg, at de tror jeg er overlegen. Men det jeg er absolutt ikke. Er bare sjenert og vet ikke hva jeg skal jeg si. Jeg er nok over gjennomsnittet pen (med sminke hvertfall), er slank og kler meg fint. Prater lett med venner og familie, ler masse og koser meg. Men når det kommer til folk jeg ikke kjenner og bekjente, så stivner jeg til is

Du er over gjennomsnittlig pen med sminke? Det er ditt normale jeg som avgjør hvor pen du er så da syns jeg du skal droppe kravet om en pen kjæreste. Husk å ikke ha krav du ikke innfrir selv. gutter merker sånt og det er den største turn offen av alle.

[AnonymBruker]

Uff, nå følte jeg at det kom helt feil ut. Jeg er ikke overfladisk. Det aller viktigste er personligheten. At vi har kjemi, og at det er en faktisk klarer å prate med og ha det gøy med. Er bare redd det ikke kommer til å skje, siden jeg sliter sånn med å prate med folk.

Jeg var på 'date' med en ganske pen gutt for en stund siden. Det var helt katastrofe. Total stillhet, og det var utrolig pinlig. Så nei, utseende betyr ikke så mye når alt kommer til alt.

Men jeg har også pratet med gutter hvor praten har gått greit. Men overhode ingen tiltrekning utseendemessig, og da er det jo no go. Håper du skjønner hva jeg mener?

TS

Når en jente i sin beste alder blir stående uten kjæreste er det som regel fordi hun sikter for høyt ja.

[AnonymBruker]

Neida, jeg tror jeg 'går etter' gutter i min egen liga.

Men altså, nå var det dette med å prate med folk jeg lurte litt på

TS

[Envy]

Du må rett og slett bestemme deg for å bli mer åpen og bedre kommunikasjonsevnene dine. Ikke med sikte på å få kjæreste, men på generelt grunnlag.

Hvordan er du ift venninner? Er det bare med gutter du ikke klarer å snakke?

[Minsten]

Du kan få min

Igrunnen min også

[Gjest test123]

Men altså, nå var det dette med å prate med folk jeg lurte litt på

Men jeg tror ikke du har noen problemer der. Du skrev jo at du pratet med noen gutter, men at de ikke hadde riktig utsende. Da kan du jo i hvertfall prate med noen, de færreste er vel i stand til å prate så mye med ALLE at de kan bli kjærester.

Endret 2. juni 2012 av test123

[AnonymBruker]

Du må rett og slett bestemme deg for å bli mer åpen og bedre kommunikasjonsevnene dine. Ikke med sikte på å få kjæreste, men på generelt grunnlag.

Hvordan er du ift venninner? Er det bare med gutter du ikke klarer å snakke?

Det går fint å snakke med venninner og familie.

Men med en gang det er bekjente (typ folk jeg har gått på skolen med før, folk jeg har sommerjobb med ol), og folk jeg ikke kjenner (møte på fest, venner av venner), så går det helt i stå. Klarer å spørre om det 'vanlige': hvor de er fra, hva de jobber med/studerer. Og så stopper det opp, fordi jeg ikke aner hva vi kan prate om. Dette gjelder både gutter og jenter.

Jeg vil gjerne bli bedre på generelt grunnlag. Men kom til å tenke på dette med kjæreste, og da satte jeg det i forbindelse med det.

[Gjest Snuppeluppsen]

..

Endret 17. januar 2013 av Snuppeluppsen

[Gjest test123]

Får alltid masse gutter "etter meg", men ingen vil bli sammen med meg

Tull, men det kan jo hende at du må få øynene opp når guttene faktisk prøver å bli sammen med deg.

Ellers er det ikke noe galt i å snakke om været og sånne ting, men det går jo an å prate om festen dere var på sammen også da:-) Og når det klikker på festen så går det an å spørre om dere ikke skal finne på noe en dag. Kanskje står dere begge på snowboard, studerer det samme og kan øve til eksamen sammen eller dra på konsert sammen. Da får dere jo også mer å snakke om.

Hilsen test123 som er ufrivillig singel og venneløs.

Endret 2. juni 2012 av test123

[AnonymBruker]

Tull, men det kan jo hende at du må få øynene opp når guttene faktisk prøver å bli sammen med deg.

Ellers er det ikke noe galt i å snakke om været og sånne ting, men det går jo an å prate om festen dere var på sammen også da:-) Og når det klikker på festen så går det an å spørre om dere ikke skal finne på noe en dag. Kanskje står dere begge på snowboard, studerer det samme og kan øve til eksamen sammen eller dra på konsert sammen. Da får dere jo også mer å snakke om.

Hilsen test123 som er ufrivillig singel og venneløs.

Hvorfor har du ikke venner? Virker som du ikke har problemer med å prate med folk