Får ikke tilværelsen til å fungere

[AnonymBruker]

Dette innlegget passer vel egentlig ikke inn noe sted, men dette er kanskje nærmest....

Jeg er godt voksen i slutten av 30 årene, har to barn på snart 8 og 12, og har vært alenemor med to barn annenver uke i snart 3 år. Da jeg gikk inn i den tilværelsen, så ser jeg jo nå at jeg knappest har skjønt hva jeg gikk inn i...

Har de siste 3-4 årene hatt det tøft personlig med skillsmisse og alle etterdønningene av dette. alt går bra nå, takket være mye godt planarbeid og forberedelser av alle parter slik at det skulle bli best mulig for barna. Men klart, det har kostet meg utrolig mye på veien, men må jo si at det har vært verdt det. samarbeidet fungerer veldig veldig bra, og barna er så harmoniske som det er mulig tror jeg, selv om det selvsagt har krevd og krever forstsatt mye tett oppfølging og samtaler om kvelder osv.

personlig gikk jeg raskt inn i et nytt forhold som dessverre gikk like fort i stykker. Heldigvis ingen introdusert i det, men for meg et stort tap. Igjen. Som måtte bæres alene.

I utgangspunktet har jeg en svært krevende jobb i konsulentbransjen som innebærer mye utforutsigbarhet, salgsansvar, lederansvar, fagansvar, leveranseanvsar, administrative oppgaver osv osv. Dette er faktisk ganske gøy, men jeg har nå merket at jeg siste par årene rett og slett ikke takler jobben min. Jeg blir så usigelig sliten av alle uttalte og ikke uttalte krav, og jeg får ikke kabalen til å gå opp de ukene jeg har barna. For denne jobben lar seg på en måte ikke regulerer særlig ned, jo til en viss grad, men det er ikke sånn at jeg automatisk bare kan styre ned aktivitetsnivået annenhver uke. Det er nærmest litt håpløst.

Da jeg gikk inn i alenemor tilværelsen skjønte jeg rett og slett ikke hvor mye disse ukene med barn ville kreve. Jeg bor heldigvis nærme X, og eldstemann er så stor at han kan komme seg til og fra aktiviteter nå på sommeren iallefall selv, vinterhalvåret og for yngste blir det mye kjøring på ettermiddagene. Resultatet er jo at jeg ligger rett og som en klut på søndag ettermiddag....jeg som mange andre tenkte nok at de andre ukene ville jeg få mer kapasitet. Problemet er bare at jeg da skal drive en hel husholding. Ingen skifter mine bildekk. Jeg må også ta igjen på jobb. Jeg ser også at det å justere aktivitetsnivået opp og ned så ujevnt annenhver uke ikke er så lett som man skulle tro.

Som dere skjønner, det som gradvis har forsvunnet her er ro og egne behov. Jeg føler at jeg løper rundt til alle kanter hele tiden, og nå merker jeg at jeg faktisk ikke klarer å henge med i svingene lenger. Det går utover jobb, hvor jeg opplever at jeg ikke mestrer lenger rett og slett, og det går utover barna. treningsavgifter og påmelding på fotballcuper faller ut rett og slett fordi jeg bare ikke klarer å henge med i de utallige mailene som tilenhver tid detter inn. Denne kaosopplevelsen bidrar til at evnen til å prioritere, konsentrere seg, jobbe strukturer og sette av tid til ting fremfor å ha alt i hodet hele tide, har falt helt ut.

Hva kan jeg gjøre for å få ting på rett kjøl? Vi har heldigvis besteforeldre i nærheten som er gode ressurspersoner, men ikke med faste avtaler.

Ytre sett ville antakelig de fleste tenkt at jeg er en type superwoman som får til alt, men det er jo det jeg ikke gjør. Problemet akkurat nå er at jeg føler meg fanget, det er lite jeg gleder meg til eller som føles positivt og lystbetont, og fremfor å fokusere på det jeg faktisk makter så ser jeg bare alt som ikke går eller skulle vært bedre. Jeg ser jo også at dette er en ond sirkel, men hvordan komme ut av den?

[Silfen]

Har du mulighet til å gå ned i 80 % stilling? Jeg har ikke erfaring fra det selv, men jeg hører andre si at de fikk et helt nytt liv med den ene fridagen i uken.

[Rosalie]

Du får skaffe deg en 8-4-jobb, og vips så går kabalen opp. Konsulentbransjen med dens uforutsigbare arbeidstider er for unge barnløse og nyskilte middelaldrende med voksne barn.

[AnonymBruker]

Har du mulighet til å gå ned i 80 % stilling? Jeg har ikke erfaring fra det selv, men jeg hører andre si at de fikk et helt nytt liv med den ene fridagen i uken.

Det fungerer nok dessverre ikke. Det er ikke en type jobb som lar seg skru ned på den måten dessverre. Det er enten eller. Og det er det som gjør det så vanskelig.

[AnonymBruker]

Du får skaffe deg en 8-4-jobb, og vips så går kabalen opp. Konsulentbransjen med dens uforutsigbare arbeidstider er for unge barnløse og nyskilte middelaldrende med voksne barn.

Det er dessverre det jeg begynner å innse. Akkurat det du sier der. Har lenge tenkt og ønsket at jeg skulle klare det, men jeg gjør bare ikke det. Stressnivået blir altfor høyt, og jeg ender med å bli deprimert når det tårner seg opp over altfor lang tid. Og det er nå en gang sånn at barna har man valgt, og de og ens egne behov tross alt må komme foran å slite seg ihjel.

Det behøver i og for seg ikke være en helt 8-16 jobb, men iallefall med færre variabler enn i dag, og oppgaver og krav som "ikke skal ta tid".

[KatteLatte]

Hva gjør barna av husarbeid hjemme? Er det noe her som kan endres på? 12-åringen kunne f.eks. ha ansvaret for å lage en enkel middag én gang i uka (du bør vel stå for innkjøpene). Han har sikkert lært å lage noe på skolekjøkkenet som han har lyst til å vise at han får til.

Vasker/støvsuger/rydder barna sine egne rom? Og hva med fellesrom? Da broren min og jeg var på dine barns alder hadde vi faste oppgaver som vi byttet på annen hver uke for at det skulle bli likt: den ene støvsugde kontoret, sofaen, spisestuestolene og teppene i stua. Den andre støvsugde stuegulvet, gangen og badet (hvis jeg husker riktig). Da var det bare for mamma eller pappa å dra over med vaskefilla etterpå hvis det trengtes. Videre brettet vi alle våre egne klær og la på plass i skapene (gjorde dette samtidig som mamma og pappa brettet sine, slik at det ble en felles aktivitet). Disse oppgavene ble alltid utført lørdag formiddag, og vi fikk ikke dra ut for å leke før dette var gjort. Vi hadde også ansvaret for å vaske opp etter middagen (det som ikke gikk i oppvaskmaskinen).

På sommeren hjalp vi til med å klippe plenen innimellom, vi stablet ved, vi rakte i hagen, malte gjerdet og dukkestua osv. Jeg er utrolig takknemlig for dette i dag, jeg har blitt ganske flink til å gjøre praktiske oppgaver, sammenlignet med enkelte venninner jeg har som knapt kan skifte ei lyspære. Dette har vært med på å gjøre meg selvstendig og trygg som voksen, mener jeg. Jeg var ikke så takknemlig for å "få lov til" å gjøre dette arbeidet som barn, skal sies, men skulle jeg ha ukelønn måtte jeg jobbe for det. Er dette noe som kan gjøres hjemme hos deg? Ikke tenk at "dette skal de slippe den ene uka jeg har dem, jeg ser dem jo ikke så ofte - da gjør du bare barna en bjørnetjeneste.

Du sier det blir mye kjøring til aktiviteter på vinterstid: er det noen andre foreldre du kan dele på denne kjøringen med? Kan eldstemann ta bussen på vinteren?

Hva med jobben din: kan du se på om alle oppgavene du har i dag kan eller burde vært delegert til andre? Kan du ta en prat med sjefen din og se om dere kan lette litt på presset ditt?

Hvordan er økonomien din? Har du mulighet til å kjøpe deg litt hjelp innimellom? Det er finnes (i hvert fall her jeg bor) mange steder som skifter dekk på bilen for 200-250 kr, kanskje du kan leie inn vaskehjelp annen hver uke hvis det ikke går rundt med å få barna til å hjelpe til?

Du sier du har problemer med å få med deg alle mail som renner inn: slutt å åpne mail hvis du ikke har tid til å lese dem! Kommer disse fotballmailene på jobbmailen din? Opprett en privat e-postadresse, og hver gang du får en mail på jobben som omhandler en aktivitet for barna e.l. så videresender du til den private mailen (går sikkert an å sette opp en regel på at mail fra den avsenderen blir automatisk videresendt). Da åpner du den private mailen når du kommer hjem og i ro og mak, og printer ut info/melder på/betaler kontigent osv.

Jeg vet ikke om disse tipsene er noe som kan fungere for deg, men jeg håper i hvert fall de gav deg noen tips slik at du kan få en enklere hverdag Lykke til!

[AnonymBruker]

Hva gjør barna av husarbeid hjemme? Er det noe her som kan endres på? 12-åringen kunne f.eks. ha ansvaret for å lage en enkel middag én gang i uka (du bør vel stå for innkjøpene). Han har sikkert lært å lage noe på skolekjøkkenet som han har lyst til å vise at han får til.

Vasker/støvsuger/rydder barna sine egne rom? Og hva med fellesrom? Da broren min og jeg var på dine barns alder hadde vi faste oppgaver som vi byttet på annen hver uke for at det skulle bli likt: den ene støvsugde kontoret, sofaen, spisestuestolene og teppene i stua. Den andre støvsugde stuegulvet, gangen og badet (hvis jeg husker riktig). Da var det bare for mamma eller pappa å dra over med vaskefilla etterpå hvis det trengtes. Videre brettet vi alle våre egne klær og la på plass i skapene (gjorde dette samtidig som mamma og pappa brettet sine, slik at det ble en felles aktivitet). Disse oppgavene ble alltid utført lørdag formiddag, og vi fikk ikke dra ut for å leke før dette var gjort. Vi hadde også ansvaret for å vaske opp etter middagen (det som ikke gikk i oppvaskmaskinen).

På sommeren hjalp vi til med å klippe plenen innimellom, vi stablet ved, vi rakte i hagen, malte gjerdet og dukkestua osv. Jeg er utrolig takknemlig for dette i dag, jeg har blitt ganske flink til å gjøre praktiske oppgaver, sammenlignet med enkelte venninner jeg har som knapt kan skifte ei lyspære. Dette har vært med på å gjøre meg selvstendig og trygg som voksen, mener jeg. Jeg var ikke så takknemlig for å "få lov til" å gjøre dette arbeidet som barn, skal sies, men skulle jeg ha ukelønn måtte jeg jobbe for det. Er dette noe som kan gjøres hjemme hos deg? Ikke tenk at "dette skal de slippe den ene uka jeg har dem, jeg ser dem jo ikke så ofte - da gjør du bare barna en bjørnetjeneste.

Du sier det blir mye kjøring til aktiviteter på vinterstid: er det noen andre foreldre du kan dele på denne kjøringen med? Kan eldstemann ta bussen på vinteren?

Hva med jobben din: kan du se på om alle oppgavene du har i dag kan eller burde vært delegert til andre? Kan du ta en prat med sjefen din og se om dere kan lette litt på presset ditt?

Hvordan er økonomien din? Har du mulighet til å kjøpe deg litt hjelp innimellom? Det er finnes (i hvert fall her jeg bor) mange steder som skifter dekk på bilen for 200-250 kr, kanskje du kan leie inn vaskehjelp annen hver uke hvis det ikke går rundt med å få barna til å hjelpe til?

Du sier du har problemer med å få med deg alle mail som renner inn: slutt å åpne mail hvis du ikke har tid til å lese dem! Kommer disse fotballmailene på jobbmailen din? Opprett en privat e-postadresse, og hver gang du får en mail på jobben som omhandler en aktivitet for barna e.l. så videresender du til den private mailen (går sikkert an å sette opp en regel på at mail fra den avsenderen blir automatisk videresendt). Da åpner du den private mailen når du kommer hjem og i ro og mak, og printer ut info/melder på/betaler kontigent osv.

Jeg vet ikke om disse tipsene er noe som kan fungere for deg, men jeg håper i hvert fall de gav deg noen tips slik at du kan få en enklere hverdag Lykke til!

Takk for gode tips! Dette er jo egentlig ikke nye ting, men likevel ser jeg jo nå at det glipper på samtlige punkter. har faktisk akkurat sørget for å rute alle eposter over i egen mailbox som du nevner....en start iallefall

Barna kan åpenbart gjøre mer, men jeg er også møkkasliten av å mase på at det faktisk gjør de tingene som vi er blitt enige om.... Så her må nok en konsekvens inn....

[KatteLatte]

Godt å høre at det var nyttig! En konsekvens for eldstemann hvis ikke oppgavene blir gjennomført kan være ingen kjøring til trening før det er gjort. Da tenker jeg han får fart på seg Og du må være streng her, ikke gi etter! Da blir det samma leksa om igjen neste gang: sutring og sure miner fra barna fordi de vet at du gir etter og kjører dem likevel, fordi du er lei av å mase. Ikke gi deg, og etter hvert går det så mye bedre. Dette er grunnleggende pedagogikk

[AnonymBruker]

Godt å høre at det var nyttig! En konsekvens for eldstemann hvis ikke oppgavene blir gjennomført kan være ingen kjøring til trening før det er gjort. Da tenker jeg han får fart på seg Og du må være streng her, ikke gi etter! Da blir det samma leksa om igjen neste gang: sutring og sure miner fra barna fordi de vet at du gir etter og kjører dem likevel, fordi du er lei av å mase. Ikke gi deg, og etter hvert går det så mye bedre. Dette er grunnleggende pedagogikk

Veldig riktig. Det paradoksale er jo at når man som mest trenger det så saboterer man for seg selv....

Samtidig ser jeg at en av de tingene som er vel så viktig her er å sette av tid til å gjøre ting jeg har lyst til selv. Det har falt ut litt. Det er noe med å fylle på med ting som GIR energi også.

[AnonymBruker]

Problemet ditt er ikke at du er alene med barn annenhver uke (tross alt har du faktsik barnefri annenhver uke også, i motsetning til de som har barna fulltid), men at du ikke fikser jobben din. Du ville ikke fikset jobben noe bedre om du bodde med barnefaren heller, tross alt ville du da hatt unger hver eneste dag! Finn deg en ny jobb eller lær deg å håndtere den jobben og hverdagen du har.

[Rosalie]

Godt å høre at det var nyttig! En konsekvens for eldstemann hvis ikke oppgavene blir gjennomført kan være ingen kjøring til trening før det er gjort. Da tenker jeg han får fart på seg Og du må være streng her, ikke gi etter! Da blir det samma leksa om igjen neste gang: sutring og sure miner fra barna fordi de vet at du gir etter og kjører dem likevel, fordi du er lei av å mase. Ikke gi deg, og etter hvert går det så mye bedre. Dette er grunnleggende pedagogikk

Nå skal man ikke legge for stort ansvar for husarbeid på ungene. I tillegg til skole på dagen har de hjemmelekser, samt at sosialisering med venner og fritidsaktiviteter er viktig. Og at ungene tar noe mer ansvar hjemme løser ikke trådstarters problemer. Om ungene tar ansvar for rommene sine, samt noe ekstra, så utgjør ikke husarbeid veldig mange timer i uken i en normal husholdning. Et hjem trenger ikke våre sterilt rent eller se ut som en interiørkatalog.

[Gjest Nikki09]

Nå skal man ikke legge for stort ansvar for husarbeid på ungene. I tillegg til skole på dagen har de hjemmelekser, samt at sosialisering med venner og fritidsaktiviteter er viktig. Og at ungene tar noe mer ansvar hjemme løser ikke trådstarters problemer. Om ungene tar ansvar for rommene sine, samt noe ekstra, så utgjør ikke husarbeid veldig mange timer i uken i en normal husholdning. Et hjem trenger ikke våre sterilt rent eller se ut som en interiørkatalog.

Tuller du? Barn har overhodet ikke vondt av å ha plikter og ansvar hjemme! De skal selvfølgelig ikke ha full "arbeidsdag" når de kommer hjem fra skolen men å måtte hjelpe til hjemme har aldri skadet noen! De lærer tidlig at jo raskere de gjør unna pliktene sine, jo mer tid får de til å være med venner osv.

[AnonymBruker]

Vet ikke om det er direkte sammenlignbart eller til hjelp, men likevel:

Den bitreste pillen jeg noen gang har svelget, var da jeg innså at karrieren min er døde og begravet i minst ti år fram i tid. Som moderne kvinne, og ganske velutdannet, har jeg alltid tenkt at "alt går bare man står på"! Men det er jo ikke slik. Har karrieremann, og fire aktive barn, og aldri-aldri-aldri fri, verken på kvelder eller i helger. Skulle jeg yte bånn gass i en krevende jobb i tillegg, hadde jeg mistet forstanden, for det er jeg som har organiserings- og logistikkansvaret i heimen, og passer på alle mailene, påmeldingsfristene, skolemøter- og avslutninger, aktivitetsplaner og utstyr... Det hadde blitt kaos.

Jobber 100%, men i en jobb som ikke er spesielt utfordrende, og der jeg i stor grad kan gå med god samvittighet når arbeidsdagen er slutt. Det er på en måte surt, for jeg hadde forventet å være på et mer spennende og utviklende sted- men har latt være å søke nettopp fordi det ville ende i det totale sammebrudd.

Mulig du også burde tenke på deg selv, og sette karrieren på vent noen år? Se deg om etter noe som selvsagt ikke er helt utenfor feltet eller helt håpløst, og tenke at du kan ta igjen det tapte siden. Man skal jo tross alt jobbe i veldig mange år- det er ikke nødvendig å ta alt på en gang hvis detr bare føler til kaos og utilstrekkelighet...

- Mia

[Rosalie]

Tuller du? Barn har overhodet ikke vondt av å ha plikter og ansvar hjemme! De skal selvfølgelig ikke ha full "arbeidsdag" når de kommer hjem fra skolen men å måtte hjelpe til hjemme har aldri skadet noen! De lærer tidlig at jo raskere de gjør unna pliktene sine, jo mer tid får de til å være med venner osv.

Jeg har da heller ikke sagt noe annet!

[AnonymBruker]

Hva med å prøve organisasjons- og vaskesystemet til Flylady? Der er det også mange tips om hvordan du kan få med barn.

[Gjest Nikki09]

Jeg har da heller ikke sagt noe annet!

Da kan det hende jeg misforstod innlegget ditt og beklager isåfall det :-) fikk bare inntrykk av at du mente at barn ikke kunne ha plikter fordi de skulle ha tid til annet.

[AnonymBruker]

Takk for gode svar!

Selv om det er flere arenaer jeg bør "skru på", så er det jobb som er hovedproblemet sånn jeg ser det selv. Etter å ha tenkt meg om litt. Det er sikkert endel å hente på å strukturere på andre områder og få barna til å bidra mer, utvilsomt også rundt stressmestring i seg selv. Det er alltid lurt. Men denne jobben passer ikke mitt liv nå, og istedet for å forsøke å tvinge det til å fungere og sette meg selv og andre på salderingsposten, så er det bedre å gjøre et skifte nå. Ikke sikkert det er så mye som skal til, det er gøy med utfordringer, men bare noe så enkelt som forutsigbarhet ift fysisk arbeidssted og til en viss grad faste kollegaer ville gitt en enorm bedring. Jeg tror igrunn ikke jeg har et valg, nå har jeg slitt med søvnforstyrrelser i to år, og siste månedene har migrenen dukket opp igjen. Da forsøker vel kroppen å si direkte fra sett ned farta....

Takk for gode råd

[KatteLatte]

Høres ut som en klok avgjørelse Ønsker deg lykke til!