Hvordan holde ut treningen over lang tid?

[Gjest Vena Cava]

Jeg begynte å trene igjen nå for 2-3 uker siden. Og har planer om å holde ut mer enn 2mnd denne gangen.

Jeg spiser normalt, holder meg unna godis og potetgull i ukedagene men tillater meg en dag i uka, f.eks lørdag til å kose meg med litt snop. Det er jeg nødt til, hvis ikke greier jeg ikke holde ut.

Så ser jeg på superspreke 40 åringer på sykkel, slanke og veltrente. Hvordan i f greie å holde treningen ved like i mange år...?

Kan noen fortelle meg det?

Takker for svar og innspill

[Supraspinatus]

De har et mål.

Hvis du bare trener for å trene så har du i grunnen ingen indre motivasjon til å fortsette. Du må ville oppnå noe. Og den aller viktigste drivkraften er indre motivasjon. Du må måtte ville oppnå noe.

Dernest kommer en ytre motivasjon. Det du gjør f.eks for andre eller andre som motiverer deg til det. Eller premier.

Mål er gjerne delt opp i kortsiktige og langsiktige mål.

For en sprek 40åring på sykkel kan det langsiktige målet være å sykle Bergen - Voss på en viss tid.

Kortsiktige mål underveis kan da være antall km akkumulert på en viss tid. F.eks 300km i uken i en periode. Eller X timer på spinningsykkelen/rulle.

På samme måte kan du bygge opp mål i styrketrening:

Langsiktig mål kan være å løfte sin egen kroppsvekt over hodet. Kortsiktige mål kan være antall økter i uken, til antall sykluser i et treningsprogram som bygger opp til det langsiktige målet.

Kostholdsmessig kan du også ha mål:

Langsiktig mål: Slutte helt å spise sukker.

Kortsiktige mål: 1 uke streng, 2 uker streng, osv.

[RoH]

Kanskje de rett og slett liker det. Liker å kjenne at kroppen ikke forfaller, liker gleden ved å bli sliten, liker endorfiner kroppen produserer under hard trening?

[Athene]

Det handler vel om å en indre motivasjon for å være i aktivitet. Har man kun den motivasjonen at man vil ned i vekt, og at trening er noe slit, faller det raskt sammen.

Hos oss er mye fysisk aktivitet en livsstil. Med tanke på form, helse og vekt er vi der vi vil være, og har alltid vært det. Og likevel er vi i aktivitet hver dag, ikke for å bli tynnere, men fordi vi liker det. Jeg liker både selve aktiviteten, og følelsen det gir meg resten av dagen. Jeg liker å bruke min tid på en løpetur, på ski, på svøimming.... Jeg og mannen liker å bruke tid sammen, med sykling i nordmarka, squashkamp, helg i fjellet...

Hvis jeg ikke får trent føler jeg at alt forfaller raskt. Humøret blir dårligere, huden blir dårligere, jeg sover ikke like godt, jeg får lyst på annen type mat, jeg konsentrerer meg dårligere på jobb, jeg orker mindre. Når man har trent mye over lang tid trur jeg man merker dette, og at man aldri går tilbake til en inaktiv livsstil.

[AnonymBruker]

...Og for noen som faktisk ikke liker trening uansett hvor hardt de prøver (for ja, ikke alle blir en sånn endorfinruset trimentusiast), er trening en jobb man gjør. Man setter av tid til å gjøre det som trengs, på samme måte som at man går på jobb. Jeg har prøvd mange typer trening og har så langt slitt hardt med å finne noe jeg virkelig liker eller synes er det minste gøy. Alt er egentlig bare slit og kjedelig arbeid. Trening er et nødvendig onde som må gjennomføres, enkelt og greit. Eneste positive motivasjonen min er at man blir sprekere og litt smalere, og at man føler seg flink og sprek etterpå. Selve treningen klarer jeg bare ikke finne glede i. Dessverre.

Neppe det motiverende svaret du var ute etter, men ihvertfall min ærlige mening.

[Rødtoppen86]

Faste treningsrutiner kan være kjekt å ha. Faste dager og faste treningstidspunkter hvis det lar seg gjøre.

Noen ganger er det svært tungt å komme seg på trening, men hvis man bare klarer å komme seg avgårde, så går det oftest bedre enn forventet.

Det tar ikke lange tiden å få brukt kroppen litt, så istedenfor å sitte foran pc eller tv i 45 minutter kan man ta seg en tur eller dra på treningssenteret.

Jeg trener fire ganger i uken, rett etter jobb, for da er det veldig deilig å komme hjem, spise middag og så kunne slappe av resten av kvelden med god samvittighet.

[Frk Lakrispipe]

Sett deg mål om å holde på i 3 mnd. Deretter vil det falle deg naturlig å trene.

Det sies at det tar 3 mnd å lage en ny vane og kun 3 dager å falle tilbake til gamle uvaner....

[OPIgirl]

Kanskje de rett og slett liker det. Liker å kjenne at kroppen ikke forfaller, liker gleden ved å bli sliten, liker endorfiner kroppen produserer under hard trening?

Helt enig i med deg:-)

[AnonymBruker]

Variasjon.

[Gjest *Maja*]

Det handler nok mer om vilje enn lyst i starten. Jeg kjempet hardt for å bli en jogger. Det var absolutt INGENTING morro med å pese på mølla for å klare å løpe 1 km i strekk uten å dø. Men så døde jeg ikke da.

Så da ble det nye målet 2 km-3km osv. Jeg måtte hele tiden tenke lengre en nesetippen. At det GJØR vondt og det ER kjipt akkurat nå, men i sekundet jeg stopper så stopper alt det ubehagelige, og jeg vil heller ha det litt ubehagelig en stund og vite at min deigete og utrente kropp var i ferd med å bygge seg opp igjen!

Det tok ikke lange tiden før joggingen ble en vane 3 dager i uka, og selv om det var dager der jeg ikke kunne gå i trapper uten å skrike som en kråke i havsnød så kjente jeg meg sterkere og sprekere for hver dag.

Så kom resultatene i form av lavere fettprosent og definasjon. Plutselig hadde jeg en bedre kropp som 30 åring enn jeg hadde som 18 åring.

Poenget er jeg BESTEMTE meg for å bli i bedre form: motivasjonen er at jeg i dag har en knallgod løpeform og en digg kropp som jeg gjerne vil beholde

[Gjest Vena Cava]

...Og for noen som faktisk ikke liker trening uansett hvor hardt de prøver (for ja, ikke alle blir en sånn endorfinruset trimentusiast), er trening en jobb man gjør. Man setter av tid til å gjøre det som trengs, på samme måte som at man går på jobb. Jeg har prøvd mange typer trening og har så langt slitt hardt med å finne noe jeg virkelig liker eller synes er det minste gøy. Alt er egentlig bare slit og kjedelig arbeid. Trening er et nødvendig onde som må gjennomføres, enkelt og greit. Eneste positive motivasjonen min er at man blir sprekere og litt smalere, og at man føler seg flink og sprek etterpå. Selve treningen klarer jeg bare ikke finne glede i. Dessverre.

Neppe det motiverende svaret du var ute etter, men ihvertfall min ærlige mening.

Vet du jeg er akkurat som deg. Jeg greier ikke finne gleden i selve treningen. Følelsen etterpå er selvfølgelig verdt det, men jeg gruer meg hver dag til å trene. Greier ikke finne noe jeg syns er moro å holde på med. Jeg har testet jogging, det er så kjedelig som deet overhodet er mulig. Sykling er bedre.

Men som en annen bruker sa, at etter 3 mnd blir det som oftest til en vane, det er mulig. Bare jeg greier å holde ut så lenge da.

det var dager der jeg ikke kunne gå i trapper uten å skrike som en kråke i havsnød så kjente jeg meg sterkere og sprekere for hver dag.

Hahaha jeg må le! Høres ut som meg selv

Jeg prøver jo å motivere meg selv med å tenke:

Hvor mange ganger har jeg angret på å trene?

Hvor mange ganger har jeg angret på å IKKE trene?

Svaret er enkelt, i teorien. Værre med praksisen........

Har tenkt å begynne å sykle til jobb da, i tillegg til treningen på siden. Tror dere det vil ha noen effekt? Veien til jobb er nedoverbakke nesten hele veien, ca 35 min. Hjem er oppoverbakke, og bruker sikkert 45-50 min på turen.

Endret 2. juni 2012 av Muff.

[Gjest Blubberella]

Jeg har funnet ut at zumba foran TVn hjemme er litt gøy ihvertfall. Selv om motivasjonen er lav er det lett tilgjengelig og vanskelig å finne unnskyldninger for å slippe å gjennomføre. Lar man seg rive med i musikken og følger hele programmet uten å ta snikpauser blir man både svett og andpusten. Bruker man vektene riktig kan man kjenne det i musklene også.

Jeg har begynt så smått å i tillegg intervalltrene litt ute (gå-løpe-gå-løpe osv) og må si det er gørrkjedelig. Og veldig tungt når man er i startgropa. MEN jeg kjenner jo at det funker, for jeg får jo gangsperr på de rareste plasser og blir stivbeint som ei gammel kjerring etterpå. Derfor har jeg bestemt meg for å tvinge meg selv til å fortsette, for jeg aner at lysten blir større etterhvert som kondisen blir bedre Jeg liker jo å gå tur ute i frisk luft, så hvis jeg kan finne samme gleden i å løpe også, har jeg kommet langt.

[Gjest Vena Cava]

Kostholdsmessig kan du også ha mål:

Langsiktig mål: Slutte helt å spise sukker.Kortsiktige mål: 1 uke streng, 2 uker streng, osv.

Takker for svar altså, men jeg kommer aldri til å kutte ut sukker helt. Så får jeg heller ha en liten kilo ekstra på magan.

1 gang i uken har jeg satt av til å "synde", det syns jeg alle skal gjøre om de vil og ikke la treningen bli en mani!

[Supraspinatus]

Takker for svar altså, men jeg kommer aldri til å kutte ut sukker helt. Så får jeg heller ha en liten kilo ekstra på magan.

1 gang i uken har jeg satt av til å "synde", det syns jeg alle skal gjøre om de vil og ikke la treningen bli en mani!

Det var bare eksempler på mål. Var ikke ment for deg! :gjeiper:

Personlig blir jeg veldig motivert av å være en del av et fellesskap. Slik man gjerne er i et idrettslag. Jeg er dog ikke medlem av noe lag, men miljøet der jeg trener gjør at det føles slik. Senterledelsen arrangerer fester en til to ganger i året, og det er månedlige dager der det er samling til større økter der vi "leker" litt mer enn vi pleier.

Slike tiltak finner man ikke på de vanlige senterkjedene dessverre. Men finnes det der du bor anbefales det å delta på slikt. Det gjør treningene som ellers er harde litt lettere. Samtidig får man seg (nye) venner.

Jeg synes også det er veldig kjekt å sykle sammen med andre som gjerne pusher meg litt.

Men som folk over har skrevet. Av og til er treningen som arbeid. Det må bare gjennomføres. Og da hjelper det å ha noe du jobber mot. Et mål.

Selv anbefaler jeg sjelden vektnedgang som mål i trening. Mest fordi det er kostholdet som må endres for å oppnå noe særlig her og dernest fordi vektnedgang som oftest er synonymt med et uheldig kosthold i forhold til treningprestasjon (snakker om energireduksjon).

Hvis du først sammenligner trening med jobb, så hadde du ikke gått på jobb dersom du ikke fikk betalt eller du synes jobben var veldig kjekk?

Litt på den samme måten er det med trening også. Du må få betalt. Enten via målbare treningsmål, eller mer umålbare fordeler som bedre helse.

[Gjest Meridius]

Takker for svar altså, men jeg kommer aldri til å kutte ut sukker helt. Så får jeg heller ha en liten kilo ekstra på magan.

1 gang i uken har jeg satt av til å "synde", det syns jeg alle skal gjøre om de vil og ikke la treningen bli en mani!

Skeie ut 1 gang i uken er sunt for kropp og sjel.

[Gjest Vena Cava]

Skeie ut 1 gang i uken er sunt for kropp og sjel.

Ja det er det jeg og mener

Ingen vits å gå helt bananas.

[baltazar]

- Målsetting:

Helt i starten er det fort gjort å sette seg for høye mål, ikke gjør det. Formen din varierer fra dag til dag, uke til uke. Setter du deg for høye og langsiktige mål så kan du risikere å miste all treningslyst når motgangen kommer. Du føler at du er alt for langt unna målet og du gir opp treningen.

- Startfasen:

Helt i starten er du som regel peppra med motivasjon, da er det viktig å holde igjen. Fokuser på teknikken i stede for å pøse på. Det kan ta uker eller måneder før teknikken sitter skikkelig. Ikke tenk så mye på hva andre klarer å løfte av vekter eller hvor langt de løper, men fokuser heller på hva din kropp takler. Når du mestrer øvelsene så vil selvtilliten øke, du blir mere disiplinert og du får en mye mere målrettet fremgang.

- Motgang:

Det kommer dager der du føler deg svakere. I denne perioden bruker vi enormt med energi på å finne unnskyldninger for å slippe. I stedet for å bruke hele dagen på å grue seg til trening så kan det være lurt å mentalt forberede på en roligere treningsøkt fordi det er forberedelsene vi sliter aller mest med. Du må ikke tenke at du hele tiden skal følge det samme slitsomme og kjedelige programmet du har lagt opp til. Bestem deg for at du denne dagen skal trene roligere eller variert, ta på deg treningstøy, dra på trening så finner kroppen din fort ut av hvor mye du klarer å gjennomføre denne dagen. Veldig ofte så henger du mye bedre med enn det du var mentalt forberedt på.

[AnonymBruker]

Kanskje de rett og slett liker det. Liker å kjenne at kroppen ikke forfaller, liker gleden ved å bli sliten, liker endorfiner kroppen produserer under hard trening?

Jepp. Samt liker at uansett om jeg har en bad hair day eller ser trøtt ut kan jeg i hvert fall stole på at kroppen alltid ser smashing ut

Jeg har ingen mål med treningen (jfr. første svar) så du MÅ ikke ha det. Det er blitt en vane/livsstil. Husk: man angrer aldri på at man dro på trening

Er bare 39 men føler jeg havner i målgruppen din likevel.