Dere som er str 38-40

[AnonymBruker]

Men det er da ingen som sier at man skal se sånn ut? Ser man overalt her i forumet, aviser, uttalelser osv, så er det former som gjelder. Former her tilsier 10 kg for mye, og har du ikke det er du ekkel og tenåringsgutt (kremt).

Catwalk-modeller skal vise frem klærne, ikke sine egne kropper. Selv om det er veldig fint med pupper som utfyller her i den "virkelige verden", vil det bare referere seg til én kroppsstørrelse i moteverden. Hvis alle klær ble vist frem på størrelse 42 damer, ville man bare vite hvordan klærne så ut på hvis man har samme størrelse og samme kroppsform(eple, pære osv). Når klærne blir vist frem på kropper som ikke "utfyller" klærne, er det lettere å se for seg hvordan det er på egen kropp. I tillegg sparer man ganske mye penger på å sy ting i størrelse 32.

Pornodamer blir betalt for å få sex til å se deilig ut, pornomenn blir betalt for å holde ut i timer, catwalkmodeller blir betalt for å vise frem klær og skuespillere blir betalt for å se fine ut på skjermen.

Det kommer ikke til å forandre seg med det første, så det er foreldrenes oppgave å sørge for at barnet til tross for dette vokser opp med et realistisk verdensbilde.

Tror du virkelig noen sier til en 14 år gammel jente at hun skal ha anoreksi?

Og at hun derfor får det?

Det tviler jeg på.

Hun ser hvordan jenter/kvinner ser ut i blader, på tv og på reklame plakater, danner seg et bilde av hvordan "alle runndt henne" ser ut. Og automatisk vil hun også bli sånn, og hun gjør alt for å bli sånn. Å si at "ingen sier at man skal se sånn og sånn ut" blir for tynt, for det er ikke det jeg sier. Det er ikke det som er poenget, poenget er at vi blir påvirket av det vi ser og hører, vi ser noe vi selv ikke er og gjør alt for å bli det, det er skremmende at det er dette en ung jente tenker på. Hun skal ikke bekymre seg for hva hun spiser. Hun skal bry seg som skolen, hobbyer og å utvikle seg. Ikke bli sykelig opptatt av kropp og mat.

Uansett hvordan man vrir og venner på det så er det ingen som kommer og sier til oss direkte "du skal være like tynn som catwalk modellene" , men man blir såpass påvirket av det rundt seg når man er en sårbar ung kvinne at det like godt kunne vært sånn!

[melly666]

Tror du virkelig noen sier til en 14 år gammel jente at hun skal ha anoreksi?

Og at hun derfor får det?

Det tviler jeg på.

Hun ser hvordan jenter/kvinner ser ut i blader, på tv og på reklame plakater, danner seg et bilde av hvordan "alle runndt henne" ser ut. Og automatisk vil hun også bli sånn, og hun gjør alt for å bli sånn. Å si at "ingen sier at man skal se sånn og sånn ut" blir for tynt, for det er ikke det jeg sier. Det er ikke det som er poenget, poenget er at vi blir påvirket av det vi ser og hører, vi ser noe vi selv ikke er og gjør alt for å bli det, det er skremmende at det er dette en ung jente tenker på. Hun skal ikke bekymre seg for hva hun spiser. Hun skal bry seg som skolen, hobbyer og å utvikle seg. Ikke bli sykelig opptatt av kropp og mat.

Uansett hvordan man vrir og venner på det så er det ingen som kommer og sier til oss direkte "du skal være like tynn som catwalk modellene" , men man blir såpass påvirket av det rundt seg når man er en sårbar ung kvinne at det like godt kunne vært sånn!

Du motsier deg selv. Det er ingen som sier at catwalkmodellene er malen for pene jenter, ingen sier det er fint å være så tynn (ofte hører man at det ikke er fint å være tynn i det hele tatt) eller lignende. Tvert om blir former fremhevet som det beste i samfunnet, det alle menn vil ha, og lignende. Hvordan skal hun da kunne bli påvirket av det hun hører - når man faktisk ikke hører noen som liker utseendet deres.

Jeg har aldri hatt anoreksi (heller det motsatte - hele barneskolen ønsket jeg å legge på meg) men har fått med meg at det ofte ligger andre forhold bak sykdommen. Å bli tynn er så viktig fordi man ønsker å kontrollere noe her i verden, eller fordi man har vokst opp med svært usunne foreldre.

Forøvrig er jeg helt enig med deg i at tenåringsjenter ikke skal behøve å tenke på hva de spiser, hvis ikke de er svært overvektig. Men å kalle alle tynne for ekle gutter hjelper ikke å kollektivt øke jenters selvtillit. Tror at man kommer mye lengre ved å fremheve at alle kroppsformer og kroppsfasonger er normale og fine - istedenfor å rake ned på den og den kroppsfasongen. For da kommer andre mennesker gjerne i forsvar og skal rakke ned på din, og slik går det til alle kropper er feil og "det styggeste i hele verden".

Men siden TS ønsker hjelp til å finne klær til sin kroppsfasong er dette ganske OT.

[Betty2]

Sånn shapingdrakt har jeg hatt lyst til å prøve! Hvor kjøpte du din? Er den trøblete ifm dobesøk, blir den veldig klam om sommeren? Ruller den ned når du sitter,eller er den helt pølseskinn?

Jeg kjøpte min på Primark i London, men mener kappahl og triumph har slikt.

Min siter godt på, den er enkel å ta ned med tanke på do besøk, den ruller ikke og den former skikkelig. Eneste ulempe med den, er at den shaper virkelig godt, slik at du bør ungå bruke den når du har en full mage sekk, den kan stamme litt for godt rundt magen da.

[AnonymBruker]

Har nå funnet ut at det er nå hipsomhap med disse størrelsene-_- Har alt fra xl til xxxl i mitt skap. Fra 34 til 44. Men som regel må jeg ha det største dem har i butikken og da er det ofte akkurat litt for lite, særlig bukser, kåper, jakker, finskjorter, denslags.

[AnonymBruker]

Du som bruker str 38-40, føler du at ditt utvalg i klesbutikkene er mindre enn for de som er slanke?

Datt av allerede her, jeg... Man er da slank om man bruker str 38??

[Gjest Blubberella]

Jeg skal være enig i at mange av klærne i butikkene nå har helt merkelige snitt og fasonger, men det er jo ikke størrelsen på kroppen som er problemet da. Det er jo fasongen. Altså er sikkert du TS slank selv om du føler at klærne passer dårlig. Er fasongen feil blir det jo ikke bra uansett hvor slank og stram man er og uansett hvilken størrelse plagget er i.

Og å prøve klær i små trange prøverom med grell belysning har vel heller aldri vært noen slager for selvtilliten. Man føler seg aldri så stor, dvask og bleik som da. Jeg venter i spenning på den dagen jeg får overbalanse inni et prøverom, deiser den lange tunge kroppen min (str 46) borti skilleveggen og lager en buldrende dominoeffekt bortover hele linja med prøverom. Kanskje ryker det med en kunde eller to i dragsuget også. Ser for meg avisoverskriftene da ja.

[Violen]

Jeg skjønner godt hva du mener, TS. Er ca samme størrelse selv, men er 10 cm høyere og bruker alt fra 38 i topper, til 42 i bukser.

Det er en del klær jeg aldri bruker, som skinny jeans/bukser og skjortser. Ser 10 kg tyngre ut i bukser med smale ben.. Noe a'la dette.

Jeg har løst "problemet" med å gå en del i kjoler og skjørt, og så bruker jeg bukser som er rette i bena. Ikke alltid så enkelt å finne, spesielt bukser må jeg bruke laangt tid på å lete etter, men sånn tror jeg det er for mange.

[Minya]

Problemet med skinny jeans er ofte at det er lett å føle seg som en kroneis.

Snakk om å virkelig ta den på kornet.

Da skinny jeans ble populært for noen år tilbake, var det plutselig fysisk umulig for meg å finne bukser som passet. Jeg har timeglassform med mye former selv om jeg ikke er hverken overvektig eller ser unormalt svær ut.

Jeg ser igrunnen ganske liten og nett ut, og mange hjelpsomme butikkansatte som har funnet feil størrelse til meg, har slått opp øynene i "forferdelse" over at jeg har bedt om et plagg to størrelser opp.

Skinny jeans får jeg rett og slett ikke på meg. Jeg prøvde en gang, og måtte opp i størrelse 48 for å i det hele tatt klare å få trekt buksa på, men da kom selvfølgelig det andre problemet; livet på buksa blir en meter for bred så jeg ser ut som en liten unge som har på seg pappas bukser.

Et annet problem oppstod da buksene plutselig skulle være så korte fra skrittet til buksekanten. Når man står ser det ok ut, men med en gang man setter seg, flekker man ræva til de som sitter bak.

Jeg synes lave liv ser penere ut enn sånne høye liv som var in på starten av nittitallet (livet helt opp til navlen eller gjerne over *grøss*) men det får da være måte på! Når man kan se kjønnshårene stikke opp fra bukselinningen (hvis de ikke hadde vært glattbarbert) synes jeg det har gått for langt.

Problemet mitt er forøvrig løst, nå handler jeg bukser i herreavdelingen på Cubus og H&M, herrestørrelse 28 til 30 avhengig av stoff og cut.

Endret 3. juni 2012 av Minya

[AnonymBruker]

I mitt hode er størrelsene sånn;

32-34 = XXS

34-36= XS

36-38= S

38-42= M

42-46= L

46-48= XL

og så videre.

Jeg har egentlig kroppsbygning small, men pga DD-pupper i tillegg til skuldre du kan henge hva som helst på, må jeg opp i medium i overdeler. I enkelte tilfeller også large, men det er svææært forskjellige størrelser på en størrelse noen ganger. Go figure.

Du hoppet over 40.. (og 44 for den saks skyld)

[AnonymBruker]

Jeg var 38-40 i nesten 30 år, og slank. Ihvertfall i mine øyne. Ble også oppfattet som slank av de fleste.

173, vekt aner jeg ikke. Kanskje +/- 60?

Men til alle dere:

Jeg vil dele en historie fra da jeg fant et lagerutsalg for designerklær i en av de store byene på kontinentet. Jeg trodde jeg var kommet til himmelen da jeg så prisene. Her var det Dolce&Gabbana, Gucci, Prada .. til priser som var helt utopiske.

Helt til jeg så nærmere på plaggene. Mesteparten var knøttsmått. Jeansene passet vel på armene mine. Jeg ble nesten deppa og tenkte at kanskje jeg ihvertfall kunne finne noe sko eller noe sånt. Da kom det en råvakker butikkmann bort til meg og spurte om jeg trengte hjelp. Jeg sa: Nei, jeg tror ikke det. Jeg er for altfor stor, så ingenting her passer. Da så han på meg med verdens vakreste øyne og sa: Nei, du er ikke stor. Det er klærne her som er for små.

Han hadde noen klær "på lur" i min størrelse, så jeg fikk da shoppet litt. Og deretter fortalte han at lagerutsalget var bygget opp på å få levert plaggene som var brukt på sesongens visninger, dvs. at det var nøykaktig de samme plaggene som modellene hadde hatt på seg. Derav også den lave prisen.

Men jeg glemmer aldri den utrolig vakre mannen som sa: "Nei, du er ikke stor. Det er klærne her som er for små". Og jeg tror han mente det. Han prøvde nemlig seriøst å sjekke meg opp. Ihvertfall inviterte han meg på en byens heftigste nattklubber om kvelden. Og tro meg; han var ikke typen som ville likt å bli sett med en dame som ikke holdt mål utseendemessig. Så; ja, jeg var 38/40. Og jeg var flott!

[AnonymBruker]

38 blir da brukt av normalt slanke kvinner. Jeg er 181/63 og kan ikke bruke 36 fordi det blir for kort/smalt siden jeg er såpass høy. Jeg er ingen str. Large og jeg går ikke rundt og er bitter for at det finnes folk som bruker mindre størrelser enn meg. Det er masse utvalg for en som er str. 38! Hvis man er en klassisk str. 38 uten store problemområder kan man jo gå i alt, og hvis man har problemområder så får man kle seg rundt dem. Jeg har nettopp prøvd noen kjoler fra Zara i M som jeg ikke fikk over brystet (har små pupper, men den var for smal rundt ribbeina), men jeg bruker str. 27 i skinnyjeans.

[Maestro]

Jeg er 178 cm, store hofter, smaal midje og smale skuldrer. Jeg bruker 28(29)/34 i bukser, 38 i overdeler. Og 38 for meg er medium.

[AnonymBruker]

strl 38 er veldig ofte medium i de store kleskjedene, bruker strl 36/38 i overdeler, men vil ikke si jeg er feit fordi. Syns du ordlegger deg feil TS, du får det til å høres ut som om at 38/40 er veldig stort! anbefaler deg og gå i en klesbutikk hvor du får skikkelig god hjelp, de vet som oftes hva som kan passe deg da mener jeg ikke kjeder som Vero Moda, H&M, Vila, Cubus osv! men heller Floyd, sorbet, freequent osv

[Minya]

Du hoppet over 40.. (og 44 for den saks skyld)

Hoppet aldeles ikke over noe som helst, jeg har skrevet 38-42 i betydningen 38 TIL 42, altså et spenn over tre størrelser.

På samme måte som strømpebukser gjerne er i str 36-40.

Endret 6. juni 2012 av Minya

[Gjest Nyyx]

Jeg er jo strl 40/42 og jeg føler meg ikke stor. Jeg har en fin og veltrent kropp, men den "kan" ikke være en strl 36. Da kan jeg ikke spise noe jeg har lyst på. Jeg har vippet mellom 38/40/42 hele livet, men det bekymrer meg ikke.

Treningsmengde varierer størrelsen min.

Men ja, syntes utvalget av klær er veldig tilpasset til de som har litt mindre former ja, og er veldig slanke. Jeg kan ikke bruke skinny jeans med lavt liv. Det ser ... helt jævlig ut.