AnonymBruker Skrevet 1. juni 2012 #1 Skrevet 1. juni 2012 Så lenge jeg kan huske har pappa vært borte. Han flyttet til Singapore for 5 år siden og kommer hjem en eller to ganger i året. Jeg er og har alltid vært en "pappa jente", det er han jeg har mest tilfelles med. I år lovet han meg at han skulle komme hjem for godt. Han dro igjen etter 1 uke. Dette har ikke bare ødelagt mitt egen selvfølelse, men også ført til at jeg er livredd for å knytte meg til mennesker. Jeg har så lyst til å fortelle han hvor mye dette faktisk sårer meg, men aner ikke hvordan jeg skal ordlegge meg....
Gjest Nuppdupp Skrevet 1. juni 2012 #2 Skrevet 1. juni 2012 Hvor gammel er du? Vet du hvorfor han dro så fort igjen?
AnonymBruker Skrevet 1. juni 2012 #3 Skrevet 1. juni 2012 Hvor gammel er du? Vet du hvorfor han dro så fort igjen? Jeg er 18 år. Fordi han fikk ett nytt jobbtilbud der, trodde han endelig hadde tenkt til å være sammen med meg..
Gjest Eline:) Skrevet 1. juni 2012 #4 Skrevet 1. juni 2012 (endret) Hei! Jeg har også en far som var en del borte, men bare i korte perioder. Hjalp faktisk å si at jeg savnet han. Pappa ble faktisk overrasket! Endret 2. juni 2012 av Eline:)
AnonymBruker Skrevet 2. juni 2012 #5 Skrevet 2. juni 2012 Kan du ikke bli med ham til Singapore og studere der? 1
Gjest pappajente Skrevet 2. juni 2012 #6 Skrevet 2. juni 2012 Skjønner deg godt. Jeg savnet pappaen min helt til jeg var voksen og han døde. Han skjønte det aldri selv om jeg sa det.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå