Hva er galt med å være leieboer hele livet?

[sølepytt]

Jeg er 35 år, uten barn, og har ingen planer eller ønsker om barn. Singel. Trives i små rom. Er fornøyd med små krypinn. Det som krever mest plass er faktisk klærne mine. Akkurat nå bor jeg på 7 kvadrat, og det er for lite, fordi jeg ikke har plass til klærne mine. Men 10-15 kvadrat er nok for meg. Har ikke bil eller sertifikat. Jeg føler det er så mye snakk om å komme seg inn på boligmarkedet, og føler det nærmest som en plikt. Jeg opplever det bare som stress og mas. Jeg liker friheten ved å leie. Synes nesten det er en luksus å leie, og slippe arbeidet og utgiftene med å skaffe og selge bolig, og ikke minst lånet og forpliktelsene. Dessuten har jeg svært liten kunnskap om økonomi, og vil ha det enklest mulig. Man er friere som leieboer. Er jeg rar eller sær som føler det sånn? Er jeg en bohem (uten å vite det?)

Men jeg føler at folk mener jeg er for gammel til å leie, og er redd de stusser når jeg kommer på visning. Er redd de tror jeg er narkoman eller noe sånt, siden jeg leier når jeg er 35. Føler liksom jeg er rar og burde skjerpe meg. Er det en borgerplikt å ønske seg inn på boligmarkedet?

[Alice123]

Jeg tror det er en borgerplikt å ønske seg ut på boligmarkedet. Det er i hvertfall noe vi alle "skal gjøre".

Nei, det er ikke noe galt i å leie hele livet. I mange land er det slik folk gjør det.

Jeg kjenner mange i 30-årene som leier, de bor i Oslo.

[AnonymBruker]

7 kvadrat?? Får man plass til stort mer enn en seng på 7 kvadrat?

Husker jeg hadde ei studievenninne som bodde på 14 kvadrat (inkl bad og kjøkkenkrok) og det var nesten klaustrofobisk lite.

Det er mye "dill" med å eie bolig, og man får også variable utgifter som en som leier ikke har, men i det lange løp tjener man på det. Tenk bare på skattefordelene, pluss at du en dag vil ha nedbetalt bolig. Men dersom du trives med å leie, så er det ingenting i veien for å fortsette med det.

[Gjest mjaow]

Jeg ser ikke noe galt i å være leieboer hele livet.

Det eneste som betyr noe er at du trivest med å bo der.

[MaiTai]

Det er kanskje det siste tabuet.

Neida, du argumenterer jo godt for at du trives å bo sånn, alle trenger jo ikke å ha det helt likt. Norge er et av de landene i verden at så mange eier i forhold til å leie. Det er uvanlig mange steder. Som i store byer.

Jeg hater å leie, føler jeg aldri er helt hjemme om du skjønner, så jeg er glad jeg har kommet meg inn på eie-markedet.

Det er vel helt klart mest økonomisk på lang sikt å eie, men om du ønsker friheten med å flytte rundt er det kanskje bedre å leie.

7 kvm er jo sinnsykt lite, skjønner ikke hvordan du har plass, deler du bad og kjøkken med noen?

[AnonymBruker]

7 kvadrat er veldig lite, men trives du med det, er det vel helt i orden. Og hvis du vil leie bolig er det ditt valg som ingen andre har noe med.

[kråkefjas]

Det er da ikke noe galt i det. Det viser bare at du ikke er så kløktig økonomisk

[sølepytt]

Nå er jeg riktignok nav-klient på det nåværende tidspukt (AAP) Får vel ca, 9000 i måneden. På grunn av en revmatisk lidelse, så defor bor jeg så knøttlite (Det er milig det er 7,5 kvadrat, husker ikke) Jeg har ikke klaustrofobi, heller kanskje en smule av det motsatte, agoraforbi eller hva det heter, siden jeg misliker store rom. Og nå deler jeg kjøkken og to bad med hele 8 andre, kun studenter, og både de og husverten synes det er rart at jeg bor her siden jeg er så voksen. Derfor skal jeg flytte nå.

Men saken er, at om jeg hadde hatt full jobb og hatt normal inntekt, noe jeg kanskje får i fremtiden, så ønsker jeg fortsatt å leie. Det er jo upraktisk for meg å bo på landet siden jeg ikke har sertifikat, og ikke har råd til å skaffe meg det, så derfor blir det smått og sentalt som passer for meg.

Satte pris på kommentaren om at det kanskje er vårt siste tabu:) På samme måte at det å ikke ønske seg barn også har vært tabu, føler jeg.

Og så føler jeg meg jo litt skyldig i å "ta" fra studentene de billigste hyblene, for de er det jo stor rift om allerede.

Men dette med sykdommen min er egentlig uvesentlig. Jeg hadde ønsket å leie uansett.

Endret 1. juni 2012 av sølepytt

[Gjest Katten.]

For min del handler det om å, etter hvert, skape et trygt hjem for familien min. Hvor vi bestemmer alt, hvor jeg vet vi kan bo så lenge vi vil.

Dessuten er eiendom aldri feil å investere penger i.

[Arlea]

Eiendom er jo utvilsomt ikke det verste man kan ha i bakhånd, men jeg er enig i at det "hypes" veldig opp for tiden. Jeg har selv venner som er studenter som har løpt og kjøpt fordi det skrytes opp i media hvor viktig det er å komme seg inn på boligmarkedet. Det har jo gått bra for de fleste, men har også sett folk som har slitt med uforutsette utgifter og verditap på bolig da en leilighet måtte selges raskt. Og for all del, det er mange fordeler med å eie egen bolig, men man må jo se det an ift. livsstil også. Helst bør man jo ha økonomi til å takle evt. renteoppganger uten at man må skjære inn til benet, og det er også en fordel å vite at man virkelig ønsker å bo der, så slipper man å risikere å selge med tap.

Jeg leier nå og synes det passer seg til livsstilen min i forhold til at jeg synes det er relativt fleksibelt. Dersom jeg ønsker å flytte, så slipper jeg å styre med å selge først, og ettersom jeg er heldig, har jeg i nåværende situasjon såppas billige boutgifter at jeg har råd til å spare.

Så klart ser jeg jo hvorfor det i teorien lønner seg skattemessig osv. Men hvorvidt det er hensiktsmessig å kjøpe bolig kommer i grunn an på livssituasjonen. Det er mange ulemper med leiemarkedet, men det er også mange som sitter fint i det gjennom å leie, og da ser jeg ikke poenget med å kjøpe bare fordi man "må".

[sølepytt]

Jeg føler at det handler om prestisje og om det å bli voksen. Være vellykket, nærmest. Men vinninga kan gå opp i spinninga ved å kjøpe. Jeg ser i allefall fram til at jeg en dag kan slippe å konkurrere med studenter om hybler, men kan få leie en helt grei leilighet, og heller konkurrere med andre voksne leietakere. Og hvis jeg møter en mann, så kan vi jo vurdere å kjøpe noe sammen. Kan man også bli for gammel for å komme seg inn på boligmarkedet, forresten? Kan det være noe med at "Ja nå har jeg leid hele livet lenge, og er kanskje 50 år, så nå er det ikke lønnsomt for meg å invistere i bolig lenger. Toget har gått. Det er jo mange eldre som selger boligen og blir leietakere igjen, for å ha mindre å forholde seg til (hagestell, vedlikehold ect)

[AnonymBruker]

Men vinninga kan gå opp i spinninga ved å kjøpe.

Det "KAN". Men ved å leie et du garatert at den gjør det.

[Tabris]

Det som er negativt med å leie over lenger tid, er at man kaster penger ut av vinduet. Når man eier en bolig, så har man gjort en investering, og å betale ned på eget huslån er en form for sparing. Man sitter på eiendom som - i de fleste tilfeller - øker i verdi. Når man leier, så får man ingenting igjen for det man betaler i måneden. Etter å ha betalt leie i ti år, så har du fortsatt ingen verdiopptjening. Etter å ha betalt på et boliglån i ti år, så kan du sitte igjen med en ren egenkapital på flere hundre tusen kroner etter å ha solgt leiligheten.

Det er også en sikkerhet med å eie, siden man ikke lever på andres nåde.

Endret 1. juni 2012 av Tabris

[sølepytt]

Det som er negativt med å leie over lenger tid, er at man kaster penger ut av vinduet. Når man eier en bolig, så har man gjort en investering, og å betale ned på eget huslån er en form for sparing. Man sitter på eiendom som - i de fleste tilfeller - øker i verdi. Når man leier, så får man ingenting igjen for det man betaler i måneden. Etter å ha betalt leie i ti år, så har du fortsatt ingen verdiopptjening. Etter å ha betalt på et boliglån i ti år, så kan du sitte igjen med en ren egenkapital på flere hundre tusen kroner etter å ha solgt leiligheten.

Det er også en sikkerhet med å leie, siden man ikke lever på andres nåde.

Du skriver: "Det er også en sikkerhet med å LEIE, siden man ikke lever på andres nåde." Du mener vel her å EIE?

Uansett synes jeg det er fint med en nyansert debatt om dette.

[Tabris]

Beklager, dårlig leif. Er rettet nå.

[AnonymBruker]

Eh, det skal ganske godt til for at vinninga skal gå opp i spinninga. En gammel bekjent av min bestemor måtte nylig selge leilighet og flytte inn i omsorgsbolig. Han hadde bodd i den leiligheten i godt over 40 år, så det var jo litt vedmodig, men han fikk UTROLIG mye for det. Greit, nå skrev du bare "kan", men det skal mye til.

La oss si at vi får et boligkrakk, og prisene stuper veldig. So what? Prisen vil stige igjen, så om et par år igjen er bolingen like mye verdt som den var i utgangspunktet. Jeg gir egentlig blaffen i om min ikke har steget til så mye over det jeg kjøpte den for, det er ikke det som er det viktigste. For all del, det er fint å se at verdien stiger til faktisk over det man kjøpte det for, det er det, men er ikke poenget at man har et sted å bo, som er ens eget?

Det vil droppe, det har det gjort før, men det vil også stige til opprinnelig verdi før eller siden, og hvem vet, det er ikke sikkert at det vil bli noen enorme "crack" i min levetid (jeg er 30). Folk som kjøper bolig og tenker kun verdistigning over tid er idioter spør du meg, burde ikke poenget være å ha et sted å bo, HVOR MAN SELV BESTEMMER?

Nei, leiemarkedet er så uforutsigbart, og man ender opp med å flytte MYE iløpet av sitt liv. Du burde virkelig revurdere dine holdninger ts, for over tid så vil den flyttingen bli slitsom. Du kan være heldige å få folk som er villig til å la deg leie over lenger tid, hører stadig om folk som setter opp 3 års kontrakter på leie osv. Men familier flytter, folk dør osv, man må fortsatt belage seg på å flytte ekstremt mye.

Når du får deg en jobb, klarer å spare opp litt ek så ville jeg investert i bolig. Det trenger ikke å være gigantisk, hvis du ikke har ek nok, poenget er å ha et kryppin hvor DU bestemmer, så lenge du betaler lån (og evt. fellesgjeld). Jeg trives veldig godt i MIN leilighet 45 kvm , og det er så fint å si det "Jeg stikker hjem til MIN leilighet", "Dette er MIN leilighet" osv.

Med deg kommer til å bli "Ja, nå skal jeg flytte igjen" "Stikker du over en tur, men du, jeg bor nå i _sett inn addresse/sted" osv. det blir slitsomt i lengden.

Men det er nå min mening.

[O'hara]

Om man liker friheten til å kunne flyttte hvor som helst, så er det mer fornuftig å leie kontra å eie.

I Norge er det blitt en "selvfølge" at alle skal eie eget hus, det er ikke like vanlig i mange andre land. Mener at de fleste i f.eks Danmark bare leier.

Skal man eie egen bolig så bør man bo der over lengre tid, for kjøp og salg over korte tidsperioder lønner seg sjelden.

Selv liker jeg friheten med å leie, og det å slippe stell med hus og hage er faktisk veldig befriende.

Men nei, man har ikke muligheten til å få med seg en verdistigning og en eventuell fortjeneste.

[Gjest Bobler]

Har du noen gang tenkt på hvor mye penger du faktisk kaster bort? Hvis du eier, så får du ihvertfall noe igjen for det når du evt selger.

La oss si at du betaler 4000kr i mnd i snitt for å leie. Det er 48.000kr på et år. Hvis du leier i 30år blir det 1.440 000. Altså nesten en og en halv MILLION kroner som du gir til noen andre..

[Freudian Flip]

Det handler jo om at man vil sitte igjen med noe i fremtiden. Men mindre du har veldig lav husleie og er flink til å spare selv, så er jo boligkjøp den absolutt beste måten å spare på. Selv om man betaler en del i rente på et høyt lån, så betaler man som regel myyye mindre til banken enn til en utleier.

[Gjest Raggy]

Leieprisene er ofte såpass høye at jeg ser ingen grunn til å leie visst man ikke må. Hadde det vært billigere å leie så hadde det vært noe annet.

Det å eie gir både trygghet og ikke minst tildels økonomisk frihet en gang i fremtiden.

Ved å eie bolig så tenker jeg at det blir lettere for meg å nyte livet den dagen jeg blir en gammel dame:) da skal kronene brukes på pils, rullings og god mat haha, det er ihvertfall det jeg tenker pr i dag:p