"Hjelp Jeg må ta Norskeksamen!"

[Jane F.]

Jeg skal melde meg opp som privatist til høsten. Jeg må da opp i alle tre norskeksamene for å få generell studiekompetanse.

Jeg er derfor ute etter hvordan jeg skal begynne. Jeg har kommet så langt at jeg har snakket med rådgiveren(som også er norsk lærer)der jeg gikk på vgs for fire år siden. Der fikk jeg masse hjelp men problemet mitt er at når jeg får for mye å velge mellom så vet jeg ikke hvor jeg skal gjøre av meg.

Av rådgiveren fikk jeg en kort gjennomgang av kompetansemålene og et forslag til leseliste. Jeg vet jeg må ha en fordypningsoppgave men vet enda ikke om hva men det kommer vel av seg selv når jeg begynner å bearbeide stoffet.

Jeg har funnet bøkene jeg hadde da jeg gikk vgs. De er vel litt utdaterte men mye er jo fortsatt aktuelt. Har 3.års boka for kunnskapsløftet og kommer nok til å lese den fra perm til perm. For å få et bilde hvordan kunnskapsløftet er i forhold til R94.

Men hvor skal jeg begynne? Er det noen der ute som har lest til eksamen i norsk og har noen tips og triks på lager?

Tar gjerne imot linker til gode oversikter over alt fra sjangerlære og språkutvikling til litterære perioder.

Det beste/enkleste hadde jo vært om jeg kunne fått tilgang på min gamle its-learning konto. For der lå det MYE bra. Hadde fenomenal lærer i Norsk de 2 første årene på vgs og der lå det korte oversikter over alle emner vi var borti pluss mye mer. Skulle ønske det var prosedyre å printe ut alt for hvert år. Men inn dit kommer jeg vel ikke. Skal ta en telefon til skolen over helgen for å høre, bare for å være sikker.

all hjelp tas i mot med takk

Endret 4. juni 2012 av Jane F.

[Strixvaria]

Jeg gikk ut av 3. klasse vgs i fjor, og hadde eksamen i norsk skriftlig, nynorsk skriftlig og norsk muntlig :happy:

Dersom du skal opp i nynorsk er et generelt tips å terpe grammatikk (selv om det er veldig kjedelig), og å skaffe deg en norsk-nynorsk ordbok hvis du ikke har det. Den gule er veldig ålreit, og du kan sikkert låne en fra biblioteket eller skolen hvis du spør. Ikke stol på rettingene som Word gjør, da de ofte er feilaktige (ikke oppdatert ift. gjeldende rettskrivingsregler).

Selv laget jeg meg tankekart som en del av puggingen, da jeg synes notater har en tendens til å bli veldig kjedelige og langtekkelige, og dersom man har lest stoffet kommer man på ting igjen dersom man bruker gode stikkord. Allikevel er det greit å ha noen notater, hvertfall i forhold til bildeanalyse og diktanalyse.

En liten "smørbrødliste":

* Bilde- og diktanalyse

Det kommer så å si alltid enten et bilde eller et dikt (eller begge deler) på eksamen i norsk og/eller nynorsk, så dette er greit å få med seg. Notatene bør gå på hvordan analysen skal skrives, og hvordan man skal tolke f.eks. fargene i bildet, lyssetting og lignende, eller hvordan diktet kan si noe om perioden det ble skrevet i, ulike rimtyper osv. Det kan være lurt å lage et dokument med et typisk bilde (f.eks. Brudeferden i Hardanger, som kan sies å være det mest typiske bildet vi har fra nasjonalromantikken) med en utfyllende analyse, slik at du har en mal å gå etter dersom en slik oppgave skulle dukke opp på din eksamen.

* Analyse og sammenligning av skjønnlitteratur

Det skjer også at man kan få utdrag fra kjente (og mer ukjente) skjønnlitterære verk, og at oppgaven går på å analysere de ulike tekstene, samt å knytte dem opp til et bestemt tema, eller vise hvordan de er typiske eller atypiske for sin samtid. Det kan f.eks. være 3 tekster som handler om kvinnekamp, hvor alle kan være fra 1970-tallet, eller noen (eller alle) kan være datert laaaangt tilbake, hvor alle er skrevet av det ene kjønnet, eller kanskje 2 av 3 tekster er skrevet av menn, hvor noen er kritiske til likestilling mens andre er sterkt feministiske, noen tekster er bastante mens andre er formulert slik at man må lete for å finne ut hva forfatteren egentlig vil frem til, og så videre.

* Historiske begivenheter

- Nynorskens historie - Ivar Aasen, Danmark-Norge etc.

Det kan lønne seg å ha med en historiebok på eksamen som oppslagsverk, da analyser av f.eks. dikt eller reklame (som også kan dukke opp) ofte har en referanse eller fem til en spesiell epoke eller historisk begivenhet.

- Krig (VKI og II), kvinnekamp osv.

Typiske temaer som kan komme opp på eksamen. Krigslitteratur, både i form av tekst og bilder, er en gjenganger. Det samme er kvinnekamp. Det kan være lurt å bla gjennom pensum med tanke på å se etter begivenheter/typiske trekk ved en epoke, og skrive notater rundt disse fenomenene.

- Epoker

Noter ned stikkord om de ulike epokene og deres undergrener, da dette er noe du garantert får bruk for. Det er typisk at oppgavene og litteraturen (i betydningen eksamensvedleggene) samles rundt en historisk epoke, f.eks. modernismen, opplysningstiden eller romantikken. Da er det greit å ha bakgrunninformasjon å fylle oppgaven med, også i forhold til å skulle analysere noe og sette det inn i et tidsperspektiv.

* Essay, kåseri, novelle og fortelling

Ofte får man 4-5 oppgaver å velge mellom på skriftlig eksamen i norsk og nynorsk, og essay, kåseri, novelle og fortelling pleier å dukke opp som et alternativ. Det kan være analyser, men det kan også være "skriv et kåseri om.." et eller annet. Derfor er det lurt å terpe på de ulike sjangrene, både ved å skrive dem selv, og ved å notere ned typiske trekk for de ulike sjangrene, slik at du kan bruke det i en analysesituasjon, men også slik at dersom du får i oppgave å skrive en av disse sjangrene selv, kan notatene brukes som pointers i skrivingen.

* Kortsvarsoppgave (NB!)

Det har blitt stadig vanligere at bokmålseksamen består av en kortsvarsoppgave og en langsvarsoppgave. Kortsvarsoppgaven pleier ikke å bestå av flere valgmuligheter, og er ofte av typen "skriv 250 ord". Trikset med disse oppgavene ligger i at det gitte temaet ofte er svært vidt, slik at man egentlig kunne skrevet side opp og ned om oppgaven, mens du bare skal skrive 250 ord. Dette er noe mange stryker på - på min skole var strykprosenten på 25 blant avgangselevene i norsk året før meg på grunn av en slik oppgave; de hadde enten "ikke fått med seg" eller "ikke tenkt så veldig over" at de kun skulle skrive 250 ord. Med andre ord er dette egentlig lureoppgaver, så vær nøye på å få så nært opptil 250 ord som mulig.

Det er det jeg kommer på akkurat nå, men du kan også få mange tips av å se på leselisten din. Pensum er ofte en svært god peker på hva du bør lese på, og hvordan du bør "angripe" puggingen.

Håper hvertfall noe av dette er til hjelp :happy:

[Kelsier]

Dersom du ikke har skrevet norskoppgaver på lenge ikke velg essay om du kan unngå det. Min norsklærer på vgs sa at det er den sjangeren flest stryker på, fordi den er mye med krevende enn den fremstår.

Du kommer ikke til å få i oppgave å skrive novelle eller fortelling. Det gir de omtrent aldri i tredjeklasse.

Analyse kommer helt sikkert til å være blant oppgavene, så det er det viktig å kunne litt om. Sats på analyse!

[Strixvaria]

Essayet er den sjangeren flest stryker på, fordi det er en hårfin balansegang mellom artikkel og kåseri. Selv ville jeg aldri valgt en essayoppgave, men jeg kjenner flere som sverget til denne sjangeren da vi gikk på videregående.

Du har rett i at det ikke er vanlig å få en oppgave hvor man må skrive novelle eller fortelling, men det betyr ikke at det er umulig. På samtlige eksamener fra 2009 og 2010 har det alltid forekommet minst én essayoppgave, mens våren 2011 var det ingen. De som da hadde trent seg opp i essayskriving (vi fikk beskjed om å holde oss til den sjangeren vi var best i) fikk dermed store problemer. Altså kan det gå motsatt vei også.

Oppgaver om tolkning og analyse kommer ALLTID, enten det handler om et dikt, et bilde, en artikkel eller en fortelling (evt. flere dikt, bilder, artikler eller fortellinger), så det er absolutt lurt å lære seg.

Du kan sjekke ut tidligere eksamensoppgaver her, så får du en pekepinn på hvordan oppgavene kan se ut. :happy:

[Porcelain]

Du har fullført vg1 og vg2 (studiespesialiserende)?

Jeg har ikke undervist i vg3 norsk , men jeg så blant annet at på årets hovedmålseksamen var oppgavene slik at jeg kunne gitt de til mine vg2-elever - alle oppgavene var basert på ting man lærer på vg1 og vg2. Jeg ser forøvrig at det også gjelder for sidemålseksamen, med et lite unntak.

Du har fått en grei liste tidligere , men du får en kort en her:

- Analyse av ulike sjangre. Husk sammensatte tekster!

- Hvordan skrive ulike sjangre - les mange eksempel, og prøv deg fram. NDLA er nokså ok på en del av disse.

- Litteraturhistorie - når var de sentrale periodene, hvilke samfunnsforhold utløste strømningene, og hva var sentralt.

- Retorikk - retorisk analyse dukker opp på nesten hver eneste eksamen.

Jeg vil anbefale deg å holde kontakten med rådgiveren du nå har hatt kontakt med. Spør om du kan få tilsendt alle tidligere eksamensoppgaver i både hovedmål og sidemål, og gjør disse. Muntlig eksamen vet jeg dessverre ikke så mye om, har aldri vært borti det.

[AnonymBruker]

Det skrives "norskeksamen". Stor bokstav er for egennavnt og i første ord av en ny setning.

Norsklærer og norsk lærer er to ulike ting (selv om mange er begge deler). Norsklærer er en lærer som underviser i norsk. Norsk lærer vil si en lærer som er norsk.

Norsk skrives med liten forbokstav med mindre det er første ord i en setning. Norsk er ikke et egennavn - her blander du nok sammen med ordet Norge, eller det at man skriver språk med stor forbokstav på engelsk.

[Jane F.]

Tusen takk for mange gode tips. Jeg har fått tak i eksamene fra 2010 som jeg har sett litt på. Men på skolen min klarte de ikke å oppdrive flere i papirform siden skolen er under omgjøring alt var helt kaos pga av arbeidet som gjøres.

Jeg har lastet ned eksamener fra nett også men der er de fleste vedleggene tatt bort. Får vel ta meg en tur på biblioteket når jeg kommer så langt.

Og til deg som påpekte at jeg har skrevet feil. Der er snakk om faget Norsk. Da et egennavn og stor bokstav tillatt. I overskriften har jeg rettet det slik at nå er alle ord med tre eller flere bokstaver med stor bokstav. Slik som det skulle være.

Endret 4. juni 2012 av Jane F.

[Porcelain]

Du finner en del av vedleggene f.eks på A-tekst, som de fleste biblioteker mest sannsynlig abonnerer på.

Endret 4. juni 2012 av Porcelain