Jeg vil så gjerne hjelpe lillebroren min før narkoen tar han!

[AnonymBruker]

Som overskriften sier så har jeg en lillebror på 21 som holder på å forsvinne fullstendig fra meg...

Vi har hatt en trøblete oppvekst med barnevern, omsorgsvikt og den værst tenkelige starten på livet. I en alder 12 og 14 ble flytta langt bort fra hverandre og har hatt veldig lite kontakt gjennom tiden.

Jeg i et fosterhjem og han i et annet, jeg har gjennom tiden hatt inntrykk av at alt har gått så bra med han med skole, jobb og fosterforeldre som stiller opp. Helt til han flytta ut og bety nye på folkehøgskole i Oslo og etter en stund ble kasta ut for å ha møtt opp "fjern" på skolen.

Han sliter med van vittig mye føleser på godt og vondt, mye av dette er sinne. Han er stadig i krangel og regel rett slåsskamp med kjæresten, han ser fryktelig sliten ut, blir tynnere og mer depressiv for hver gang jeg prater med han.

Nå har han endelig lagt alle kort på bordet og inrønmer at han har røyka "hasj" fast de siste 5 årene, han mottar sosial støtte og på under et år har han bytta jobb 3 ganger.

Jeg vil så gjerne hjelpe han ut av denne onde sirkelen, vi har absolutt ingen andre som kan stille opp og det gjør vondt langt inni hjerterota å se hvordan han er i ferd med å ødelegge seg selv.

Til tirsdag kommer han til meg, vi bort ca 3 timer unna hverandre og har ikke sett hverandre siden ifjor sommer.

Jeg gruer meg mer enn jeg gleder meg til å treffe han, jeg er jo ikke så mye eldre, heller ikke så ressurssterk!

Men jeg vil så gjerne han, noen som ar råd eller mening om hva jeg kan forvente meg av eventuelle abstinenser (han får selvfølgelig ikke ruse seg her), hvordan jeg kan hjelpe og hvordan jeg ikke ska ta det for mye innover meg for å kunne være sterk?

Dette her er virkelig vondt...

[AnonymBruker]

Håper noen kanskje har erfaring med lignende og vil dele eller har råd om andre steder jeg kan søke råd...

[AnonymBruker]

Hvis han skal være hos deg en stund uten å ruse seg, så vil han nok bli mektig irritabel og gretten. Det er sånn kroppen reagerer, så prøv å ikke ta deg for nær av det. Når han kommer til deg kan du legge opp til at du og han får alenetid, hvor dere begge klarer å slappe av så mye som mulig så dere kan prate om problemene. Hvis han nekter å ta imot hjelp er det ikke så mye du kan gjøre, men hvis han vil ha hjelp så kan du jo hjelpe han å oppsøke psykolog.

Har man først kommet seg inn i "feil miljø" så er det vanskelig å komme seg ut, med tanke på venner osv. Så han trenger nok all den støtten han kan få, oppmuntring og noen å prate med.

[Middag]

Om han bare har brukt hasj, så gir ikke det alvorlige abstinenser hos de fleste.. Om han har røykt med tobbakk, så vil nok nikotinen gi værre abstinenser, men dette varierer litt.

Det er ikke altid det lureste å møte en bror som har problemer med strenge regler om at han ikke får lov til ditt og datt mens han bor hos deg.. Om du skal "plage" han med hans problemer så er det lettere for ham å dra en annen plass å røyke seg stein..

Av det pittelille du skriver om ham så hvirker det som om han bruker hasjen for å få ett pusterom fra livets problemer, om du skal representere enda mer problemer for ham, i form av å gni inn i hodet hans at han må sjerpe seg, slutte å røyke, få seg jobb, etc.. så kan det fort virke mot sin hensikt. Han vet sansynligvis alt dette fra før av..

Endret 1. juni 2012 av Middag

[AnonymBruker]

Takk for svar

Ska huske på det dere skriver, ska heller lytte og ikke være ute med pekefingeren mens han er her.

[Gjest Gjest]

Det handler ikke om å være ute med pekefingeren, men og bry seg. For at det skal skje en forandring må han ville det selv, en kan gjerne være pårdiver og realitetsforklare litt.

Han sliter med indre følelsesliv, til det trengs det hjelp til og sortere ut følelser. Det samme gjelder hasj røykingen, det sløver ned hjernen.

Ta han med på turer i skogen, bruk kroppen fysisk og snakk frem en løsning.

[AnonymBruker]

Gjør noe sammen, f.eks gå en tur. Da er det mye lettere å snakke. Stemningne blir fort trykket om man skal sitte i sofaen og snakke om alvorlige ting.

Ikke kom med pekefingeren, men vær forståelsesfull. Og ofte når noen som har store problemer innrømmer rusmisbruk, så er det som regel mer enn det de sier. Så ikke bli overrasket om det er mer enn hasj han bruker.

Hvis han ønsker hjelp så kan fastlegen være en start.