Blir sliten av sosial kontakt

[AnonymBruker]

Du er introvert. Akkurat som meg, og veldig mange andre. Vi blir utladd av sosiale ting, vi tenker veldig mye og synes det er masete med mye samtaler og sosial forventning. Vi trives godt alene eller med en , max 2 andre personer. Etter sosiale ting blir vi slitne og lade batteriene.

Det bør komme mer infomrasjon om at det er introvert ikke er unormalt...ekstrovert er normalt, introvert er normalt. Istedet får man høre at man kanskje har sosial angst eller psykiske problemer. Det er veldig synd!

Hilsen glad introvert

[Gjest padawan]

Etter å ha lest igjennom denne tråden skal jeg jammen si det gikk mange lys opp for meg. jeg har også slitt med mye av det samme som TS - jeg blir rett og slett sliten av for mye sosial omgang.

Tror jeg skal bestille meg The introvert advantage som ble anbefalt tidligere i tråden.

[smalls]

Jeg blir også veldig sliten av å være mye sosial. Jeg trenger mye alenetid og jeg trives godt i mitt eget selskap.

Men jeg liker også å ha folk rundt meg, men bare ikke for ofte. Det er litt sånn 50/50 for meg. Jeg liker å være sammen med venner og familie og jeg liker å være alene.

[Gjest WendyClear]

Denne er også interessant og oppløftende for oss introverte

Endret 3. juni 2012 av WendyClear

[AnonymBruker]

Jeg er også introvert - og lykkelig

Jeg har trivdes godt i mitt eget selskap fra (før) jeg var født, og er helt avhengig av å være for meg selv og "lade", både før og etter sosiale sammenkomster.

Jeg storkoser meg i mitt eget selskap. Klassisk scene:

Kollega: "Har du hatt ei fin helg?"

Jeg: "Ja, helt topp!"

Kollega: "Så bra, hva har du gjort da?"

Jeg: "Vært hjemme"

Kollega: "Åh, så hyggelig, har du hatt besøk da kanskje?"

Jeg: "Nei ikke noe besøk nei"

Kollega: "Åh..men hva har du gjort da?"

Jeg: "Bare kost meg"

Kollega: "Alene...?"

Jeg: "Alene ja"

Kollega: "Åh..(medfølende mine)...bare å ringe hvis du vil finne på noe en dag altså..jeg mener, hvis du kjeder deg eller er ensom eller noe..."

Jeg: "Det er hyggelig å høre, vi sees! "

Hehe

[AnonymBruker]

Synes mye som ble skrevet tidligere i tråden passet veldig godt på meg, men etter å ha søkt på introvert ble jeg litt usikker.

Er introvert det samme som innadvent? Føler at jeg er ganske normal i sosiale situasjoner, snakker godt med de fleste, blir gjerne med i samtaler, og er generelt glad og positiv. Det eneste 'problemet' er at jeg foretrekker å kun være med et par mennesker av gangen, blir sliten av for mye kontakt med andre mennesker, foretrekker som regel mitt eget selskap. Kan godt slappe av alene hver kveld i en uke eller to før jeg får noe lyst til å gå ut og møte venner..

[Gjest Yellow Taxi]

Synes mye som ble skrevet tidligere i tråden passet veldig godt på meg, men etter å ha søkt på introvert ble jeg litt usikker.

Er introvert det samme som innadvent? Føler at jeg er ganske normal i sosiale situasjoner, snakker godt med de fleste, blir gjerne med i samtaler, og er generelt glad og positiv. Det eneste 'problemet' er at jeg foretrekker å kun være med et par mennesker av gangen, blir sliten av for mye kontakt med andre mennesker, foretrekker som regel mitt eget selskap. Kan godt slappe av alene hver kveld i en uke eller to før jeg får noe lyst til å gå ut og møte venner..

Jeg velger å skille begrepene introvert/extrovert fra begrepene innadvendt/utadvent, rett og slett fordi folks forestillinger og daglig bruk av dem er forskjellige.

Introvert er slik du beskriver deg. Foretrekker å sosialisere med færr omgangen, gjerne over kortere tidsperioder og blir sliten av sosialisering. MEN det sier ingenting om man liker å sosialisere, eller trives i sosialt selskap. Det handler mest om energi og dermed også hvor mye man gjør det.

Innadvent forbinder de fleste med forskjellige grader av sjenanse. Alt fra litt sjenert til sosial angst. Også mennesker som missliker sosial kontakt. Altså ikke fordi de blir slitne, men bare fordi de ikke liker mennesker.

Selvom ikke dette skillet mellom innadvent og introvert er korrekt om man slår opp i en ordbok er det slik begrepene blir brukt og det kan være nyttig å vite om man skal beskrive seg selv til folk som ikke nødvendigivs vet så mye om personlighetspsykologi.

[AnonymBruker]

Jeg forbinder ikke innadvendt med introvert. Jeg er da glad i mennesker, og gode samtaler, men jeg blir bare sliten av for mye Jeg vil gjerne møtes og vil også gjerne bli kjent med nye mennesker, men det må alltid lades opp til, f.eks jeg hater uanmeldt besøk. Også når telefonen ringer kan jeg bli irritert fordi det ikke var avtalt og jeg lurer på hva personen vil...

Det er hyggelig å prate, men jeg liker å vite når jeg skal møte noen, selv om jeg fort kan spørre om vi ikke skal ta en pils etc på en lørdag. Det er også veldig ofte jeg føler noen personer suger mer energi enn andre.

Som introvert opplever jeg at jeg ofte, i en gruppe med folk, blir sittende og tenke for meg selv istedet for å være med på samtalen. Jeg kjenner det er ofte jeg ikke er så interessert, men ikke bare det, praten går over bordet, det er flere stemmer, overalt. Det er som om jeg "tuner inn" på meg selv og tenker på andre ting, akkurat som om hjernen min flykter. Jeg drar også tidligst fra lunchbordet, bare fordi jeg ikke orker å sitte der med all den praten.

...det er med andre ord veldig deilig å komme tilbake til kontoret der jeg kan jobbe for meg selv.

[Gjest padawan]

Tror jeg skal bestille meg The introvert advantage som ble anbefalt tidligere i tråden.

nå har jeg endelig fått ut fingeren med å bestille den.

[AnonymBruker]

Bestile den jeg og! Takk for bumpen padawan.

Anonym poster: 694c9a0b3c1b957cb9c3f5fa706a947d

[Gjest padawan]

Bare hyggelig.

[Gjest Kevlarsjäl]

Har ikke lest hele tråden, men ser at introvert personlighet er nevnt.

Jeg er også sånn, og det er perioder jeg blir raskere/mer sliten enn andre perioder. For meg hjelper det å presse meg selv ørlite grann. Hvis jeg er hos noen venner, og jeg blir sliten etter 3 timer, sier jeg ifra om at jeg har blitt litt sliten i hodet, slik at de er klar over det, men jeg drar ikke umiddelbart hjem. Jeg blir en halvtime til.

På den måten har jeg sakte men sikkert gått fra å bli sliten etter 2 timer, til å bli sliten etter 4. Øvelse gjør mester

Dessuten har jeg "asosial dag" innimellom, hvor det BARE er meg og katta. Telefon, chat og matbutikken og andre ærend går bra, men ingen sosial omgang. Da lader jeg opp batteriene Men blir det for mange slike dager på rad, blir jeg tussete og rar i sosiale sammenhenger, går liksom litt ut av trening.

[Gjest Kevlarsjäl]

Forresten har jeg også merket at noen mennesker er tyngre å være sosial med enn andre. Kverrulanter og rastløse mennesker er vanskelige å være rundt, fordi de krever "oppmerksomhet" hele tiden. Spesielt kverrulanter som aldri holder kjeft om filleting er vanskelig å sosialisere med for meg som er introvert. Jeg er kverrulant jeg og, men ikke hele tiden liksom..

Da foretrekker jeg rolige mennesker som bare kan le, smile og slappe av. De menneskene du kan nyte en stillhet med, lese et blad hos. Hos slike mennesker kan jeg være på besøk i nesten uendelig.

Kanskje like barn leker best, har du noen introverte venner du kan ligge på sofaen til og lese bok? Det er koselig å være alene sammen

[Gjest padawan]

Da foretrekker jeg rolige mennesker som bare kan le, smile og slappe av. De menneskene du kan nyte en stillhet med, lese et blad hos. Hos slike mennesker kan jeg være på besøk i nesten uendelig.

Kanskje like barn leker best, har du noen introverte venner du kan ligge på sofaen til og lese bok? Det er koselig å være alene sammen

Er det nå jeg skal komme med sitatet "True friendship is when silence between two persons is comfortable"?

Dessuten har jeg "asosial dag" innimellom, hvor det BARE er meg og katta. Telefon, chat og matbutikken og andre ærend går bra, men ingen sosial omgang. Da lader jeg opp batteriene Men blir det for mange slike dager på rad, blir jeg tussete og rar i sosiale sammenhenger, går liksom litt ut av trening.

asosiale dager er skikkelig digg.

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen i en god del av det du skriver. Etter at jeg leste om Høysensitive mennesker (HSP) så gikk det et lys opp for meg. Kanskje det er den kategorien du er i også? Det er ingen sykdom / feil, men rett og slett et personlighetstrekk. Du fanger opp følelser og stemninger rundt deg, blir gjerne oppfattet som litt sjenert, og er rett og slett en veldig følsom person. Jeg har lest endel bøker om temaet og tenkte "her kjenner jeg meg igjen". Hva tror du? På denne siden finnes info og en selvtest:

http://www.hsperson....estdegselv.html

Anonym poster: 1375773dd5678998b81e8fa51ee909e1

[Gjest padawan]

nå har jeg endelig fått ut fingeren med å bestille den.

i går dumpet den ned i postkassen min. Den er ikke så tykk så tror det skal gå ganske greit å komme seg igjennom.

[Missandei]

Jeg har visst at jeg er introvert en stund, men HSP begrepet har jeg ikke vært borti før. Men kjenner meg veldig godt igjen! Tok testen på siden det ble linket til, hadde man over 14 kryss var man HSP, jeg krysset av på 24...

Jeg synes det er veldig problematisk å ha det slik jeg har det. Det er så mye forventninger rundt det at man skal være sosial hele tiden, og jeg sliter ofte med dårlig samvittighet og til tider flauhet på grunn av lite sosialisering. Alle forholdene jeg tidligere har vært i har blitt kortvarige, da jeg enda ikke har opplevd en kjæreste som ikke trekker all energi ut av meg, selv om jeg har vært glad i og trivdes sammen med vedkommende. Godt mulig jeg forblir singel resten av livet, og egentlig kjenner jeg at det ikke gjør meg all verden. Det verste er nesten alle rundt som maser om hvorfor jeg ikke har fått meg kjæreste, nå begynner det å bli på tide, og prøver å sette meg opp med både den ene og den andre.

Jeg har en jobb som jeg er veldig glad i, men den innebærer en del kontakt med mennesker. Så når jeg kommer hjem etter jobb, er jeg egentlig tappet, og har fått min dose med sosialisering. Men føler det ikke er akseptert å sitte hjemme hver dag etter jobb (selv om jeg synes det er deilig, og absolutt ikke er ensom eller kjeder meg), så tvinger meg selv ut på ting med jevne mellomrom. Synes det er utrolig deilig om jeg har hatt noen dager på rad helt for meg selv, og jeg etter dette faktisk opplever at jeg har LYST til å gå ut og møte mennesker.

Hvordan takler dere andre introverte (og/eller HSP) menneskene rundt dere? Møter dere forståelse for at dere trenger mye tid alene? Sliter dere med dårlig samvittighet for å si nei til diverse sosiale sammenkomster?

[AnonymBruker]

Hvordan takler dere andre introverte (og/eller HSP) menneskene rundt dere? Møter dere forståelse for at dere trenger mye tid alene? Sliter dere med dårlig samvittighet for å si nei til diverse sosiale sammenkomster?

Det varierer. De som selv er introverte viser jo stor forståelse, mens ekstroverte nok sliter med å forstå.

Hadde ei ekstremt ekstrovert venninne som bare MÅTTE være sammen med andre mennesker hele tida. Hun forsto aldri mitt behov for å være alene, og dette førte til mange konflikter. Hennes behov og forventninger til sosialt liv sto i sterk kontrast til meg og mine behov, og hun kunne aldri akseptere at jeg trivdes i eget selskap. Det endte med at jeg trakk meg unna henne, for jeg ble helt utslitt av å være sammen med henne. Etter hvert ble jeg søkksliten bare jeg fikk mail av henne.

Jeg opplever det som om de fleste er ekstroverte, eller i hvertfall ikke like introverte som meg selv. Så jeg får ofte dårlig samvittighet eller føler meg litt sær når jeg trekker meg unna sosiale aktiviteter.

Jeg har kjempelyst til å reise bort alene en og annen langhelg. Bo på hotell, rusle i butikker, spise lunsj i parken osv. Jeg synes det er helt ok å ha masse mennesker rundt meg (som i storbyer) så lenge jeg ikke trenger å snakke med dem eller møte andre forventninger. Så lenge jeg får gå i mine egne tanker og følge mine egne innfall så stortrives jeg i storbyer. Mens det kan oppleves som slitsomt å gå rundt i en mindre by der mange kjenner meg. Jeg elsker å være "usynlig" i mengden, så storbyferie i Europa passer meg supert. Gjerne alene.

Heldigvis har jeg en mann som er introvert, så han forstår meg godt. Og mine nærmeste venner er enten veldig eller i hvertfall litt introverte, sånn at de også forstår behovet for alenetid. Men jeg sliter i store sosiale sammenkomster. Julebord, bryllup og andre selskapeligheter er pyton. Mange misforstår og tror jeg er ekstremt sjenert, men det er jeg ikke. Jeg kan snakke med omtrent hvem som helst om hva som helst i riktig setting. Jeg har ingen problemer med å se folk i øynene og stå for hvem jeg er. Men store sammenkomster gjør meg bare sliten og jeg passer rett og slett ikke inn.

CC

Anonym poster: 65896d13b83274b553b3b9ff532c9ccb

[Missandei]

Reise bort alene er herlig!! Jeg slapper godt av da, selv om, som du CC sier, at det er mye folk rundt en overalt. Jeg kjenner også på det at jeg er bortreist fra mas og kjas hjemmefra også, tror det bidrar til å senke skuldrene noen hakk.

[Gjest padawan]

Hadde ei ekstremt ekstrovert venninne som bare MÅTTE være sammen med andre mennesker hele tida. Hun forsto aldri mitt behov for å være alene, og dette førte til mange konflikter. Hennes behov og forventninger til sosialt liv sto i sterk kontrast til meg og mine behov, og hun kunne aldri akseptere at jeg trivdes i eget selskap. Det endte med at jeg trakk meg unna henne, for jeg ble helt utslitt av å være sammen med henne. Etter hvert ble jeg søkksliten bare jeg fikk mail av henne.

jeg "sliter" litt med det samme når det gjelder spesielt en kompis. Nå sees vi ikke oftere enn 1-2 ganger i måneden lenger men selv da blir jeg skikkelig sliten når vi først treffes.

Reise bort alene er herlig!! Jeg slapper godt av da, selv om, som du CC sier, at det er mye folk rundt en overalt. Jeg kjenner også på det at jeg er bortreist fra mas og kjas hjemmefra også, tror det bidrar til å senke skuldrene noen hakk.

jeg elsker også å reise bort alene. snart skal jeg på 3 ukers ferie alene til Storbritania og det blir digg.

Jeg har visst at jeg er introvert en stund, men HSP begrepet har jeg ikke vært borti før. Men kjenner meg veldig godt igjen! Tok testen på siden det ble linket til, hadde man over 14 kryss var man HSP, jeg krysset av på 24...

Jeg fikk 18 på den testen.

som nevnt tidligere i tråden tror jeg det er veldig viktig å sette grenser for seg selv slik at en slipper å "lade ut" seg selv.