Noen som går lektor i nordisk?

[AnonymBruker]

Hva innebærer faget det første året?

Jeg har forstått at man velger et tilleggsfag det andre året.

Hva innebærer faget det tredje året?

Føler du at nordisk er en "sær" linje?

Jeg går GLU- norsk, men trives ikke på høgskolen. Vurderer å bytte til lektor i nordisk, men har hørt så mye rart om den stuideretningen med tanke på studentmiljø osv.

Tar i mot alle tips!

[AnonymBruker]

Studieprogrammet er ulikt fra sted til sted, så hvor har du tenkt å søke deg inn? Jeg kan fortelle litt dersom det er UiB.

[AnonymBruker]

Jeg har vurdert NTNU

Men kan du ikke fortelle litt likevel? Da får jeg i hvertfall et inntrykk:) Det er vel noe likt?

[AnonymBruker]

Joda, det kan jeg godt!

Første semester består av ex.phil, ex.fac og pedagogikk. Altså nokså vanlige emner, med unntak av ped.

De to neste semestrene inneholder i størst grad emner fra årsstudiet i nordisk. Enkelte emner var reduserte, og vi hadde også 5-poengsfag i henholdsvis didaktikk og pedagogikk.

4-5 semester hadde vi frie studiepoeng. Da hadde vi i all hovedsak emner fra årsstudiet i faget (for min del engelsk), men også enkelte reduserte emner, og tilsvarende fagdidaktikk.

De videre årene hadde vi nordisk igjen, på høyere nivå. Også her enkelte reduserte emner for å gi rom til ped/didaktikk. (Det sjette semesteret var det rom for utveksling - men obs: dette var ikke alltid like enkelt å få til mtp. de små ped/didaktikk-emnene. Men det lar seg som regel ordnes.)

7. og 8. semester, dvs. fjerde studieår og første år på master, hadde vi også praksis på ungdomsskole og vgs (8 uker per semester). Den store ulempen med denne praksisen, var at den ofte falt sammen med undervisning i de andre nordisk-emnene vi tok. Ikke alltid like godt samarbeid mellom universitet og praksisskole - for å si det mildt!

Det siste året skrev vi masteroppgaven, og der var det heldigvis ingen ped/didaktikk-emner. Dvs. bare nordisk siste året!

Dette er oppbygningen på UiB - jeg tror ikke at ped/didaktikk-emnene er like integrerte på NTNU. Mulig du får de i større bolker. Dette gjør også f.eks. utveksling enklere.

Om nordisk er en sær linje? Ja, det kan man nok si. Du møter ikke mye forståelse av "utenforstående" for å ta en mastergrad i nordisk. "At du gidder!", "Evig arbeidsledighet!", "Herregud så kjedelig!", "Svadafag!" er utsagn du vil møte. Å gå linjen er derimot intet mindre enn fantastisk - dersom du interesserer deg for faget, selvsagt.

Nordisk er på de fleste utdanningsinstitusjoner et forholdsvis fagfelt. På årsstudiet er det imidlertid endel, men med engang du studerer videre, blir det færre studenter. Her på UiB må jeg si at jeg synes studentmiljøet er fantastisk - både med tanke på studenter imellom, men også mellom studenter og ansatte. Lite miljø = de fleste kjenner hverandre nokså godt. Og fordelen er jo at alle har en felles interesse: nordisk! Det er også store muligheter for å delta i ulike studentorganisasjoner - knyttet til nordisk, til lektorutdanningen eller til universitetet som sådan. Jo mer du engasjerer deg, jo mer moro får du (etter mitt syn).

Enkelte ulemper er det imidlertid med lektorutdanningen. Du får en del mindre rene nordiskfag, og det kan gjøre masteroppgaven vanskelig. (I hvert fall dersom du velger å skrive en ren språk- eller litteraturoppgave. Du kan selve skrive en mer didaktisk rettet oppgave). Dersom masteren bare er på 30 stp i Trondheim, vil nok det også kunne redusere sjansene dine for stipendiatstillinger, dersom det er en vei du ønsker å gå. Lektorutdanningen har imidlertid fått bedre omdømme i det siste, så man skal aldri si aldri.

En annen vei du kan gå, dersom du har kommet et stykke på vei på høgskolen, er å fullføre den, for så å ta master i nordisk på universitetet etterpå. Jeg kjenner flere som har gjort dette - med godt resultat.

Nordisk er et flott studie, og norsklærere skal det jo bli en mangel på, sies det, så det er en vei jeg anbefaler. Dette ble kanskje litt rotete, men bare spør dersom du lurer på noe mer. Lykke til med valget

[AnonymBruker]

- Og beklager alle skrivefeilene! Bær over med meg

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar!

Jeg har fått inntrykk av at nordisk er veldig annerledes enn GLU. På GLU har vi veldig mye didaktikk. På nordisk er det vel mer fagrettet?

[Gjest Kaxxy]

Jeg er ikke ute etter å kapre tråden, men jeg lurer også på noe vedgående dette! Jeg har alltid hatt lyst til å bli lærer i norsk, og kanskje lektor senere. Kan jeg da gå her: http://uin.no/studietilbud/bachelorstudier/Pages/default.aspx og senere ta to år videre et annet sted? Siden den er bare 3 år. Og må man velge flere språk enn kun ett?

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar!

Jeg har fått inntrykk av at nordisk er veldig annerledes enn GLU. På GLU har vi veldig mye didaktikk. På nordisk er det vel mer fagrettet?

Nå vet jeg ikke helt hvordan det er på høgskolen, men nordiskemnene på universitetet er i hvert fall helt uten didaktikk. I løpet av fem år, har man bare 20 stp (tror jeg) med norsdidaktikk. Tilsammen har man 60 stp didaktikk og pedagogikk, noe som tilsier at man har langt flere stp i rene fagemner.

Ellers er det en større sammenheng mellom fagets innhold og læreplanen på høgskolen enn det er på universitetet (f.eks. multimodale tekster har jeg aldri hatt noe om) - men det er jo ikke alltid en ulempe; det avhenger litt av ditt personlige syn på læreplanens innhold.

Når du tar nordisk på universitetet, har du både språk og litteratur på 100-nivå (dvs. årsstudiumnivå). Deretter kan du velge å spesialisere deg på enten språk eller litteratur, eller du kan velge å ta emner i begge retninger. (Dette er riktignok en sannhet med modifikasjoner når det kommer til lektorutdanning, da du på 200-nivå, dvs. bachelornivå, må velge ett språklig og ett litterært emne. Her er det imidlertid rom for å søke om å gjøre det annerledes).