Barn og jobb

[Gjest Anonymous]

Apropos debatten om utslitte kvinner som går i Aftenposten om dagen. Noen som har erfaring med å bli "sjaltet" ut i første runde av en ansettelsesprosess om man har små barn? Jeg mener da eksempelvis at arbeidsgiver eksplisitt sier at det er "negativt" at man har barn ettersom naturlig medfører at man er mindre fleksibel mht arbeidstid/overtid.

Det blir da direkte antydet at du vil ikke vil bli vurdert på samme linje som andre tilsvarende kandidater uten barn.....

Spørsmålet kan jo melde seg om dette er vanlig.... er samfunnet innrettet slik at det yrkesmessig kan bli vanskelig å kombinere karriere og barn?

Noen som har erfaringer/synspunkter på dette?

[Ingeborg]

Det er faktisk i strid med likestillingsloven å forskjellsbehandle kvinner og menn i arbeidslivet forskjellig på grunn av forsørger- og oppdrageransvar for små barn. Dette er noe likestillingsombudet jobber veldig mye med. Likefullt forekommer det nok, noe jeg synes er utrolig beklagelig. For det kvinner (eller menn som tar sin del av arbeidet med små barn!) eventuelt gir opp av fleksibilitet og muligheter til å jobbe overtid etc., tar de gjerne igjen i kreativitet og innspill som sjefen ikke vil få hvis han fyller alle jobbene med overarbeidede menn.

(Og ja, jeg setter ting litt på spissen... )

[Gjest Anonymous]

Takk for svar, Ingeborg.

Nå må det faktisk nevnes at en del menn etterhvert også har 50-100 % ansvar for barn.

Så det må i så fall bli snakk om en forskjellsbehandling mellom mennesker med og uten barn - og så vidt jeg har forstått er dette fult lovlig(?)

Jeg synes som enkeltperson dette er beklagelig nok, men samfunnsmessig er dette nok et langt større problem.

Så lenge slike forhold finnes kan man ikke forvente at det realistisk går å kombinere 2 foreldre i arbeid og fler barnefødsler.

Barn er en gave i seg selv, men jeg har nok hatt litt for store illusjoner om muligheten for å kombinere barneomsorg og karriere.

[Fru Fomle]

Som Ingeborg sier så er det ikke lovlig å bruke det argumentet i en ansettelses-prosess. Men det er jo lett og finne andre grunner for å "skjule" en slik grunn..

Min egen erfaring er at små barn ikke er en hindring for å få jobb. Jeg fikk mitt første barn da jeg studerte, og for meg har det virket positivt inn at jeg fortsatte studiene selv om jeg ble mor. Men jeg tror ikke jeg er så veldig representativ heller, i og med at jeg var relativt ung (23 år). Tror det slår mer ut hvis du er 30+, gift og ikke har barn ennå.

[Gjest Anonymous]

Høres ut som arbeidsgvier i dette tilfellet er svært lite fleksibel og "gammeldags" i tankegangen..

[Gjest Brunhilde]

En eneste gang har jeg opplevd at det å ha barn, ikke minst å være alene med det barnet, var negativt. Opplevde dette på 2. gangs interview, det verste er at de to som interviewet var kvinner selv...

Trakk søknaden med en gang den seansen var over, kunne ikke tenke meg å jobbe et slikt sted.

Der jeg er nå tror jeg det er mer positivt...der er vi flere enslige forsørgere.